Dette er helt klart min favoritt oppskrift på hjemmelagd knekkebrød. Den slår aldri feil. Inneholder gode og sunne ingredienser.
Oppskriften finner du på blogginnlegget under:
OPPSKRIFT PÅ HJEMMELAGDE KNEKKEBRØD
Glad i smoothie? Sjekkk ut linken:
DU TRENGER BARE 4 INGREDIENSER
Så var jeg hjemme hos pappa. Der slapper jeg alltid maksimalt av.
Halloween på slutten av oktober, utrolig morsomt. Jeg blir aldri for gammel til å være med på slike fester.
Så delte jeg noen tanker…
Mamma døde brått ifra meg og min familie, like før min åtte årsdag. Livet kan være urettferdig på mange måter. Det kan i så fall jeg skrive under på.
“Men jeg tilltater meg å være trist og lei meg. For jeg er tross alt et menneske jeg også….”
JEG TAKLER DET BEDRE – MEN FORTVILELSEN BLIR STØRRE
Ellers kjente jeg på mye stress i november. Masse gjøremål, forberedelser til eksamener. Ja, det var jammen meg bra hektisk.
Så delte jeg dette innlegget:
5 TING JEG SETTER PRIS PÅ.
“Når noen strekker ut en arm når jeg kanskje må gjøre noen ærend. Tilbyr seg å kjøre meg så jeg får gjort unna gjøremålene som hadde tatt en evighet dersom jeg skulle ha syklet eller tatt buss. Det å slippe å bære alle posene og løpe for å rekke neste buss så jeg skal slippe å vente så lenge å fryse.
Det setter jeg pris på”.
Også hadde jeg en sterk mening om noe som jeg var spent på med tanke på hvordan folk kom til å reagere. Men jeg hadde min mening, jeg så situasjonen fra flere sider, som jeg alltid prøver å gjøre.
Tema, abortloven.
DEN JÆVLA ABORTLOVEN.
Så hadde jeg 30 årsdag, som for meg var en super ekkel dag. Tanken på å bli 30 år var bare helt grusom. Forferdelig, rett og slett. Men dagen i seg selv var helt magisk. Men den følelsen av å ikke være i tjueårene noe mer, den var bitter.
I tillegg var jeg så heldig å få sponset en god del fra et bakeri. Les mer om det på linken under om du vil.
STOR TAKK TIL SOKNEDAL BAKERI & KONDITORI
Så når søtsuget nærmet seg, ble det heller litt snacks av denne typen. Utrolig godt, spør du meg.
Så hadde jeg min aller første skikkelige joggetur utendørs alene, 2 desember. Kjempe stolt over det, og jeg må innrømme at jeg nå liker å løpe. Det stiller veldig likt nå faktisk, om jeg skal ta en løpeøkt eller en økt med styrketrening. Det trodde jeg aldri ville skje.
Men det handlet om å tvinge seg selv til å gå litt på tredemøllen før jeg fikk trene styrke. Noen ganger lagde jeg avtaler med meg selv om at etter hver økt, skulle jeg løpe litt. Litt var målet. Og nå er jeg der at jeg kan tenke meg en ren løpeøkt også. Det er en seier.
Men det skal sies at en pulsklokke har ganske mye av æren over motivasjoenen. Det er det ingen tvil om.
Klærne på bildet er sponset av Brazfit.
Og bare noen dager etter dette delte jeg følgende ord med dere:
“Det er faktisk slik at jeg nesten ikke tror det selv. Jeg vet jeg var ute å løp i marka i kveld, hele 5,8 km som er flere mil i mine øyne. Spesielt med tanke på nysnø og utfordrende underlag til tider. Jeg vet jeg fikk sting på slutten. Jeg vet føttene knapt ville rikke på seg, men jeg vet jeg hadde riktig fokus. Jeg tenkte tanker som at dette er godt. Å kjenne på snøen som dalte ned. Se den fine naturen. Jeg fikk etter hvert sting, og det gjorde så vondt. De siste to kilometerne sa jeg stille for meg selv noen gloser. For det gjorde så vondt.
Pusten var helt gåen. Smerten økte betraktelig. Det var ren smerte. Men jeg vistse jeg ikke kom til å dø. Det stod ikke på livet liksom. Så det var bare å bite tennene sammen. Jeg hadde et behov, å det var å kjenne på en annen smerte enn det jeg kjenner på til daglig. Tidsklemma og alt som skal pugges til eksamen. Jeg har fire eksamener hengende over meg. Jeg var nødt til å komme meg ut på en tøff løpetur. En løpetur for meg er i utgangspuntket tøft, da jeg jobber skikkelig mye med meg selv til bli glad i det.
Tvinger meg selv, rett og slett. Det er den eneste måten å oppleve mestring på. Det er ved prøving og ved feiling. Å jeg har bestemt meg for å løpe en del nå, så da er det ingen vei tilbake”.
Det var i grunn det. Det ble omsider juleferie. Der jeg hadde tre økter med løping. En på 4,3 km og de to siste på 7,5 km.
Jeg blogget omtrent ingenting. Jeg ga oppmerksomhet til andre ting enn denne pc’en som jeg hadde brukt mer enn nok tid på når jeg studerte og jobbet mot eksamen. Å jeg ville fokusere på andre ting enn det jeg burde gjøre, å heller det jeg ville gjøre. Jeg kunne alltids ha blogget, skrevet og delt noe med dere. Men jeg valgte å være effektiv på sosiale medier, å heller bruke Instagramkontoen, @randiae.
Det krevde bare få minutter. Det var viktig for meg å slappe av og lade opp.
Så dette var siste del av året 2018.
Hvis du vil lese om de andre innleggene der jeg tok for meg del 1 – 3 av året 2018, kan du klikke deg inn direkte:
DEL 1 – ÅRET 2018
DEL 2 – ÅRET 2018
DEL 3 – ÅRET 2018
-Randi Annette-
