Noen ganger så vet man det bare er dagen. I det man våkner og tenker at denne dagen kommer til å bli skikkelig bra. Det er en god følelse det. Jeg har jo hatt veldig fine dager i det siste også, men jeg har jo vært så forferdelig forkjølet. Har vært sosial og vært med på det jeg har blitt invitert på, men det sier seg selv at det er mindre hyggelig når jeg må nyse hvert kvarter…
Men nå føles formen bedre og jeg kan i grunn ikke klage på noe som helst. Ting føles veldig bra!
Foto. Cassandra Coste
Nå skal jeg på jobb, noe jeg virkelig gleder meg til. Full liste, god stemning og fantastiske medarbeidere.
Så blir det en fin helg etter det <3
Lag dere en god dag. Det er nemlig opp til dere selv til syvende og sist.
Men jeg vil ikke bare skrive om noe, jeg vil dele noe med dere. Kanskje du sitter der å vil vite noe mer om meg og min hverdag? Om det har skjedd noe spennende i det siste?!…
Legg igjen en kommentar på hva du vil jeg skal blogge om, så kan det være at jeg skriver om nettopp det. Ellers… Lag dere en fantastisk dag. Selv skal jeg stikke på skolen der jeg skal være til nesten halv seks i kveld. Leker ikke student vet dere…..
Veldig spontant ble det en hjemreise denne helgen. Det var ingen tvil om at dette var et meget godt og riktig valg for meg. Her kan jeg slappe av og her kan jeg rett og slett anstrenge meg minimalt. Akkurat hva jeg trengte.
Vi har ikke gjort så mye denne helgen, annet enn å besøkt graven til mamma og gått svært mange turer.
Så nærme, men så langt ifra…..
Noen turer gikk jeg med pappa, andre turer alene. Det er så tiltak for meg å gå turer i Trondheim. Men her ute er det fantastisk fint å gå turer. Og været har vært helt fantastisk!
Da jeg passerte huset til en familie her ute, måtte jeg se to ganger. Jeg så noen føtter, men ikke noe mer. Denne har tydeligvis fått masse oppmerksomhet i år, fortalte de.
Utsikt fra perlen sitt høyeste punkt. Finere blir det ikke. Ikke i mine øyne i så fall.
Husker dere vepsebolet jeg viste dere i sommer?
Slik ser det ut nå. Tar man ikke vare på det man er glad i eller pleier det med kjærlighet, ja da blir resultatet ganske enkelt slik.
Som vi koset oss i går. Helt fersk, nyfisket kreps. Bakt i ovnen med masse gode smaker. Jeg elsker sjømat. Det er nesten så kreps er bedre enn krabbe. Det er ikke langt unna, spør du meg.
En ting er sikkert. Det er ikke alt jeg skal forstå. Men selv om det ikke er alt jeg skal forstå, så vil jeg gjerne prøve. Ja, gi det et forsøk kanskje.
I det siste har livet vært en berg og dalbane. Det er rart hvor fort ting kan snu. Bare ved å tro at alt er som det skal, til å få noe midt i fleisen at det slettes ikke er slik. Å når man tror man vet alt, har kontroll, til at man igjen skal få et slag i trynet. Men jeg er jo kjent for å ikke gi meg så lett. Jeg vil liksom alltid være optimistisk på en eller annen måte.
Det koster, men det er så verdt det.
Optimist eller ikke…
Jeg tror på det å ha viljen i å alltid se muligheter er viktig. Det har i så fall vært viktig for meg. Man kan kanskje tenke at man skulle vært foruten noen hendelser her i livet, noen tabber man har gjort eller vært utsatt for. Men jeg skjønner ikke poenget med å tenke på den måten. Når jeg ser tilbake på mitt liv, min bagasje så vet jeg at jeg ikke ville vært her i dag, hadde det ikke vært for de enkelt situasjonene jeg har blitt utsatt for – på godt og vondt.
Bare ser tilbake på den unge jenta jeg var når jeg var tjue år. Det er en himla ung alder. Og man tror man har så peiling på hva livet består av og hva man vil. Mye av de valgene jeg hadde et ønske om å ta den gangen, er jeg i dag svært gla for at jeg ikke gjorde. Og noen valg ble tatt som man innser i ettertid at kanskje ikke var så lurt.
Det er enkelt å være etterpåklok si…
Det er det vel alltid.
Men man lærer mens man lever. Noen vil kanskje aldri lære, men man vil uansett sitte igjen med noen erfaringer. Noen av feilene vil man gjøre om igjen, ja kanskje opp til flere ganger…
Jeg for min del kjenner nå at jeg har begynt å lande litt. Noe som er en god følelse. Når noe har skurret over en lengre periode og når brikkene faller på plass, da man ser man alt så mye tydeligere – det er en god følelse. Man ser kanskje ikke det man skulle se for seg at man skulle gjøre. Men nå som brikkene er på plass, så er jeg fornøyd.
August har vært så utrolig fin på så mange måter. Å det ser ut til at det skal fortsette slik også. Nå ser jeg veldig fram til hva tiden fremover vil vise.
I dag våknet jeg skikkelig sent. Det er kanskje bare et bevis på en svært (!) fuktig kveld i går med bursdagsfeiring av ei venninne. Det var utrolig morsomt. Ellers var det triathlon i byen i dag, så da måtte jeg så klart stå i tre timer å heie på de spreke menneskene som svømte, syklet og løp.
Ellers har jeg gått en liten tur og vært på besøk. Å nå ligger jeg å koser meg med en kopp te og en kanelbolle som jeg hadde i fryseren. Mars i år så var jeg på en hyttetur, å der baket jeg en del kanelboller. Så kjekt å ha slikt liggende. Men det kan vel være både og. Men de har tross alt ligget en stund, så det er ikke slik at jeg kommer på å ta det opp fra fryseren heller akkurat.
Nå skal jeg kose meg med litt serie før jeg finner sengen. Håper dere har hatt en fin helg og en fin søndag.
Det var masse følelser i sving i går. Min søster. Min gode, kjæreste søster skulle gifte seg. Jeg stod for å ordne håret hennes, og når jeg var ferdig, skulle hun kle seg i sin nydelige brudekjole, men jeg dro før jeg fikk sett henne.
De giftet seg ikke i kirke, og det er første gang jeg er i et slikt bryllup, og det var det fineste bryllupet jeg noen gang har vært i.
Morsomt å se Mona Grudt, hun viet dem og sa mye riktig og viktig….
Så nært. Masse følelser. Masse fine taler og ord, som vekket minner. Sårt å høre om mamma, som ikke var der sammen med oss. Sterkt å se bildet av henne som brud, ved min søster. Min søster som giftet seg med den samme tiaraen som mamma…. Så vakkert..
De er et kjempe fint par. De utfyller hverandre og de verdsetter hverandre. De ser hverandre og er der for hverandre. Slik det skal være – i tykt og tynt.
Hilde og Håvard.
Gaven de fikk fra meg var denne.
Hva mer som gjemmer seg her får de ikke vite før om ett år. Det er jo litt slemt, men så morsomt for meg.
Her har de fått hver sin konvolutt. Hemmelige lapper, som kan tas frem i en hektiske hverdag. Så de kan leve litt i nuet og huske på å gi litt av seg selv, når partneren minst venter det.
Denne var skikkelig kul. Om jeg kan si det selv. Jeg er så kreativ altså. Jeg må få lov til å være litt stolt av meg selv her…..
Og gaven fra pappa, noe av den da. Jeg hjalp til med å skrive utenpå. Men selv har han funnet bilder, klippet og limet. Skrevet noen ord. Han er så flink. Kanskje det er hans kreativitet jeg har arvet?
Masse bilder finnes av brudeparet, og gjestene. Men jeg tar hensyn til at det var deres dag, så jeg deler kun dette med dere av bilder.
Ellers var det mange hyggelige gjester, flotte mennesker, fine taler og sammen skapte vi magi, kjærlighet og rom for å vise følelser. En uforglemmelig kveld. Man ser virkelig veldig klart hva som er viktig i livet med et bryllup. Kjærlighet. Å i ordet kjærlighet finner vi ærlighet.
Rett etter jobb i dag, var jeg ute på restaurant med pappa, der vi koset oss med sushi, etterfulgt av litt shopping. Jeg er så glad i sushi (mat generelt da jeg spiser absolutt alt), og buffet er jo midt i blinken. En gylden mulighet til å spise seg rett ihjel. Ja, det skjer hver gang. Bare tre biter til, det går jo helt greit. Feil igjen….
Vel hjem kom vi, og vi satte oss i hver vår ende av sofaen. Jeg har en himmelsk god sofa. Det kan alle som har vært her skrive under på. Jeg så han bekket seg ned sakte men sikkert. Og jeg det samme. Og der var det gjort. Snorking på høyt nivå (…pappa snorker….. ikke jeg.. Viktig å understreke). 30 minutter på sofaen, å det var hardt å komme seg opp. Men etter litt motivasjon (les sjokolade med lakris og pepsi max i kjøleskapet), gikk det som en lek.
Sushi, regnvær og en hektisk dag på jobb, da er sofaen farlig god.
Nå i kveld skal jeg og pappa, og kanskje noen venner av meg, kose oss med øl og en god prat hjemme hos meg. Det blir skikkelig koselig. I morgen skal søsteren min gifte seg!! Det er så stas å tenke på. Tro meg, det blir løsvipper. Jeg gråter jo så lett. Blir så lett rørt. Jeg er glad når andre er glade, og jeg er trist når andre er triste.
Jeg bryr meg veldig om de rundt meg, og jeg lever meg alt for lett inn i andres situasjoner. Men det er vel kanskje en god egenskap, kanskje. Uansett, jeg gleder meg skikkelig til i morgen.
Nå skal vi kose oss med en øl. Håper dere koser dere også.
Jeg har alltid sagt: Det som ikke går, det skal gå. Koste hva det koste vil, liksom. Men alt med måte, det må jo sies. Planen min var å kjøre på med husarbeid når jeg kom hjem ifra jobb, men den planen gikk jo rett i vasken. Jeg var så sliten, å tenkte at jeg får heller stå opp en time tidligere i morgen, så får jeg slappet av litt i kveld.
Noe jeg er skikkelig glad for nå. For nå har jeg det utrolig koselig og hyggelig i sofahjørnet med pleddet, med TV’n i bakgrunnen. Smil- sjokolade har jeg også koset meg meg etter middagen.
Det er viktig å ofre seg og gi av seg selv, til en viss grad. Er det behov for å slappe av, så er det faktisk greit å slappe av også..
Dagen min så slik ut i dag:
Trening fra 09.00 til 09.50
Tørking av støv og rydding av leilighet frem til klokken 11.00
Shopping til 11.35 (kjøpe ny ryggsekk)
Jobb fra 12.00 til 20.00
Shopping til 20.30 (kjøpte noen gaver…)
Syklet hjem og lagde middag som jeg spiste 21.00
Også ble det sofaen…..
Så det å starte på med å støvsuge og vaske gulv, det får jeg heller gjøre i morgen tidlig en gang mellom 07.00 og 07.30 tenker jeg. Så blir det jobb og helg. Det er hektisk på jobb om dagen også, der jeg står og går hele tiden. Så kanskje ikke så rart at sofaen var magisk i kveld.
Hva har dere gjort i dag? Legg gjerne igjen en kommentar.
Han kom til verden for fire år siden i dag. Å jeg husker den dagen så godt. Jeg tenker på hvordan det må være å bli mamma, når den følelsen av å bli fadder og samtidig få lov til å komme på sykehuset på besøk, var så sterk. Jeg gråt av ren glede. Jeg må si jeg håper jeg en gang får oppleve å bli mamma selv også. For jeg vet jeg kommer til å bli en god mor, og jeg har forstått at det er en egen kjærlighet å få egne barn.
Han er jo min faste kunde også, naturligvis. Her er han nyklippet med blått hår. Skikkelig søt. Jeg elsker å klippe barn. De blir så fort litt mer voksen og de får en annen holdning. Tror nok han selv syntes at han var ganske kul her.
Å hjemme hos meg får han gjøre hva han vil – nesten. Her kan han løpe langs gangen, da den er lang. Jeg har sett at barna som er på besøk her, de liker å løpe i gangen. Foreldrene er litt mer at de ikke vil at de skal gjøre dette, men jeg sier at de får lov hjemme hos meg. La barn være barn.
Mikael går nesten alltid rett inn på gjesterommet mitt, for der vet han at jeg har en ferge lagd av lego. Den får han leke med når han er her. Og han liker å se ut igjennom verandadøren min på bildene. Det er lego og bil som er mest interessant visst nok…
Å til slutt, et bildet av meg og Mikael, første dagen jeg så han. Jeg kunne se på han lenge. Hele tiden… Noe så vakkert <3
Det er slettes ikke feil med sommer når den byr på et slikt vær som det har vært i år. Hele mai og juli har vært ubeskrivelig fin. Og hva er vel bedre enn noe kaldt i denne varmen?
De er friske og utrolig gode. Selv har jeg brukt å lage saftis selv, men aldri prøvd sorbet. Det skal være ganske enkelt, men det enkleste er jo bare å kjøpe de ferdige på butikken.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg har benyttet meg av kald drikke (les øl…. Og brus), stort sett i solveggen, og det har blitt spist overraskende lite is i år. Jeg elsker jo is, så det er litt uvant til å være meg.
Har dere smakt noen av disse før? Jeg anbefaler de på det sterkeste. Dette er ikke et sponset innlegg, bare en anbefaling hvis du har lyst til å prøve noe du kanskje ikke har prøvd.
Kan kose deg ene og alene med en skje, eller dele med noen du er glad i <3
