I dag hadde jeg en liten fotoshoot med to kjekke karer, nemlig min onkel og pappa. Vi satt ute i sola og drakk kaffe og spiste sjokolade. Vi hadde noen gode og fine samtaler og reflekterte litt som vi ofte bruker når vi møtes. Disse er to av tre brødre og det hadde vært utrolig kult å hatt min andre onkel her også. Men, det får bli en annen gang. Bildene under er ikke redigert fordi de er så naturlige og flotte mennesker. Jeg er kjempe stolt over å ha de i livet mitt. Og pappa er og forblir noe spesielt for meg, uansett.
Jeg føler at bildene sier mye i seg selv. Jeg er glad jeg fikk tatt en liten shoot med de. Noe jeg også vet de begge satte stor pris på.
Er ikke denne sykkelen rå, så vet ikke jeg. Jeg skal så absolutt sitte på. Vanligvis sitter jeg på en Ducati, men det er slettes ikke feil å være eksosrype på denne heller. Motorsykkelklær har jeg, så det er bare å hente meg, Onkel 🙂
Håper dere får en fin helg. Jeg må si det er lenge siden jeg har hatt en så fin helg. Familie setter jeg høyt. Det er ikke så rart når man har en slik familie rundt seg.
Alle og en hver av oss har enten vært eller er sabla opptatt av det ytre. Jeg skal selv innrømme at jeg har vært en av dem. Men, er det noe jeg er svært avslappet til, så er det mitt utseende. Jeg har vært fram og tilbake når det gjelder akkurat dette. Det startet med at jeg ikke brydde meg stort om jeg hadde sminke på eller ikke. Kunne dra på trening med en slitt Adidas bukse og ei stor t-shorte. Skulle jeg til byen og ikke hadde sminke, var det også greit. Men, så snudde alt seg.
Jeg ble mer opptatt av det og det har jo så klart med tiden å gjøre. Alle skulle være den “perfekte” utgaven av seg selv. Det ble plutselig IN og et “need to have” å ha treningsklær av merket Better bodies, 2Xu og Kari Traa. Nå skal det sies at de merkene jeg nevnte her er det høy kvalitet over så det er ikke noe galt med det, men tiden har endret seg drastisk og utrolig raskt.
Det snakkes mye om de unge jentene som vokser opp i dag. Så synd det er på de som må vokse opp med dette presset. Jeg er enig i at det er litt mer nå enn før, men jeg kan selv huske at jeg tok tak i magen min å klemte på det jeg mente var flesk, men som absolutt ikke var stort annet enn hud. De aller fleste av oss har vært der. Jeg husker jeg så mer opp til popstjerner enn folk rundt meg. Men, i dag er det snudd på hodet. Nå er det mange rundt oss som er med på å påvirke hvordan “den perfekte meg” skal være.
Det hele er jo absurd, men det er ikke uvanlig å gå igjennom en slik fase igjennom livet. Jeg tenker at i en alder av 13-20 år er en periode i livet man er nødt til å få lov til å prøve og feile. Jeg tror ikke jeg ble kjent med meg selv før jeg var kanskje 22 år. Men, det å være foreldre til barn i dag må være ganske tøft. Jeg har stort sett hatt et bildet i hodet når jeg tenker på barn. Jeg har jo alltid vært glad i barn og innerst inne er jeg jo klar for det også. Men, det glansbildet jeg har er at jeg har en baby som holder meg våken den første tiden og jeg skal spille ball og tegne med barnet mitt. Det er slike tanker jeg får opp når jeg tenker rundt dette. Men, så kommer den perioden de skal begynne på skole, får seg kjæreste, blir mobbet, skolen er vanskelig, presset om å ha de dyreste klærne ect. Det å være foreldre i dag er noe helt annet enn det var for ti år siden. Det er jeg helt sikker på.
Så, kan man egentlig noen gang føle seg perfekt? Er det noe vits i å sette seg slike utenkelige mål? Jeg vil si bare en ting til dere som føler dere truffet. Alt blir så mye bedre etter å blitt kjent med seg selv og ikke minst funnet ut av hvem DU er og hva som er viktig for DEG. Lik og del gjerne innlegget med noen som trenger det.
Da er det ikke lenge til jeg tar turen hjemover. Jeg håper at det er dette synet som møter meg. Nemlig sol, lukten av sjø og havet som er så blankt og fint.
Det er i så fall en stor sjanse for at jeg får oppleve fint vær.
Jeg ser på kalenderen at vi nærmer oss Juli, men jeg kjenner ikke noe særlig følelse av det. Det synes jeg er i grunn litt kjedelig.Jeg skal nemlig ha ferie i Juli, så det hadde vært godt med litt sommerfølelse før ferien starter også.
Ikke vet jeg hva jeg skal finne på i ferien heller.
Da har endelig helgen kommet da jeg skal på besøk til min kjære pappa. Bildet under er ifra sist gang jeg var hjemme. Da var det sol og en utrolig deilig temperatur. Da jeg snakket med pappa i går, hadde vet vært nærmere 17-20 grader. Å dette er ved kysten. Å sist gang jeg var hjemme satt jeg med naturfag og historie og leste som en gal frem mot eksamen. Nå derimot, skal jeg ikke gjøre noe som helst.
Trykk på linken her for å se mer bilder ifra da jeg var hjemme sist.
Jeg kjenner sommerfugler i magen. SÅ mye gleder jeg meg til å komme hjem. Skulle ikke tro jeg nærmet meg 30 år snart. Jeg kommer alltid til å ha det lille barnet i meg når det gjelder å komme seg hjem. Jeg tror også at det er ekstremt viktig å kjenne og ikke minst ta vare på gode minner og opplevelser. Man lever bare en gang.
Som blogger blir man stadig kontaktet av folk som vil ha et samarbeid. Denne gang av DIETmeal, og jeg takket ja til å teste ut noe av det. Først ut er “Barbeque Soya Nøtter”.
Jeg kjenner en skikkelig boost og jeg må bare fortelle dere om dette. Nemlig, valg av yrke.
Det å jobbe som frisør er faktisk helt fantastisk. Jeg treffer mye folk, jeg får respons på hva jeg gjør med en gang. Jeg blir sett og jeg får skryt av hva jeg gjør, etter hver eneste kunde. Tenk dere det? Det å være på en arbeidsplass og få høre flere ganger om dagen hvor fine kundene føler seg, nettopp på grunn av DEG?!
Etter å ha jobbet på samme arbeidsplass i 9 år så blir man bedre kjent med de faste kundene og man får nesten et venneforhold. Men, selv om det ikke er slik at man er venner, så går man godt overens. Å det er jo helt fantastisk.
Det er mye grunner til at jeg elsker å være frisør, men det beste av alt er at jeg gleder meg hver eneste dag til å dra på jobb. Hvis man har en slik følelse hver dag etter 9 år, da er det virkelig bra.
Ville du blitt frisør?
Lik og del gjerne dette innlegget. Vi trenger mange flinke frisører!
Det ser fortsatt like mørkt ut i denne forbanna lange tunellen. Jeg har nå i snart to uker vært i skikkelig dårlig form, og det er ikke antydning til å bli bedre heller. Kjenner jeg blir skikkelig frustrert.
Det hadde på en måte vært det beste å blitt sengeliggende i to-tre dager for så å bli helt frisk. Ikke bare være stabilt slapp og tung i kroppen. Men, hva kan jeg gjøre med det? Ingen verdens ting.
Jeg er jo så glad i det å være aktiv og det får jeg ikke til nå. Jeg vet det er en bagatell, men det er ganske tungt å være på jobb også i denne formen. I så fall når man jobber med folk så tett.
I morgen har jeg langt mye hyggeligere å se fram til og jeg vet at det vil hjelpe på humøret. Jeg skal nemlig hjem til min kjære pappa. Skal sitte på bil med en god venn av oss, så det blir ganske hyggelig. Det er vel opprinnelig pappa sin venn, men han er så utrolig real så jeg sier det er min venn også. Jeg tar litt av den æren, for å si det sånn. Det må jo være lov?!
Da er jeg klar for å legge fingrene vekk fra tastaturet, og pusse tenner for så å sykle til jobb. Nok en dag med ryggsekk og regnklær i tilfelle det skulle komme en skur her i barteby’n.
Jeg føler meg så heldig som har gode venner. Jeg har de vennene som er der for meg, men jeg har også de vennene som virkelig bryr seg om meg også. Det er noen man sier noe til og andre man sier alt til. Jeg møtte min gode barndomsvenn i kveld, som er noe for seg selv.
Man trenger ikke å kjenne henne for å like henne. Hun er sjarmerende, blid og utrolig kul. Rett og slett en drømmevenn.
Vi har kjent hverandre siden vi var kanskje 8-9 år. Enda den dag i dag sitter vi å ler og tenker tilbake på hva vi gjorde da vi var små. Eller også den alderen vi er i den dag i dag. Vi er så like på mange måter og vi har mye til felles. Kjenner at jeg fikk mye utav det å møte henne og snakke med henne. Dele tanker, opplevelser og ikke minst alt det vi har lyst til å oppleve sammen.
Gode venner vokser ikke på trær. Enten vil de bare ha godene av å være venn eller bekjent av deg, eller så bryr de seg faktisk om DEG.
Jeg har ikke satt meg noe inn i det å lage gode og fine designe, men det var godt med en liten forandring på bloggen. Jeg har veldig lyst til å lære meg mer, men da må jeg ta meg tid til det også. Er veldig travelt om dagene, så det er ikke mye tid til å blogge en gang. Men, jeg finner nå tid til det også.
Jeg har tatt en del bilder som er relatert til trening, og det er vel det bloggen her stort sett handler om også, men det var litt gøy å ha et designe som var litt “rolig”. Om jeg kan kalle det for det. Litt lite farger og mer grålig.
Nå skal jeg gi dere litt inspirasjon og forhåpentligvis hjelpe dere med å få mer energi fra morgenen. Det er i så fall svært effektivt for meg i dag kjenner jeg. Jeg må også få si at jeg ELSKER denne t-shorten. Stoffet er sykt behagelig, men ikke nok med det. Jeg synes den er rå tøff.
Å målet mitt er jo bra i forhold til hva som står på shorta, nemlig Strongr.
Jeg er fortsatt tett og slapp i formen. Jeg er langt ifra i form til å trene, så jeg får bare nyte turene til og fra jobb med sykkel. Selv om det er styrketrening jeg brenner for. Men, alt til sin tid.
Jeg våknet ganske tidlig i dag fordi min bedre halvdel skal ute å reise i to uker. Så da passer det godt med et glass med FRES.
Kjenner en utrolig god effekt av FRES. Det er lik så greit å droppe kaffen, uten å tråkke noen på tærne her. Kaffe er jo godt det, men jeg velger enten eller, og det vil jeg anbefale dere å gjøre også.
