Endelig litt påfyll i mitt Noka-skap. Jeg har et eget skap med herligheter ifra NOKA så jeg er sikker på at jeg har kjappe og sunne måltider tilgjengelig. Da er det så mye enklere å ty til sunnere valg. Jeg bestiller stort det samme, men jeg passer på så jeg får variasjon med tanke på smak så jeg ikke går så fort lei. Jeg bestiller meg både frokost, shake jeg drikker før og etter trening, barer med smak av karamell og cappuccino ect.
Et variert kosthold er nødvendig for min del. Jeg spiser hva jeg vil og ønsker, men jeg har det alltid i bakhodet at jeg skal passe på så jeg ikke spiser for lite. Jeg er mer redd for å spise for lite, enn for mye.Ikke at jeg teller kalorier, men jeg vet i så fall omtrent hva jeg bør få i meg iløpet av en dag.
Jeg må si jeg gleder meg skikkelig til våren nå og jeg har et mål om å bruke skinnjakken min flere ganger enn i fjor. Skinnjakke og lette sko. Ikke hansker og regnbukse. Ja det må jeg si jeg ser fremt til. Jeg har liksom bare en outfit i hverdagen. Det er en varm høstjakke (om jeg kan kalle den for det) og regnbukse. Regnbukse hjelper godt mot vinden når jeg sykler, men også det varierte været med tanke på regn som vi har her i byen.
Så jeg kan nesten ikke vente til jeg kan ha på meg lettere klær og bytte ut vinterklærne med vårklær. Bildet ble tatt for to år siden.
Lenge etter jeg var på shoot med Per Heimly i går hadde jeg en skikkelig merkelig følelse inni meg. Det var en blanding av å være sulten og spent, selv etter å ha spist middag. Noe sier meg at jeg bar på den spenningen ganske lenge i går. Noe jeg trekker på smilebåndene av enda ved å tenke på det.
Litt senere utpå kvelden, tikket det inn en melding ifra ei god venninne som lurte på om jeg kunne tenke meg å sjekke ut livet. Sist jeg tok meg en fest var rundt 4 februar, så jeg tenkte at jeg kanskje kunne ha godt av det å komme meg ut litt. Så det ble en liten fest.
Det ble ikke så alt for sent og jeg kom meg opp i ni tiden igjen i dag. Da følte jeg meg uthvilt og klar for en ny dag. Dagen har så langt gått i det å slappe av og se en del episoder av Vampire Diaries. Det er en serie mange har sett før, men jeg har aldri sett den. Eller, noen få episoder her og der, men aldri helt fått med meg hva den har handlet om. Så nå i dag skal jeg unne meg litt sløvhet og latskap, før jeg begynner igjen med skole og rutiner i morgen.
Nå skal jeg se litt mer serie, så ønsker jeg dere en fortsatt fin dag.
Ingen aprilsnar. Dette var dagens for min del, eller tidenes opplevelse om jeg kan få si det. Jeg fikk en mail tidligere i uken fra TREND MODELS om jeg kunne komme på Audition der selvese Per Heimly skulle være fotograf. Det var skikkelig skummelt, spennende og morsomt – masse følelser på en gang. Jeg var redd jeg kom til å stivne helt, men det skjedde heldigvis ikke. Leppene dirret skikkelig, så jeg var forferdelig spent.
Skikkelig skummelt å stå på et senter, men samtidig så var det bare meg og fotografen i et øyeblikk. Jeg var så fokusert at jeg så ingen andre. En morsomt erfaring å ha med seg videre.
Per Heimly var skikkelig flink. Han hadde humor og var svært behagelig, så det ble en kjempe flott opplevelse. Så får jeg bare vente å se om det skjer noe mer, eller om det forble med dette. Uansett så har jeg gått utenfor komfortsonen min og jeg kan i så fall klappe meg selv på skulderen for at jeg tok sjansen.
Klar for fredagskveld? Det er i så fall jeg. Jeg sluttet tidlig i dag og etter at jeg hadde syklet hjem, gikk jeg meg en tur ute fordi det var så utrolig fint vær. Sol og en kjempe god temperatur gjorde at jeg ikke kunne unngå å gå meg en tur. Og som dere ser, det ble ved sjøen. Jeg er oppvokst med sjøen så den søker jeg uten å tenke meg om. I så fall når været ble så fint.
Genser: Days Like This
Bukse: Bikbok
Sko: Din Sko
Kjekt å få tatt noen bilder også så der fikk jeg slått to fluer i en smekk. Jeg hadde et ønske om å trene, men jeg kjente at jeg heller ville gå meg en liten tur enn å være innendørs, noe jeg stort sett er om dagene.
Nå har jeg allerede spist fredagstacoen og nå skal jeg slappe av resten av kvelden. Ønsker dere alle en kjempe flott kveld. Jeg skal i så fall kose meg.
Jeg har vært litt frem og tilbake med tanke på om jeg skulle skrive noen ord om akkurat dette med min historie, eller ikke. Men jeg kjenner jeg bare må få sagt takk og ikke minst fortelle hvor mange hyggelige mennesker som finner der ute. Noen av dere fikk kanskje med dere det innlegget Adressa og Trd.by postet om meg med tanke på morsdagen. Det å bli spurt om å dele noe slikt offentlig følte jeg at jeg vant mer på enn hva jeg ville tape. Så jeg lot meg intervjue.
Det har vist seg å være noe jeg slettes ikke skulle angre på. Jeg har fått så utrolig mange flotte tilbakemeldinger, enda det er to måneder sider. Kunder av meg forteller meg hvor sterkt av meg det var å dele, folk jeg treffer som jeg ikke har spesiell kontakt med tar seg det bryet å nevne det. Jeg hadde absolutt ikke ventet meg så mye positivitet eller oppmerksomhet rundt det så lenge etterpå. Jeg setter enormt stor pris på det.
Jeg har også vært i kontakt med de som kunne fortelle at de kjente seg igjen i noe av det jeg hadde formidlet. Slike samtaler blir veldig gode og nære. Vi har hver vår historie, men samtidig så har vi noe til felles. En sårhet og et tomrom som vi aldri vil bli kvitt. En sorg vi må lære å beherske og bare godta at den vil være der – for bestandig.
Det er ikke bare å lukke øynene å drømme seg vekk, så er alt slik det kanskje burde ha vært. Å lukke øynene fordi vi ikke takler å se sannheten, slik den faktisk er. Det er heller ikke lurt å holde for munnen å tie, for det å prate og være åpen kan hjelpe utrolig mye. Ørene kan vær fristende å holde for fordi vi ikke vil høre det som er utenfor, bare være i vår egen boble. Men ved å åpne seg ovenfor en venn, familie og lignende kan være nyttig.
I kveld har jeg egentlig bare slappet av etter en kjempe hektisk arbeidsdag, noe som jeg virkelig har satt pris på. Jeg har slappet av uten å gjort noe som helst, bare eksistert i min gode sofa og sett på TV.
Jeg bladde meg vekk i noen gamle bilder som jeg ikke har lagt ut enda. Jeg brydde meg ikke om så mye redigering her, da bilene ble tatt i sort-hvitt. Noe jeg liker.
Bildene er av brygga hjemme på Mausund. Små detaljer, men jeg liker det.
Det var et rent helvete (beklager ærligheten…) å stå opp i dag. Alarmen ringte klokken 06.00 og jeg sukket et nei i det den ringte. Ikke en eneste celle i kroppen var klar for å stå opp, men jeg hadde en avtale med meg selv, og avtaler har jeg respekt for. Jeg gikk på badet og stirra i speilet. Øynene var som en uer (dere vet den fisken med de flotte øynene…), men med litt kaldvann i ansiktet og litt maskara på vippene følte jeg meg litt bedre. Ja, noen ganger har jeg på litt maskara før trening for jeg føler meg så himla sliten i trynet.
Jeg svarte på hvor jeg finner motivasjonen ifra i et innlegg her om dagen og det er jo noe med disse rutinene. Jeg har lagt meg til en rutine og en forventning til meg selv, og det er at jeg skal stå opp klokken seks for å være med på Tabata som er halv sju på torsdager. Rist på hodet den som vil, men jeg synes det er godt å ha lagd en forventning til meg selv og ikke minst en avtale. Da er det lettere å gjennomføre også.
Uer-øynene har dratt sin vei, pulsen er normal igjen og jeg er klar for hva denne torsdagen måtte bringe. Ønsker dere alle en kjempe fin dag.
Dette var nok et godt spørsmål jeg fikk av en leser. For min del er svaret ganske klart i dette tilfelle, og svaret er nei. Jeg kunne ha tenkt meg å trent 5 ganger i uken, men det blir stort sett 3-4 økter hver uke. I og med at jeg studerer så strekker ikke tiden alltid.
Klærne er sponset sv Brazfit
Pluss at jeg trener skikkelig hardt når jeg først trener, så jeg føler jeg trenger å få godt med søvn og la kroppen hvile litt også. Hadde jeg ikke studert, hadde jeg fått tid til å trene oftere enn hva jeg gjør nå, men det er ikke tilfelle, så da må jeg bare gjøre det beste utav det. Jobb og studiet krever nok i seg selv.
Jeg må opp tidlig for å lese før jeg skal jobb fordi etter jobb fungerer ikke hodet så godt. Men jeg skal jo ikke klage. Jeg er fornøyd med at jeg i det hele tatt har tid til å trene, selv om jeg skal innrømme at jeg er ikke så fornøyd med å kun trene 3 ganger i uken. Du rister sikkert på hodet, men det er min største hobby, så det skulle kanskje bare mangle at jeg vil ha flest mulig dager på treningssenteret.
Og når det gjelder bildene jeg har lagt ved dette innlegget så er det geniale øvelser for din bedre bakdel. Jeg kjører denne med kettlebells og da gjerne 10 på hvert bein og i 3 runder. Det skal svi godt og det er over på få minutter. Selv om det er en øvelse som svir, så gir den resultater. Trening skal gjøre litt vondt.
Dersom du ønsker deg treningsklær og en rabatt, bruk randiae15 som gir 15% på alle kjøp. Direkte link,her.
Men hva med deg og trening – får du tid til å trene så ofte du vil?
Som noen av dere kunne lese i det innlegget jeg postet tidligere i dag, så skulle jeg poste noen innlegg som tok for seg noen spørsmål der jeg ville skrive mer rundt enn å bare svare kort på det. Så her kommer det et innlegg om et spørsmål som kom inn, nemlig Min største frykt.
Min største frykt er helt klart å miste pappa og søsteren min. Jeg mistet mamma i svært ung alder og det har preget meg i høy grad igjennom hele livet. Jeg blir rett og slett irritert når jeg tenker på det fordi det føles så urettferdig. Jeg har kun et liv, og det var det livet jeg fikk. Men jeg skal ikke klage med tanke på at jeg er frisk og at jeg har klart meg ganske bra. Men nå er ikke det et innlegg for å sammenligne meg selv med de som har det verre enn meg, for det er tross alt alltid noen som sliter mer enn andre.
Jeg kjenner jeg blir varm i brystet bare ved å skrive disse ordene. Jeg blir litt dårlig av å tenke det og kjenne på de følelsene. Men det er ikke noe jeg går å bruker så mye energi på, selv om disse tankene eksisterer. Men det er kanskje ikke så rart når man har opplevd det man fryktet mest, eller det man ikke visste gikk an. Det å miste noen så nær deg i så ung alder. Døden liksom. Så brutal og kald.
Døden er kanskje et ord som beskriver det jeg frykter aller mest. Ikke så redd for meg selv, men de nærmeste jeg har i livet mitt. Og da så klart pappa og søsteren min. Min største frykt….
