Akkurat nå holder det på å koke litt over for meg. Av ren fortvilelse. Jeg holder ikke på å gi opp så klart, men jeg kjenner det er alt for mye på en og samme gang, og da av prøver og avanserte oppgaver. I morgen skal jeg ha prøveeksamen i norsk skriftlig – hovedmål. Fra klokken 16.00-21.00, fem timers….
Også skal jeg sette meg inn i et dikt av Gunvor Hofmo der jeg skal lage et litterært program som skal inneholde lyd og bildet, og innslag av kreativitet. Denne videoen skal vare i 7 – 15 minutter. Jada, dette går jo rett vest. Jeg har rett og slett ikke peiling på hvor jeg skal hente hverken motivasjon, god holdning eller noe form for positivitet. Det er en måned igjen av dette skoleåret, med mindre jeg kommer opp i norsk muntlig, da er det snakk om to måneder.
Perspektiv. Fremtiden. Nåtiden. Fortiden. Ja, det er ei gryte med med ord, tanker og følelser.
Jeg kjenner at jeg trenger et slag i trynet for å våkne opp innimellom for å se hvordan ting faktisk er. Det slo meg her om dagen at jeg lever ikke her og nå.
Jeg lever tre år fram i tid. Jeg reflekterer ikke så mye over hvor jeg er nå, men heller hvor jeg tror jeg er om tre år. Det kom som en slag i trynet mitt, at nå må jeg virkelig passe på og leve litt i nuet. Jeg har alltid likt dette med å ikke vite. Stadig hører jeg meg selv si: “jeg lurer på hvor jeg er om tre år. Hva holder jeg på med da? Har jeg noen prosjekter på gang? Hva er nytt i livet mitt, og hva har forsvunnet?”.
Jeg ser meg aldri tilbake, men jeg lever heller ikke her og nå. Jeg ser bare fremover.
Foto: Nandita Myre Paulsen
Kanskje er det en kamp om å overleve, klare å jobbe seg igjennom de utfordringene som jeg nå sitter med. Det å kjempe nå som ting er litt krevende, og at jeg ser fremover i tid fordi det gir meg et lys og et håp. Et lys i den mørke tunnelen. Ja, jeg tror det er en motivasjon å se fremover til en tid der jeg håper og tror ting har roet seg ned og jeg har ikke 10 000 baller i luften. Det kan tenkes, at det er derfor jeg er så opptatt av å tenke på hvor jeg er om tre år. Men jeg må ikke glemme å leve i nuet, leve her og nå. Fokusere, kjenne og akseptere det som er akkurat nå.
Det har vært en reise hvis jeg skal se meg litt tilbake for igjen se hvor jeg står nå. Jeg var i fast jobb som frisør og daglig/faglig – leder. Jeg bestemte meg for å få studiekompetanse, og søkte på nettskole. Så byttet jeg jobb og ble frisør på en annen salong. Og nå om to måneder har jeg fullført studiekompetansen min. Kjæresten min bor på Frøya. Jeg her i Trondheim. Vi møtes annen hver uke, og noen uker for noen dager, andre uker der vi har en hel uke sammen.
Det er ikke noe tvil om at jeg ønsker å bo med kjæresten min fast, og ikke ha det slik vi har det nå. Men det er kanskje derfor jeg liker å se fremover. Fordi jeg kanskje skulle ønske ting var litt annerledes enn de er nå. Jeg tror det er en overlevelses greie, om jeg kan forklare det slik. Ja, det er tungt til tider nå, men tenk fremover i tid å se for seg at det blir bra til slutt.
Nettstudiet har vært forferdelig krevende og vanskelig. Så kanskje ikke så rart jeg har jobbet med meg selv for å tenke fremover? Det er det jeg tenker alltid når det er tunge tider. Jeg ser for meg at jeg er nær målstreken. Det er min måte å holde på motivasjonen.
Livet – noe som er uforutsigbart, spennende, skummelt, fantastisk og tungt. Ikke se deg tilbake, hold på drømmene, men husk å leve her og nå. Det jobber i så fall jeg med. Det er lov å drømme og se for seg hvor man er om for eksempel tre år: Hvor er du da? Hvor bor du? Hva holder du på med da? Har du noen prosjekter på gang? Hva er nytt i livet, og hva har forsvunnet?
Jeg skal få føttene ned på jorden og leve her og nå.. Det er i så fall mitt mål.
I går var det så hektisk på jobb at jeg kjente at jeg ikke orket tanken på noe mye sprell, selv om det var lørdag. Jeg syntes tanken på å sitte inne å gjøre det jeg ellers gjør i ukedagene fristet minimalt, så jeg tok kontakt med ei venninne som jeg ser så alt for sjeldent. Jeg sa jeg hadde vin så hun måtte gjerne ta seg en tur. Så ble det ost og kjeks også. Perfekt kveld,
Når hun kom hjem til meg hadde jeg satt frem to rødvinsflasker på bordet. Begge hadde et påbegynt hull som jeg hadde lagd. Jeg fortalte historien om sist jeg hadde en slik kveld der jeg ikke fikk opp korken og endte opp med å sprette ei flakse med skrutopp. Ja, så vant er jeg med det å åpne vinflasker liksom.
Trondheim skuffer 100% om dagen, og jeg er så lei. Det holder ikke med en til to forskjellige årstider, neida, det blir gjerne alle fire. For meg som sykler hele året, er dette ganske kjipt. Jeg kan velge å ta bussen, så klart, men den tar dobbelt så lang tid- om ikke mer. Og det å starte og avslutte en arbeidsdag med frisk luft og god blodgjennomstrømning i beina etter å stått en hel dag, er magisk.
Jeg har ett sett med klær hver eneste dag. Regnbukse og en varm jakke. Til nød regnjakke. Jeg kan se det er oppholds ute når jeg skal dra til jobb, men du kan banne på at det begynner å regne etter bare fire minutter. Så jeg har den på uansett, for det regner eller blåser uansett.
Bildet ble tatt i fjor, men har redigert det for kort tid siden. Passet ypperlig når tema her er regn.
Men Trondheim har da mye å by på den. Det er bare dette været som vi alle snakker om. Som frisør så møter jeg ganske mange mennesker hver dag, og tema er alltid været. Selv om jeg er opptatt av å prate fag og hår, så sniker det seg inn litt regnprat.
Regn, snø, sol, vind og… regn. Den dagen eller perioden jeg kan sykle til jobb med en lettere jakke og uten regnbukse, den dagen….. Bare det å skal skifte om fra vinterdekk til sommerdekk. Det kan ikke være så lenge til vel.
Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine. Jeg sitter å er mett av middag. Får øye på en potetgullpose, og sjokolade. En liten smak kan vel ikke skade. Og der var det gjort. Jeg skjønner ikke hva som går av meg men er det noe jeg ikke fikser, så er det sjokolade og lignende som allerede har blitt åpnet. Da må det spises for jeg greier ikke tanken på å ha det liggende i et skap. Det er jeg rett og slett alt for svak for. Det er altså grunnen til at jeg ikke kjøper så mye i helgene at det blir igjen noe til uka kommer.
Men denne gangen ble det altså glemt ettersom jeg var syk rett før ferien, der søtsaker faktisk ikke fristet.
Nå er jeg litt innstilt på å komme meg opp i morgen tidlig for å trene. Det kommer til å bli en super enkel og lett økt da jeg ikke ønsker å starte for hardt på etter å kun ha trent to ganger så langt denne måneden. Litt og litt er nok den smarteste. Så får vi se da, om egoet blir lagt til side eller om den strenge siden av meg kommer frem…
Jeg har nå ordnet meg en splitter ny instagramkonto som skal ta for seg kun hår og skjønnhet. Jeg gjør så mye morsomt på jobb med tanke på hår og skjønnhet, og jeg tar jo bilder, men jeg deler de kanskje ikke med dere. De blir sendt direkte til de som har med sosiale medier å gjøre på min arbeidsplass, men det skjer ikke så ofte at jeg legger det ut her på bloggen eller på min instagramkonto. Bloggen og min instagram tar for seg stort sett trening og helse, så da passer det ikke så godt inn. Så derfor valgte jeg å lage meg en ny konto.
Da er jeg tilbake i Trondheim igjen etter en fantastisk uke på Mausund og Frøya. Uken har vært magisk og jeg kan ikke huske sist jeg koset meg sånn med kjæresten min. Det må jeg bare få si. Ellers har vi vært sammen med venner og familie, noe vi ikke får så mye tid til i hverdagen. Når jeg hadde ferie så føltes dagene lange og ferien gikk heldigvis ikke så alt for fort. Men, nå når jeg er tilbake til Trondheim, føles det ut som at uken fløy utrolig fort.
Da jeg reiste ifra Trondheim, var jeg slapp og i mindre god form. Når jeg kom hjem i kveld lå det smertestillende, tørkepapir og lignende på bordet. Det var slik det var før jeg reiste. Og jeg må si det er godt å vite at jeg nå er frisk og er klar for å komme meg på jobb i morgen. Det kribler skikkelig i magen. Så mye gleder jeg meg til å komme på jobb. Det er en god følelse det.
Nå skal jeg se litt TV og slappe av med litt sjokolade som jeg var så uheldig å finne. Håper du har hatt en fin påske og at du får en god natt.
Beklager så mye, men jeg har rett og slett vært litt på den tanken å bare slappe 110% av da jeg vet det blir andre boller om litt. Når ferien er over, så er det rutiner med skole og jobb, så da valgte jeg rett og slett å legge vekk bloggingen for to dager i samme slengen. Jeg kan ikke huske sist der det gikk to dager uten at jeg har blogget, jeg tror det må være noen år siden. Så det skjer ikke så ofte.
Godt å koble helt ut. Etter å slitt med sykdom og slapphet, var det utrolig godt med ferie og samtidig legge vekk sosiale medier for noen dager.
Bildet ble tatt av pappa da jeg var i Gdansk tidligere i år.
Om noen timer skal jeg reise inn til Trondheim og hverdagen begynner i morgen. Nå er det bare å nyte siste feriedagen fullt ut. Hva med deg? Har du lagt vekk sosiale medier i påsken?
Når jeg har vært syk i en ukes tid, så er det klart det er mye som må tas igjen. Jeg hadde norsk sidemål prøveeksamen for en uke siden og jeg har ikke hatt energi og ork til å studere etter det i og med at formen har vært såpass dårlig.
I dag slo opp øynene halv åtte. Når rommet var fylt av sollys, følte jeg meg rett og slett våken og uthvilt. Og kanskje en smule stresset?
Uansett, jeg stod opp og tok med meg pc og bøker., og var motivert til å sette meg ned for å gjøre unna noen oppgaver. Nå har jeg jobbet i tre timer med seks oppgaver, og det sier kanskje litt om hvor omfattende og store de er. Det er rett og slett ikke rom for å ta helt ferie. Men nå har jeg fått unna en del oppgaver, så jeg regner med jeg tar fri resten av dagen, og kanskje påsken. Greit å jobbe litt når kjæresten min like vel sover så jeg slipper å bruke så mye av tiden på lekser og ikke han.
Det er en kabal som skal gå opp. Sette av tid til så mye og mange krever evnen til å ha struktur. Og man får gjerne dårlig samvittighet på kjøpet. Det kommer uansett om man vil eller ikke.
Men nå har jeg ikke dårlig samvittighet for å legge vekk bøker og for å vekke kjæresten min. Klokka er tross alv 10.30.
For en følelse. Endelig føler jeg meg frisk nok til å dra på jobb. Formen er nå bare litt slapphet, men det kan ikke sammenlignes med hvordan den var for en ukes tid tiden. Kjære vene så dårlig jeg har vært. Kraftig forkjølelse, null matlyst og energi. At jeg i det hele tatt greide å stå opp og ha meg på jobb i den formen skjønner jeg ikke nå.
Ikke nok med at jeg er friskere, men dette er altså min siste arbeidsdag før jeg tar ferie. Klokken 14.30 i dag har jeg påskeferie, men det skal også nevnes at jeg har en arbeidsplan fra hel**te som jeg ikke har begynt på. Den ligger å stresser meg litt, så jeg er nødt til å finne tid til å jobbe med den. Skriftlig prøve eksamen i bokmål er rett etter påske, samtidig en muntlig prøve på 15 minutter. Og det er utenom denne arbeidsplanen. Stressa? JA.
Det skal uansett bli godt å komme hjem der jeg kan slappe av og konsentrere meg om å slappe av og ta ting i mitt tempo. Jeg jeg ikke 100% frisk enda og jeg går fortsatt på penicillin, men den er jeg ferdig med i morgen. Nå er jeg klar for å ta ferie og være i bedre form. God påske.
