Jeg vet ikke om ordet fascinert dekker poenget mitt, men det føles i så fall veldig fascinerende det jeg nå har vært vitne til. Dere vet at jeg er ei jente som gjerne står opp klokken halv seks-halv syv for å trene, eller for å gjøre lekser før jobb. Eller, halv syv-syv er vel innafor hvis det er snakk om lekser. Jeg står ikke opp halv seks for å gjøre lekser… Det skjer bare ikke. Men poenget mitt er at jeg i dag våknet av meg selv når klokken var halv elleve. Jeg har sovet 10,5 time i natt. Det er helt sykt.
Torsdag og fredag i uka som var, sov jeg til halv ti. I og med at jeg var syk, kunne jeg ikke trene, og jeg var ikke i form til å studere. Men på jobb skulle jeg…. Ikke så smart, men sånn er det når jeg ikke synes det er kult å svikte arbeidsplassen med at jeg er syk. Det er menneskelig men jeg er ikke flink til å være syk.
Så ja, veldig fascinerende at jeg greier å sove så lenge. Kroppen er sykt sliten og syk, det er det ingen tvil om. Da er grønn te med sitrondråper midt i blinken.
Sponset innlegg
I og med at jeg går på penicillin nå, så går det mye i yoghurt. NOKA muslie skal egentlig blandes med melk, men nå bruker jeg naturell yoghurt. Det fungerer veldig bra. Smaker som Piano Yoghurt fra Tine.
Samtidig så er det friskt og godt også, så da er det lettere å få i seg mat. Matlysten har kommet seg litt, men den er langt ifra der den bruker å være. Jeg er vant med å spise 6 måltider hver eneste dag. Og nå er det omtrent halvparten, men jeg prøver å få i meg små mellommåltider fra NOKA, og smoothies som jeg lager selv med det jeg finner av ingredienser. Det er begrenset hvor mye jeg orker å gjøre nå så da er det viktig med kjappe og gode løsninger.
Så langt ser det dårlig ut for at jeg blir frisk til imorgen, men jeg lever fortsatt i trua.
Håper dere holder dere friske og raske. God påske.
Her snakker jeg ikke meg selv opp, men mer som veldig ned. Jeg har hatt sykedag ifra jobb i dag, og jeg klapper meg faktisk på skulderen for det. Grunnen er enkel, og det er at jeg har vært syk siden onsdag men greide først å være hjemme i dag. Jeg hater å svikte kunder og salongen, men i dag måtte jeg ringe sjefen å si at jeg måtte holde sengen.
Dersom dere synes jeg ser sliten ut på bildet her, så kan dere tenke dere til hvordan jeg ser ut nå. Haha -ikke pent.
Så ja, like a witch vil jeg si. Bildet er jo tragisk, men det viser nesten hvordan jeg ser ut nå. Bildet skulle jo aldri ha kommet ut i dagslys men det passet fint til dette innlegget der det absolutt ikke handler om skjønnhet.
Ønsker dere alle en flott lørdagskveld, så skal jeg bli frisk i mellomtiden.
Klokka har akkurat passert 21.00 og jeg kom hjem ifra jobb for en times tid siden. Jeg føler meg kjempe trøtt og sliten, så jeg tror like så greit at jeg legger meg. Jeg synes det er viktig med masse søvn og det å slappe av nå som jeg er så syk som jeg er. Jeg har knapt spist i dag fordi jeg eier ikke matlyst, men jeg lagde meg en skikkelig god middag så jeg skulle være sikker på at jeg fikk i meg rikelig med mat så jeg får en god natt søvn.
Det verste jeg vet er å legge meg sulten. Da sliter jeg med å sove da.
Jeg har ikke orket å sett noe på lekser og tanken om trening har ikke slått meg i det hele tatt. Jeg er i grunn ikke i form til å jobbe heller, men jeg har ikke samvittighet til å skuffe kundene mine ved å si at jeg ikke kan ordne de på håret før påske. Hjertet mitt er såpass stort for de. Litt klisjé, men jeg setter oppriktig stor pris på alle fastkundene som jeg har. De er jo med på å sørge for at jeg får pålegg på brødskiven, så det skulle bare mangle å sette pris på at de velger å komme til akkurat meg.
Nå skal jeg pusse tennene, rense ansiktet og smøre det så inn i fuktighetskrem. Nesa mi er så sår etter all den snytingen så det brenner skikkelig når jeg vasker ansiktet. Også krem etterpå…. Ja, det er vondt. Men smerte er godt. I så fall så går det over etter hvert.
Jeg skulle nesten hatt diplom i går. En såkalt nyse-diplom.
Under prøven i går nøs sikkert 70- 75 ganger på de fem timene. I så fall hvis vi regner med at jeg nøs 3-5 ganger pr. kvarter. Og satt der i fem timer. Det er jammen meg mye det. Etter tre timer måtte jeg bare si høyt, beklager folkens. Hele klassen så på meg og lo. Jeg fikk i så fall letta stemningen litt og ikke minst sagt unnskyld.
Jeg var så kvalm så jeg følte jeg måtte spy til tider. Så da ordnet jeg meg en god smoothie med masse energi, samt med litt ingefær. Ingefær vet jeg demper kvalmen, så denne fungerte som bare det. Godt forberedt til prøve med masse notater og det jeg ellers skulle trenge.
Litt greit å passe på å bruke desifiserende håndgele når man skal spise og snyte seg så ofte. Ja, jeg vet det er næzti.
Jeg satt til klokken var 20.45, så jeg fikk levert like før tiden rant ut. Jeg var på Byåsen Vgs, og den skolen var stor. Jeg fant ikke utgangen fordi jeg har like god retningssans som en gullfisk. Ja, jeg regner med den har like god retningssans som meg…. Så jeg gikk tydeligvis i en sirkel.
Men så fant jeg en mann som jeg ropte til. Han var kanskje 20 meter ifra meg. Han stoppet opp og gikk i mot meg. Jeg ropte igjen, unnskyld, vet du hvor utgangen er? Han gikk sakte imot meg, og sa ingenting. Okei.. Er dette en jævla vampyr eller en som skal gjøre meg noe? Hehehe. Ja, jeg har sett Van Helsing og der er det mange ganger trange rom og ganger. Jeg må slutte å se slike serier…..
Men, han var grei han altså. Viste meg hvor jeg skulle gå. Og når jeg fant busslomma, viste det seg at bussen akkurat hadde passert, og jeg måtte vente i 20 minutter på ny. Jeg bestemte meg for å gå til neste busslomme. Og neste. Etter å ha gått 40 minutter slo det meg at det finnes taxi i byen. Aha…. Men da hadde jeg uansett kommet til en busslomme som kunne fortelle meg at bussen skulle komme om 2 minutter. Så jeg sparte meg 40 minutter gåtur ved å ta bussen nesten helt hjem. Da var Randi Annette kald og frustrert.
Jobb, skoleprøve, gåtur uten å ønske det… Også sengen.
Men nå er det en ny dag med nye muligheter. Jeg er klar for torsdag.
Sannsynligheten for at denne dagen blir bra og gir meg masse positivitet er null. Jeg er så himla slapp og sliten at jeg har ikke ord. Hadde jeg hatt baller til det så skulle jeg ha holdt sengen i dag, men det kan jeg bare ikke. Jeg må på jobb fordi jeg tenker som så: Kan jeg dra på prøveeksamen, så kan jeg også være på jobb.
Prøven i kveld er obligatorisk så den må jeg møte opp på. Det er snakk om å jobbe i fem timer, for så å sykle hjem, for så å stikke til Byåsen Vgs for å ha skriftlig prøveeksamen fra 16-21 i kveld. Nynorsk – vel og merke.
Foto: Randi Annette (@Randiae).
Så jeg prøver ikke å bryte meg selv ned noe mer, men det er klart det er frustrerende og tøft å knapt komme seg opp av sengen. Bli svett bare av å bevege på seg. Det er ikke så mye positivitet å se her da. Jeg skal prestere i kveld og jeg har tidspress. Vanligvis har vi en uke på slike oppgaver. Nå får vi 5 timer på to skriveoppgaver som krever ufattelig mye.
Det er faktisk ingen tvil – dette kan bli min verste dag på lenge.
Så sykt dårlig timing, men når passer det egentlig å være i dårlig form? Jeg ble mest sannsynlig smittet i går formiddag av en person som var veldig dårlig. Og i morgen har jeg prøveeksamen i nynorsk – to skriftlige prøver som varer i fem timer. Jobb fra klokken 09.00, så rett på skolen å jobbe videre det. Jeg må si jeg gruer meg skikkelig med tanke på formen min, men det får bare bli som det blir.
Jeg hadde en plan om å trene i kveld for å koble av litt, men nå som formen er kjip, så blir det bare å slappe av i sofaen. Kjedelig…
Neida, jeg kjenner det skal bli godt å ikke gjøre så mye utav meg i kveld, selv om jeg hadde sett for meg å koble av med litt trening. Men det er ikke alltid det blir slik man ser for seg. Litt stresset over hva som venter meg i morgen, men jeg tror jeg er så forberedt som jeg kan bli, så jeg får bare prøve å tenke på noe annet nå i kveld.
Lettere sagt enn gjort, men jeg får bare prøve så godt jeg kan. Ellers vil jeg ønsker dere alle en kjempe fin kveld videre
Lenge etter jeg var på shoot med Per Heimly i går hadde jeg en skikkelig merkelig følelse inni meg. Det var en blanding av å være sulten og spent, selv etter å ha spist middag. Noe sier meg at jeg bar på den spenningen ganske lenge i går. Noe jeg trekker på smilebåndene av enda ved å tenke på det.
Litt senere utpå kvelden, tikket det inn en melding ifra ei god venninne som lurte på om jeg kunne tenke meg å sjekke ut livet. Sist jeg tok meg en fest var rundt 4 februar, så jeg tenkte at jeg kanskje kunne ha godt av det å komme meg ut litt. Så det ble en liten fest.
Det ble ikke så alt for sent og jeg kom meg opp i ni tiden igjen i dag. Da følte jeg meg uthvilt og klar for en ny dag. Dagen har så langt gått i det å slappe av og se en del episoder av Vampire Diaries. Det er en serie mange har sett før, men jeg har aldri sett den. Eller, noen få episoder her og der, men aldri helt fått med meg hva den har handlet om. Så nå i dag skal jeg unne meg litt sløvhet og latskap, før jeg begynner igjen med skole og rutiner i morgen.
Nå skal jeg se litt mer serie, så ønsker jeg dere en fortsatt fin dag.
Jeg har vært litt frem og tilbake med tanke på om jeg skulle skrive noen ord om akkurat dette med min historie, eller ikke. Men jeg kjenner jeg bare må få sagt takk og ikke minst fortelle hvor mange hyggelige mennesker som finner der ute. Noen av dere fikk kanskje med dere det innlegget Adressa og Trd.by postet om meg med tanke på morsdagen. Det å bli spurt om å dele noe slikt offentlig følte jeg at jeg vant mer på enn hva jeg ville tape. Så jeg lot meg intervjue.
Det har vist seg å være noe jeg slettes ikke skulle angre på. Jeg har fått så utrolig mange flotte tilbakemeldinger, enda det er to måneder sider. Kunder av meg forteller meg hvor sterkt av meg det var å dele, folk jeg treffer som jeg ikke har spesiell kontakt med tar seg det bryet å nevne det. Jeg hadde absolutt ikke ventet meg så mye positivitet eller oppmerksomhet rundt det så lenge etterpå. Jeg setter enormt stor pris på det.
Jeg har også vært i kontakt med de som kunne fortelle at de kjente seg igjen i noe av det jeg hadde formidlet. Slike samtaler blir veldig gode og nære. Vi har hver vår historie, men samtidig så har vi noe til felles. En sårhet og et tomrom som vi aldri vil bli kvitt. En sorg vi må lære å beherske og bare godta at den vil være der – for bestandig.
Det er ikke bare å lukke øynene å drømme seg vekk, så er alt slik det kanskje burde ha vært. Å lukke øynene fordi vi ikke takler å se sannheten, slik den faktisk er. Det er heller ikke lurt å holde for munnen å tie, for det å prate og være åpen kan hjelpe utrolig mye. Ørene kan vær fristende å holde for fordi vi ikke vil høre det som er utenfor, bare være i vår egen boble. Men ved å åpne seg ovenfor en venn, familie og lignende kan være nyttig.
Som noen av dere kunne lese i det innlegget jeg postet tidligere i dag, så skulle jeg poste noen innlegg som tok for seg noen spørsmål der jeg ville skrive mer rundt enn å bare svare kort på det. Så her kommer det et innlegg om et spørsmål som kom inn, nemlig Min største frykt.
Min største frykt er helt klart å miste pappa og søsteren min. Jeg mistet mamma i svært ung alder og det har preget meg i høy grad igjennom hele livet. Jeg blir rett og slett irritert når jeg tenker på det fordi det føles så urettferdig. Jeg har kun et liv, og det var det livet jeg fikk. Men jeg skal ikke klage med tanke på at jeg er frisk og at jeg har klart meg ganske bra. Men nå er ikke det et innlegg for å sammenligne meg selv med de som har det verre enn meg, for det er tross alt alltid noen som sliter mer enn andre.
Jeg kjenner jeg blir varm i brystet bare ved å skrive disse ordene. Jeg blir litt dårlig av å tenke det og kjenne på de følelsene. Men det er ikke noe jeg går å bruker så mye energi på, selv om disse tankene eksisterer. Men det er kanskje ikke så rart når man har opplevd det man fryktet mest, eller det man ikke visste gikk an. Det å miste noen så nær deg i så ung alder. Døden liksom. Så brutal og kald.
Døden er kanskje et ord som beskriver det jeg frykter aller mest. Ikke så redd for meg selv, men de nærmeste jeg har i livet mitt. Og da så klart pappa og søsteren min. Min største frykt….
Det var et hyggelig spørsmål synes jeg. Da vet jeg at mange som leser bloggen min oppfatter meg som glad og positiv. Jeg vil si jeg er en glad person og ler masse hver eneste dag. Da av mine egne tørre vitser, men også de som er rundt meg. Jeg sier nemlig mye merkelig som jeg selv kan finne på å le av. Noen eksempler? Nei – dessverre har jeg ingen her og nå.
Men jeg har dårlige dager der jeg ikke smiler og er glad, men det er når jeg er for meg selv. Jeg har ikke noe lyst til å dra ned de rundt meg fordi jeg har en dårlig dag.
Sponset innlegg
Foto: Nandita Myre Paulsen
2. Hvordan får du motivasjonen til trening?
Ja, det er noe mange spør meg om. Jeg tror det først og fremst handler om at jeg har interesse av å trene. Jeg liker å trene hardt og svette. Alternativet er å ha lite energi og føle seg uvel. Det er også veldig motiverende å se fremgang i ulike øvelser. Og er det en ting som hjelper på så er det helt klart fine og behagelige treningsklær.
Jeg er så heldig å har en flott og fargerik garderobe. Nå har jeg lyst til å bli mykere, så der har jeg fortsatt mye å jobbe med når det gjelder motivasjon. Jeg trives best når svetten renner og musklene skriker etter å få slippe å trene mer. Samtidig så hjelper også mine følgere meg med å ha lyst til å fortsette, så jeg skal takke veldig mange av dere for at dere gir meg motivasjon.
3. Går du på diett?
Nei, jeg går ikke på diett. Jeg gjorde det for ett år siden i tre måneder, men etter det så har jeg spist det jeg har hatt lyst på. Jeg er skikkelig kjip når det kommer til det å holde seg til det som er sunt når jeg ikke må. Det vil si at jeg hadde greid å være flink og forholdt meg til en plan/diett dersom det var en grunn til det. Konkurranse eller rett og slett et konkret mål. Nå spiser jeg grønnsaker hver dag og jeg spiser opp til seks måltider om dagen. Store og små igjennom hele dagen.
NOKADIETTEN er noe jeg bruker hver dag, men jeg går ikke på en diett, men jeg spiser 1-3 måltider fra NOKA hver dag. Og sjokolade er min beste venn men også min største fiende. Jeg spiser sjokolade ganske ofte fordi jeg rett og slett elsker det. Ikke i mengder i ukedagene, men jeg unner meg litt med god samvittighet.
4. Hvor i utlandet har du vært?
Jeg har vært i London 10 ganger. Kun via jobb da jeg har vært på frisørmesser og kurs. Da jeg var daglig leder var jeg der på møter, kurs og store fester. Jeg har vært i Alanya 4 ganger på sommeren. Garantert sol og en billig ferie. Men nå kommer jeg ikke til å reise dit noe mer. I så fall ikke med det første.
Ellers har jeg vært i Bulgaria, Puerto Mogan, Lanzarote, Frankrike, Sverige, Danmark, Luxembourg, Riga, Belgia og Gdansk.
Bulgaria
Gdansk
5. Beskriv deg med 5 ord.
Målbevisst, følsom, omtenksom, snill og strukturert. Dette var ikke enkelt altså. Det er så vanskelig å finne de rette ordene om seg selv. 3 positive ord hadde jeg greid å sagt med en gang, men 5 var verre. Det tok litt tid å finne de to siste.
Men, ja. Målbevisst og strukturert er jeg fordi jeg har overbevist meg selv om at jeg greier mye mer enn jeg hadde trodd. Studere, være daglig leder og drive en salong greide jeg, og ikke minst det å studere et fag som jeg opplever som gresk (les matematikk) der jeg greide å jobbe meg opp til karakteren 4. Det må jeg bare få lov til å være litt stolt over. Og ikke for å snakke om de andre fagene jeg har tatt via nettstudiet. (Snart i mål…).
Følsom er jeg fordi jeg kan begynne å gråte dersom folk forteller meg en historie som rører meg. Hallo – jeg griner når folk synger bra på norske talenter liksom..Ja, jeg vet. Drit flaut(!!).
Snill og omtenksom fordi jeg bryr meg virkelig om de som er rundt meg og jeg prøver så godt jeg kan å vise det. Selv om jeg bærer på en sekk med dårlig samvittighet over å ikke ha nok tid til vennene mine. Jeg er ikke den som løper ned dørene til vennene mine nå som jeg har studert og jobbet som en helt. Så der er jeg kanskje ikke så omtenksom sånn sett, men dette er jo noe som går begge veier. Men jeg sender i så fall en melding for å vise at jeg tenker på de.
Det var svaret på fem av spørsmålene som kom inn. Noen av de andre får dere svar på om litt, og noen kommer det egne innlegg på. Håper dere som har sendt inn spørsmål satte pris på de svarene dere fikk, og til dere andre, at dere opplevde at dere ble litt bedre kjent med hun bak bloggen. Skulle du lure på noe, bare legg igjen en kommentar så blir det med på et annet innlegg.
