Arbeidsdagen er over og jeg synes det passer fint å droppe treningen i noen dager nå i og med at jeg føler meg ikke 110% helt i form. Det er ikke annet enn at jeg kjenner at jeg er litt slapp, men det er nok til at jeg vet at jeg ikke greier å yte så mye på trening. Jeg kan jo ta en rolig økt også, men den tanken har faktisk ikke slått meg. Rolig treningsøkt liksom – det er nærmest uhørt for meg.
Men, jeg unner meg noen dager fri nå, så kommer jeg sterkere tilbake. Jeg tror nemlig jeg har noe spennende å fortelle dere med tanke på trening, men jeg vet ikke så mye om det enda til at jeg tør å si noe helt sikkert. Så jeg får holde kortene litt tett til brystet en stund til.
Når været er skikkelig grisete utendørs, er det ekstra kos å sitte inne i varmen.
Jeg nyter virkelig dagene for tiden. Null stress med å må rekke noe, eller det å gjøre noe generelt. Ikke annet enn jobb å tenke på. For om to uker er jeg i gang igjen med studiene, så jeg tror ikke jeg skjønner hvor godt jeg faktisk har det nå. For med studiene er det ikke like mye tid til venner og det å slappe av. Da blir det stort sett jobb og skole – ja, og trening. Jeg skal være skikkelig sosial de ukene før jeg begynner så jeg kan ha litt bedre samvittighet når jeg har det mer travelt.
Og når det gjelder det å være sosial, så får jeg besøk av ei jeg ikke har vært med siden nyttårsaften. Så ja, det er kanskje på tide.
Håper dere har det bra og at dere ikke regner vekk. Norge på sitt beste, i så fall Sør – Trøndelag.
Generelt så føler jeg at jeg har hatt ganske stor uflaks når det kommer til livet mitt med tanke på døden. Jeg får hakeslepp de gangene noen forteller meg at de kun har vært i begravelse en gang, eller aldri. Jeg har vært i mange – alt for mange. Den aller første lagde et dypt sår som aldri kommer til å gro, jeg må leve med et åpent sår fordi jeg aldri kommer til å godta det eller å akseptere. Utad ja, men ikke inne i meg. Det å miste en mor er aldri greit. Og den måten hun brått forsvant på ut av livet mitt for snart tjue år siden, skulle ikke vært lov.
Men, det å innse at noen er vekk, for alltid er ikke alltid like enkelt. Men, nå har det endelig gått opp for meg. På ordentlig. Min gammelonkel Asbjørn gikk brått vekk i vinter og han besøkte jeg når jeg var hjemme på Mausund, omtrent hver 4 – 8 uke. Så hver gang jeg reiste hjem etter han gikk vekk, så jeg etter han. Han fulgte jo alltid med i vinduet når jeg kom. Det måtte noen reiser dit for å innse at han ikke kom til å sitte der å vinke til meg.
Og i drømmene mine var han der, men de var slik det alltid har vært. Helt til at jeg drømte at han sa noe om at han var jo ikke her lengre, han sa han var død. Det var på en måte det som skulle til Ingen besteforeldre igjen. Utrolig trist, men sånn er livet -sier de. Ja, sånn er livet,
Det skulle ta et halvt år før jeg innså at han var død.
Første arbeidsdag etter ferien er over og det er sikkert mange som kjenner seg igjen i det jeg nå skal skrive om. Nemlig kostholdet. Alt som hadde med sunnhet og riktig kosthold å gjøre la jeg igjen hjemme. Det orket jeg ikke å ta med meg på tur. Det er jo egentlig slik jeg liker det også når jeg først er på ferie. Det å bryte rutiner og det å unne seg det man ellers ikke ville gjort. Jeg har jo spist mye sunt i grunn, men jeg har spist store mengder. Når noen dekker på bordet så spiser jeg til jeg skjemmes. Så lenge de rundt meg får i seg litt mat også da. Jeg spiser rett og slett med øynene jeg.
For at jeg skal komme i gang med gode rutiner igjen, skal jeg sørge for å ha sunne og næringsrike matvarer tilgjengelig. Da er det lettere å ta seg sammen også. Jeg er jo ikke i noe faresone eller at jeg har langt på meg alt for mye, men det er kanskje dette som er forskjellen da, fra det å gi faen og det å faktisk tenke over hva man spiser. Ferie er ferie, helg er helg og hverdag er hverdag. Det fungerer i så fall fint for meg. Ikke noe å bli hyper over, men bare rett og slett bruke sunn fornuft.
Jeg hadde heldigvis hjemmelagd is i fryseren nå når jeg fikk lyst på noe godt. Oppskriften finner du her.Jeg har også flere av disse sukkerfrie isene i fryseren, så det skal ikke stå på de sunne og gode mulighetene. Om litt skal jeg gå på butikken å kjøpe inn litt frukt. Det er heller ikke så dumt å ha tilgjengelig.
Jeg holdt på å gå på veggen opp til flere ganger i helgen, og jeg kjenner at det sniker seg innpå inni mellom . Jeg snakker om en forferdelig hodepine. Jeg har aldri slitt med hodepine før, men den kommer snikende. Selv tror jeg det er sola da jeg myser litt. Men, det å bruke solbriller over lengre tid gjør det ikke bedre. Jeg er overbevist om at solbrillene er litt for stramme og at de legger et ekstra trykk på hodet mitt. Hodepinen har i så fall kommet etter det, har jeg merket meg.
Nå er jo sommerferien min over også, så nå må jeg være klar for jobb. Passer ikke å bli dårlig nå, liksom. Trist blir jeg også av tanken på at sommeren synger på det siste verset. Nå er det høsten som står for tur. Kjenner at jeg ikke er så klar for den enda jeg.
Tiden flyger og det er ikke stort å gjøre med det. Det viktigste er vel å nyte de dagene man får, og rett og slett gjøre det beste utav det. Høsten er fin den, men jeg har jobbet veldig mye og kun hatt en ferie uke i juli og nå i august. Men, jeg har valgt det selv. Det skal sies at den uken jeg hadde nå i august føltes ut som en to ukers ferie. Det har vært mye flotte opplevelser, så det er sikkert det som gjør det.
Nå må jeg spise frokost og etter hvert sykle til jobb. Håper dere får en fin start på uken.
Da jeg var ute å gikk i dag, tok jeg meg tid til å ta litt bilder. Det var skikkelig gøy å bare knipse litt, for så å dra hjem å redigere. Jeg elsker bilder som er i sort- hvitt, som samtidig har en aktiv tekstur og skygge. Det skal ikke mye til før jeg ser noe jeg vil ta bildet av. Hodet er fullt av ideer, men det er ikke alltid like lett å prioritere tiden jeg har på foto.
En av mine hobbyer er nemlig foto. Jeg synes det er kjempe gøy.
Foto er så avslappende. Spesielt hvis det ikke er mennesker jeg tar bilder av. Da er det bare å knipse, uten å tenke så alt for mye. Det er så digg – rett og slett.
I dag har det skjedd noe ifra start til slutt – ikke at dagen er over riktig enda. Men, ja, det skal ikke stå på det å ikke få timene til å gå. Jeg startet dagen med trening og jeg ble etter hvert invitert med på middag med noen venner på Solsiden her i Trondheim. Så for min del i dag ble det Ørret til middag, noe som smakte utrolig deilig.
Det fristet helt klart med kjøtt, chips og gode dressinger, men jeg har spist så enormt mye denne uka så jeg var nødt til å skjerpe meg. Jeg kjenner jo ikke på sulten lenger, og det sier meg at det har blitt mye mat. Alt for mye mat. Så nå skal jeg bli flink å komme tilbake i rutiner igjen. Det kom en pakke i posten fra NOKA på fredag og den kom som bestilt. Nå skal NOKA være en del av mitt kosthold igjen. Jeg kjenner jeg trives veldig godt med det. Det skader absolutt ikke å få noen sunnere alternativ igjennom en dag.
Etter middagen ble det en gåtur hjem. Været var såpass fint så jeg gikk langs med sjøen med ei venninne. Det var rett og slett nydelig. Jeg er så dårlig til å gå meg en tur og generelt det å benytte meg av naturen. Skal jeg trene så trener jeg med vekter på et treningssenter. Jeg kommer aldri på det å gå en tur, med mindre noen spør. Kanskje det er Pokemon Go jeg burde laste ned. Jeg ser jo folk som spiller det hele tiden. Jeg har enda ikke blitt med på den trenden.
Denne lørdagen startet jeg med en treningsøkt selv om kroppen føltes ut som en stor og tung sekk. Men, det var godt etterpå, slik som det ofte pleier å være. Etterfulgt av en sykkeltur med min kjære. Da snakker vi ikke vanlig sykkel, men motorsykkel. Vi kjørte oss en runde i Trondheim by og toppet det hele med å besøke en butikk som selger Harley og annet tilbehør. Jeg smeltet nesten av å bare se på de flotte syklene, men det som virkelig fikk meg til å sukke litt var barneklær. Kjære vene så søte og kule man kan kle opp barna sine i dag. Med motorsykkelklær liksom. Det er jo så kult.
Det ligger litt i bakhodet mitt, det å kjøre opp på motorsykkel. Det hadde vært noe det.
I mellomtiden får jeg nøye meg med det å være eksosrype. Det er fantastisk det også. Om litt skal jeg og kjæresten min ut på en kjøretur igjen. Vi elsker det, rett og slett.
Det er helt klart utrolig kjekt å ta bilder når man er på reise. Da er det bare å se tilbake på bildene og minnene varer evig. Molde by var mye finere enn jeg hadde sett for meg. Jeg vet ikke helt hva det var, men noe var det. Jeg og kjæresten min var på en bilferie så vi fikk sett mye av Molde. Han har slektninger der som vi var på besøk hos og jeg koset meg skikkelig i deres selskap.
Biltur i sitt eget land er noe jeg ikke har vært flink til i voksen alder, men det skal sies at jeg håper og tror at jeg kan bli flinkere til det med årene. Er det fint vær, så har jeg ikke noe problem med å oppholde meg i Norge. Men, det er jo så vanskelig å belage seg på det her i landet. Jeg vil si jeg har vært veldig heldig med været og opplevelsene jeg har hatt i ferien min. En fornøyd pike.
Atlanterhavsveien er en Nasjonal turistvei på Nordmøre i Møre og Romsdal. En fin opplevelse jeg ikke ville vært foruten.
Nå har jeg vært i Molde siden onsdag og jeg har virkelig forelsket meg i Molde. For en by, sier jeg bare. Helt fantastisk. Her kunne jeg enkelt ha slått meg til ro om det hadde vært noe alternativ – foråsidetsånn. Byen har masse fin utsikt å by på, flotte gater og fine butikker. Og jeg merket meg veldig fort at de hadde trening i fokus da det var en del treningssenter å velge i. Pro Gym var ett av de, og de var så snille å sponse meg med en time.
Helt fantastisk å få lov til å benytte meg av trening i mellom kakene og isen. For det har ikke vært så stort fokus på kostholdet i disse feriedager.
Benpress, benkpress, nedtrekk, pullups, mage og bicepscurl var de øvelsene jeg utførte. Og tro det eller ei, men jeg persa i benkpress, og det til gangs. Jeg skjønte ingenting. Det var himla tungt, men jeg løftet som bare det.
Tightsen er sponset av Brazfit.
Tusen takk for at jeg fikk trene hos dere – Pro Gym.
Har du noe gang vært i Molde? Vær forberedt på å bli forelsket i byen – det har nemlig jeg blitt.
