JEG VIL SÅ GJERNE INSPIRERE FLERE!

Jeg kjenner at jeg blir så utrolig inspirert av programmer som “Luksus fellen” og “I lomma på Silje”. Hvis det er noe jeg kan med stolthet si at jeg er god på, så er det personlig økonomi. Det har jeg vært helt ifra da jeg flyttet hjemmefra, altså i en alder av 15,5 år. Det var ikke snakk om å mase om penger til ting og tang. Jeg måtte lære meg å leve av det jeg hadde. Og de vanene jeg fikk den gangen har fulgt meg i årene som har gått.

 

Uansett hvor godt jeg har tjent, hvor billig jeg har bodd, så har jeg alltid tenkt to ganger før jeg har kjøpt meg noe. Selvsagt har jeg mistet hodet i en god flyt på shopping jeg også, men jeg har aldri sløset eller hatt dårlig råd. Ikke som fulltidsstudent heller.

 

 

 

 

Mange venner spør meg hvordan jeg greier å planlegge middag fra dag til dag. Hvordan jeg kommer på å ta opp mat fra fryseren og bruke det jeg har, og ikke handle flere ganger i uken. Hvordan greie å leve på en bestemt sum per måned når det kommer til mat. Det er en ting som skiller seg kraftig ut etter min mening, og det er vaner.

 

Har du en vane med å sjekke fryseren hver uke og ikke minst ta opp middag før du legger deg, eller før du går ut døren om morgenen, da er du på god vei. Jeg kjenner det kribler inne i hele meg når disse programmene ruller over tv skjermen. Jeg kjenner en indre motivasjon, en drivkraft om at jeg vil så veldig gjerne inspirere andre og hjelpe andre til å få opp øynene sine, og da faktisk se hvor enkelt det er hvis man bare ser summene med egne øyne. Det er i prinsippet enkelt, men man må orke å jobbe inn gode vaner.

 

 

 

 

Jeg snakket om mitt engasjement om dette med en venn, og det endte opp med at vedkomemnde ønsket hjelp av meg. Å jeg ble selvsagt i 100 med en gang. Hvis jeg med min personlige erfaring med å leve etter budsjett hver måned, og da aldri gå i minus, kan bidra til at andre får det bedre økonomisk, da er det verdt det. Nå er ikke økonomifag de fagene jeg elsker på studie, men jeg har en forståelse. Og kanskje er jeg mer praktisk anlagt enn det å sette opp budsjett etter direkte eller indirekte metode.

 

Uansett så er poenget mitt at jeg kjenner på at jeg sitter med så mye gode tips og råd, som jeg ikke har tenkt over kan hjelpe andre, men som viser seg at andre faktisk blir veldig inspirert av. Det er nesten så jeg tenker at det er for dumt å ikke gjøre noe med det, når det viser seg at andre blir inspirert. Men hvordan gå frem, tenker jeg. Kanskje du vet?

 

Bloggen min er en plattform som egner seg for nettopp dette. Så kanskje noen innelgg innimellom som tar for seg tips til matbudsjett, fond, BSU, regningskonto og lignene av min personlige erfaring, kan være med å inspirere andre, om det er av interesse med tanke på mine følgere. Jeg vet ikke, så er du en fast leser så må du nesten legge igjen en kommentar så jeg vet at det er noe jeg kan vurdere å gjøre.

 

 

 

 

Jeg har jo mer eller mindre ti baller i luften samtidig, men dette er faktisk noe som trigger meg og gjør noe med meg. Jeg blir veldig engasjert, noe som kan ha noe med at jeg er et konkurransemenneske, og alt som tilsier at det ikke skal gå, det skal gå. Jeg vet ikke. Jeg vet en ting, og det er at jeg har inspirert flere av vennene mine, og kanskje jeg kan inspirere flere. Hvem vet?!

 

 

-Randi Annette-

KLAR, FERDIG, TREN?!

Jeg kjenner jeg begynner å bli rimerlig klar for syrefest, svette og progresjon. En uke med forkjølelse er mer enn nok for min min del. Det er noe med det å være skikkelig klar for noe, uansett hva det er, for så å møte motgang. Nå går jeg litt frem og tilbake i tankene, om jeg skal trene i morgen eller gi det en dag til. Jeg tror formen i det alarmen ringer i morgen får avgjøre det.

 

Ellers har jeg mer eller mindre svevd på en rosa sky siden fredag. Kjent på en enorm stolthet og mestringsfølelse. Det er godt med slike opplevelser i en ellers hektisk hverdag. Det gir en ny giv samtidig som jeg har noe å se tilbake på.

 

Nå er januar snart over, og våren nærmer seg sakte men sikkert. I disse dager ser jeg etter sydentur, og jeg skal sørge for å få hoppet på det flyet rimelig kjapt etter bachelorfesten som er helt i starten på juni. Det er fire år siden jeg var i syden sist, og det er på høy tid at min blå/hvite kropp får skikkelig sol på kroppen. Og den turen håper jeg blir spikret innen denne uken, så jeg har noe å se frem til. For det trenger jeg kjenner jeg. Noe fint å se frem til har vel aldri skadet.

 

 

Har du en favoritt når det kommer til sydentur? Legg gjerne igjen en kommentar.

 

-Randi Annette-

HELT SKUTT!

Det har vært litt av en uke, men for ikke å snakke om – for en dag!
Du kan lese mer om hva jeg har gjort i dag på linken her.

 

Jeg har vært forkjølet hele uken, og sovet lite fordi jeg har tenkt mye på hvordan jeg skulle formidle med beste evne det jeg hadde lyst til å sette søkelys på, og ikke minst hvordan min presentasjon skulle se ut (powerpoint). Men når jeg la meg i gårkveld, og når jeg stod opp i dag, var jeg ikke nervøs lenger. Men mer eller mindre fit for fight.

 

Presentasjonen min gikk veldig bra, selv om jeg selv oppfattet meg selv som nervøs, så syntes ikke det ifølge tilbakemeldinger fra de som hørte på. Dagen i dag har gitt meg mye. En ting er å få høre smigrende ord fra salgssjefen i Toyota Bilia, men også de andre fra de ulike bedriftene. At jeg som frisør etter 14 år er så tøff å snu om på livet og sette meg på skolebenken. Det var mye inntrykk og jeg svevde flere timer etterpå, av ren lykke og mestringsfølelse.

 

 

 

 

Vel hjem kom jeg og var mer eller mindre som en drusilla kanin. Det førte til at jeg ryddet og vasket leiligheten min, selv om jeg innerst inne var sulten og veldig trøtt. Men det var en fin måte å få ut litt adrenalin på, for kroppen var full av det nemlig.

 

Etter litt taco ble jeg skikkelig sigen. Så sigen at jeg la meg til å sove på sofaen, fra halv fem til halv seks. Og da i en time. Ellers hadde jeg vært nødt til å legge meg til å sove nå, og det er alt for tidlig. Det er rart hvordan forkjølelse, lite søvn og det å gå utenfor komsortsonen gjør med en. Jeg opplevde det som en utlandning på en måte. Men det har vært mye ny informasjon også i henhold til bachelor og andre kurs jeg har vært med på igjennom BI denne uken også. Så det har skjedd ganske mye hver dag.

 

I morgen skal jeg slappe av med studie hjemme før jeg skal stikke på jobb å jobbe noen timer. Så jeg gleder meg utrolig mye til en rolig start, våkne til en ren og fin leilighet og bare ta det med ro. Det er en god start på dagen det.

 

 

Nå skal jeg kose meg med litt skjermtid og ta litt helg. Lag dere en magisk kveld.

 

 

-Randi Annette-

NOK EN UTFORDRING – I MORGEN SKJER DET

I morgen tidlig skal jeg ut i en utfordring, igjen. Sist gang jeg gjorde noe lignende var når jeg var daglig leder. Da ble jeg intervjuet på en felles ledersamling. På en scene foran omtrent 300 stykker som var økonomer, frisører, direktører og lignende.

 

Tema den gangen var å formidle hva jeg gjorde for å lykkes med min salong (som jeg drev igjennom firmaet) og som daglig leder. Det var skummelt på mange måter, men det som gjorde at det ikke ble så skummelt var nok belysningen. Da var det mye lys på meg og scenen, så 300 mennesker ble så og si ikke synlig, pluss at jeg hadde en dialog med en som intervjuet meg, så publikum så jeg ikke på så veldig mye. Men i morgen dere. I morgen….

 

 

 

 

Nå er det litt over en måned siden jeg avsluttet min siste eksamen, som var i henhold til mitt internship som jeg hadde hos Toyota Bilia i Trondheim. Da skulle jeg ha en muntlig eksamen og snakke foran to sensorer. Og jeg presterte veldig bra i det faget og da får man som fortjent. Eller hva jeg skal si.

 

Poenget er at BI ønsket at jeg skulle snakke om min opplevelse av å være internship. Så i morgen skal jeg snakke om dette til omtrent hundre stykker. Og da er det i et auditorium, full belysning og de ser ned på meg og jeg opp på de. Men jeg skal ikke gjøre det noe større enn hva det er, for da blir jeg nervøs. Det er ikke mange minuttene heller, men jeg har en tendens til å prate. Jeg elsker å prate. Så jeg får håper jeg ikke blir for engasjert. Det hadde blitt flaut.

 

Jeg vil prestere best mulig, og jeg vet at uansett hvor mye jeg øver, så sier jeg aldri helt det jeg hadde tenkt. Så jeg tenker at jeg får en utfordring, jeg griper den og jeg får noe utav det. Det er bare å vinne på å gjøre dette, rett og slett. Så får jeg tenke at jeg har gjort dette før, og jeg kommer til å må gjøre det igjen senere i livet. Jeg skal jo i bunn og grunn bare være stolt over å blitt valgt til å gjøre dette. Så det er bare å kjøre på.

 

Strengt tatt så er det ikke slik at dette er så viktig, eller så stort eller hva jeg skal si. Men det går mye i det samme i min hverdag som student. Så når det faktisk skjer noe annet enn det vanlige, så er det gøy å fortelle dere det. At det skjer noe annet enn at jeg bare løfter vekter.

 

 

Hvis du vil se på min internship, og du er nysgjerrig på hva det innebærer, så har jeg mange flotte øyeblikk som ligger på storyen på instagramkontoen min (@randiae), som heter “studietiden”. Jeg ser på den hver eneste uke. Drømmer meg bort til de fine øyeblikkene. Og det skal være mit budskap i morgen. Grip muligheten og nyt tiden. Plutselig er den over.

 

 

-Randi Annette-

SYKKELSVEIS, SVETTE OG FORTVILELSE – VELKOMMEN

Det er utrolig kjipt vær i Trondheim om dagen, og det ser ut til at det kommer til å vare en stund fremover. Heldigvis er jeg ikke værsyk av meg, så jeg tåler at det er kjipt vær. Men for min del som er syklist 365 dager i året, så er det kjipt å sykle i et vær som dette over flere dager.

 

Det å sminke seg, ha på seg noe fine klær og fikse håret, det utgår bare. Det er mer eller mindre 100% garati for å bli både våt, litt svett og komme frem med en særdelses fin sykkelsveis. Så da blir det enkel bekledning og hestehale.

 

Nå har jeg vært frisør i 14 år, og jeg har jo vært veldig bortskjemt med tanke på at jeg kunne ha stylet den såkalte sykkelsveisen før jeg har startet på jobb. Nå som jeg er fulltidsstudent, blir det naturligvis ikke at jeg har den muligheten. Men nå føler jeg ikke at jeg må fikse meg for å gå på skolen. Det er noe helt annet i jobbsammeng, for all del.

 

 

 

 

Nå er jeg heldigvis veldig avslappet til eget utseende, så jeg stresser ikke over det. Men det er klart jeg blir lei av å ha på regnklær når jeg skal ut døren og drasse med den ryggsekken full av bøker.

 

 

Ha-ha. Så negativ da. Det er ikke det jeg mener å være. Jeg kunne jo selvfølgelig tatt bussen også, men da går det dobbelt så mye tid, pluss at jeg må ut med noen kroner jeg nå sparer meg. Med sykkel får jeg lett mosjon, får en følelse av å leve der jeg tråkker som bare det – og jeg sparer penger.

 

 

 

Sykkelsveisen, svetten og naturlig look in my face – velkommen skal dere være.

 

 

 

Lag dere en humoristisk dag. Selv er jeg i det humoristiske hjørnet.

 

-Randi Annette-

NY DAG – NYE MULIGHETER

Ny dag – nye muligheter. Jeg elsker mandager og det er av den enkle grunn at jeg forbinder det med en ny start. Selv om jeg så for meg at jeg skulle starte uken med trening, så ble det ikke helt slik.

 

 

Men jeg har fått jobbet bra med studiene i dag og lest ut en hel pensumbok nå etter bare to uker på skolen, så det ser bra ut for det faget så langt. Og i tillegg har jeg jobbet med en presentasjon jeg skal ha på BI på fredag for studenter og folk fra ulike bedrifter. En ære å få spørsmål om å gjøre nettopp dette, selv om det er skikkelig skummelt på mange måter også. Men det er en fin mulighet å få vist seg frem på, så jeg måtte bare si ja til det.

 

Ellers har jeg ikke stort på planen og det er i grunn veldig greit. Jeg tror jeg skal ligge å slappe av på sofaen resten av kvelden med god samvittighet. Jeg har vært på skolen å jobbet over fem timer, og fortsatte hjemme tre timer til. Så det er i og for seg en full arbeidsdag, så det får være nok for i dag tenker jeg.

 

 

Hva tenker du om mandager? Er det en god dag? Legg gjerne igjen en kommentar.

 

 

 

Lag dere en magisk kveld.

 

-Randi Annette-

MUSKELVEKST OG STYRKE I FULL FOKUS

Reklame | Brazfit

Det er utrolig deilig å kan være frisk og rask, samtidig fortsatt ha muligheten til å holde på med hobbyen som har vært min aller største i mange år – nemlig styrketrening.
Det er enkelte øvelser som er pyton i form av at de er tunge, det tar gjerne litt tid og dagsformen kan påvirke utrolig mye.

 

Men ingenting slår den følelsen av å ha greid å jobbet seg igjennom en tung og langvarig øvelse. Enig?

 

Oppvarming er lurt. Jeg starter alltid med mobilitetsøvelser og tøyeøvelser. Jeg burde ha utført dette nærmere 30 minutter, men det blir oftest mellom 15 og 17 minutter. Må starte litt og litt. Jeg kjenner at jeg blir fort lei etter å ha vært på trening i en times tid. Så jeg vil på en måte fort over til det jeg er der for, nemlig det å løfte jern og bygge muskler.

 

Men, det finnes ingen snarveier, så det må gjøres skikkelig i forkant også for å unngå skader og lignende. Det er min dyrebare lærdom etter mange år med trening, både innen kampsport men også styrketrening.

 

Etter å ha trent mange av mine x antall styrkeprogrammer de siste årene, fikk jeg et styrkeprogram av ei venninne. Kjekt å kunne få slikt. Selv om jeg har god innsikt i hvordan jeg responderer best med styrke, og enkelt kan sette opp noe selv, men det blir en annen drive ved å få noe helt nytt.

(Takk Therese).

 

Jeg har et mål om å trene fem dager i uken, og der har jeg vært tidligere også. Fast fem dager i uken var det i 2016. Nå har jeg blitt fire år eldre siden den gang, men jeg vet jo jeg kan. Samtidig så vet jeg at jo nærmere våren kommer, jo mindre prioritert blir treningen. Så jeg får nyte det nå mens jeg enda kan.

 

Jeg har mine personlige mål, og jeg gleder meg skikkelig til mars for da skal jeg være bra sterk. Også må jeg fokusere mer på sykling utendørs i og med at jeg skal konkurrere i ritt i mai. Jada, det skal da skje no hele tiden. Men det er min drivkraft. Desto mer som skjer og desto mer som krever innsats, desto mer motivert blir jeg.

 

Og en ting som jeg kjenner er deilig og utrolig morsomt, er at bloggen begynner sakte men sikkert å våkne til live igjen. Det er kjempe morsomt. Det har lenge vært instagram som har vært den plattformen jeg har publisert innhold på, men nå blir det litt andre boller her på bloggen også. Håper dere synes det er hyggelig å følge med, og kanskje dere får litt motivasjon av å følge meg.

 

Dere må gjerne legge igjen en kommentar dersom dere ønsker at jeg skal fortelle noe eller formidle min erfaring fra noe spesifikt innen trening, så skal jeg svare så godt jeg kan.

Instagram, @randiae

 

 

Lag dere en god kveld. Det er tross alt snart helg.

 

-Randi Annette-

NYTT ÅR – NYTT TRENINGSPROGRAM – NYTT TRENINGSSENTER

Reklame | Brazfit

Ikke nok med at det ble en utrolig god start på semesteret når jeg hadde lest 1/3 av en bok før semesteret startet. Og nå har lest åtte av tolv kaptitler som gjør at jeg får god tid til andre fag og det som måtte prioriteres. Men jeg har også startet på et nytt treningsprogram på et nytt treningssenter.

 

Det å generelt trene på andre treningssenter enn det jeg er vant til er alltid veldig rart og uvant for min del. Så jeg trenger ofte å trene noen dager for å komme inn i hvor utstyr og apparater befinner seg, og det å finne trivselen med det å være der. Men etter bare tre økter på det nye senteret er jeg i full gang og trives kjempe godt.

 

 

Kanskje du også kjenner deg igjen i det med det å trene på andre steder enn der du vanligvis trener?

 

 

Jeg liker å trene variert fordi jeg opplever at jeg da blir generelt sterk på flere områder. De som fokuserer bare på kondisjon blir ekstremt gode der, men sliter kanskje med styrkedelen. Mitt mål nå er det å bygge, bli sterkere og samtidig smidigere. Jeg er nødt til å komme inn i den gode rutinen jeg var i før jul med det å tøye og utføre mine mobilitetsøvelser for å unngå skade, spesielt når det gjelder knær.

 

Jeg har noen konkurranser jeg skal delta på i år, så for å oppnå de målene som kreves der, er jeg nødt til å starte nå. Men ikke for hardt. Men heller trene smart og legge stein på stein for å unngå skader og frustrasjon. Skader tar ofte lang tid og jeg har allerede kjent på den følelsen å måtte unngå å stille til start i en konkurranse i fjor, og den følelsen vil jeg unngå i år. Så får vi se om hodet og kroppen spiller på lag. Noen ganger vil hodet mer enn kroppen, og da gjelder det å lytte og ikke bare ta noen få kilo ekstra eller ekstra sett.

 

Jeg har lagt ut en del videoer, og vil fortsette med det, på min instagramprofil. Følg med på @randiae om du ønsker det.

 

For motivasjonen sin del, så har jeg tatt kroppsmåling i form av målebånd på ulike steder på kroppen. Som midje, rumpe, lår, legger og lignende. Dette er noe jeg har gjort 2-3 ganger i året for min egen del. For å se progresjon eller rett og slett for å ha en oversikt over hvordan jeg ligger an. Jeg har et ekstremt avslappet forhold til kroppen min og hva jeg spiser.

 

Jeg spiser sjokolade og jeg drikker noen øl i helgen. Smågodt i helgene (selv om det virkelig er søppel, for å være ærlig), og det jeg måtte ha lyst på. Så mitt budskap er ikke å oppfordre til å måle kroppen og gjør alt etter boken. Jeg har funnet min motivasjon til det å trene, å det er å følge med på progresjonen både i treningsboken, men også hvordan kroppen faktisk endrer seg. Med oversikt så slipper jeg å bli både for tynn og for stor. Så jeg sier ikke at dette må til for å bli fit. Nei. Jeg sier det jeg har gjort og hva jeg gjør for å ha kontroll. Enkelt og greit.

 

Med mindre man skal stille til konkurranse i en eller annen form så bruk hodet og sunn fornuft. Ikke sammenligne deg med andre. Tvert jeg begynner å gå i den fellen der, så føler jeg meg mindre bra. Og jeg vet jeg er bra nok som jeg er. Og vet du hva? Det er du også.

 

 

-Randi Annette-

DEL 4 – ÅRET 2019

Reklame | Brazfit

 

 

Det er jo veldig typisk meg å legge merke til uvaner, kroppsspråk og måten folk snakker på. Så da ble det til at jeg skrev et innlegg om nettopp det, som også ble publisert på nettavsien Adressa.no. Innlegget i sin helhet kan dere lese her.

 

Så delte jeg en rabattkode på treningsklær med dere, fra min sponsor Brazfit.

 

 

 

 

 

 

Så bakte jeg noe jeg gjør ganske ofte, nemlig proteinrundstykker, men denne gangen en liten vri. Jeg formet de som hjerter.

 

 

Og oppskriften finner du her.

 

 

 

Utkledningsfest der vi skulle pynte oss/kle oss ut som noe vi ønsket å bli når vi ble voksne. Og mitt ønske var det å bli frisør og kokk, men samtidig popstjerne. Og slik var min look for kvelden – popstjerne.

 

 

 

 

 

 

Det ble litt lite fokus på egenpleie og den slags i eksamenstiden. Og en kveld bestemte jeg meg for å prioritere nettopp det. Med en sort maske som jeg i utgangspunktet var svært skeptisk til, med tanke på smerter når det skulles tas av, men det gikk heldigvis smertefritt.

 

 

 

 

 

 

Også den beste dagen i året, nesten. Nemlig min bursdag. Jeg  e l s k e r  bursdagen min.
Den dagen hadde jeg prøveeksamen i min internship, og dagen startet med at klassen og forelesere sang bursdagssang til meg. Å jeg ble så utrolig glad og rørt over det. Nå skal det sies at jeg blir rørt av det aller meste, men akkurat det var hyggelig. I år når jeg har bursdag er jeg ferdig med studie, så dette var et minne for livet.

 

Vel hjem kom jeg til kake og middag. Gulrotkake som jeg også  e l s k e r .

 

 

Så fikk jeg tidenes hodepine. Spenningshodepine der jeg sov på dagtid innimellom, og ikke på natten. Lyset var avslått i leiligheten hele tiden. Greide ikke lys. Og jeg hadde to eksamener igjen. Helgen før eksamen var jeg mye bedre, og dro på et julebord der jeg spiste god mat og koset meg, men tok det veldig rolig.

 

 

 

Alle fem eksamene ble gjennomført, og jeg presterte ekstremt godt. Noe jeg er stolt over, og ikke minst glad for.

 

Også ble jeg litt rørt og glad – igjen. Og jeg skrev følgende:

 

Tenk at lille meg snart har en bachelorgrad. Jeg håper at neste semester blir et fint semester, slik at jeg kan si meg ferdig i juni 2020. Så langt har jeg stått i alle fag og prestert veldig bra på de aller fleste. Selv om jeg ikke skal legge opp til noe press der, da jeg synes det står respekt av folk som i det hele tatt greier å stå i det som kreves når man studerer på BI. Det er ikke barneskirenn, for å si det mildt.

Det er bedre å gi 100% når man først har gått inn i dette, enn å bruke lengre tid på det som kan være gjort på tre år. Folk har naturligvis sine grunner til at det tar lengre tid, jeg sier ikke noe på det. Alt kan ikke planlegges før man står i det.

 

Så var siste eksamen fullført. Det var en muntlig eksamen på ti minutter der jeg fremførte min flotte internshipperiode som jeg hadde hos Toyota Bilia i Trondheim. Det var en uforglemmelig periode der jeg lærte veldig mye og ble kjent med snille og flotte personer. Og selve eksamen kunne ikke gått bedre.

 

 

Også var jeg i full jobb. Ingen flere eksamener, og da var det masse tid til overs. Jeg kunne tatt fem uker med ferie, men nøyet meg med tre. Full jobb i to uker.

 

Etter noen dager med jobb, dro jeg på spa. En 2,5 time med spa. Og det var ingen tvil om at jeg har hatt spenningshodepine, for nakken og ryggen var ekstremt stram. Og en plutsleig avslappende opplevelse på spa førte til sykdom dagen etter – influensa.

 

Link

 

 

 

 

 

 

Lille julaften var det kjæresten min og pappa som var sammen, og da var det med glede å tape, fordi jeg ikke likte premien. Okei, det var surt å tape. Men jeg trøstet meg med at jeg likte premien. Haha.

Link

 

 

 

 

 

Det ble ikke noe blogging i jula eller så dette var det siste fra året 2019. Et veldig fint år på alle områder. Rett og slett – fantastisk.

 

-Randi Annette-

Å VÆRE BONUSMAMMA INNEBÆRER MYE. SOM BAKING TIL 5 ÅRSDAG

Jeg må si jeg får virkelig prøvd meg som bonusmamma. Å det er en tilværelse jeg elsker. Folk som kjenner meg og som har kjent meg i mange år, vet hvor utrolig glad jeg er i barn. Jeg elsker det å kan være barnslig, danse, synge, gi masse kos og kjærlighet.

 

Det kan sies my forskjellig om barn. Men for meg som mistet mamma i en alder av åtte år, får ekstremt mye kjærlighet av å være med barn generelt. Det blir på mange måter å se meg selv som barn, også nå ta en rolle som en bonusmor. Det er uendelig mye kjærlighet som jeg har lyst til å gi til barna som jeg selv ikke fikk oppleve å få av mamma. Masse kjærlighet når hun levde, men etter hun brått gikk bort, var det et tomrom som enda er et hull. Men som sakte men sikkert blir tettere av nettopp disse skjønne barna.

Det er så ekstremt mye kos, latter og nussing. Hehe. De er så skjønne. Og jeg er så uendelig takknemlig for at jeg får lov til å gi så mye av meg selv til dem. Kjærlighet kommer man langt med. Og det kan faktisk aldri bli nok av det.

 

Det er viktig for meg å faktisk vise andre bonusmødre/fedre at man kan lære seg å sette pris på så uendelig mye med barn som ikke av kjøtt og blod er dine. Samtidig for dere som har mistet deres mamma eller pappa i ung alder. For meg har jeg det utrolig godt inne i meg etter å fått blitt bonusmamma. Det blir på en måte slik at jeg føler jeg kommer nærmere mamma på en måte, hvordan hun hadde det når jeg var liten. At hun lo mye av meg, ga meg nuss på kinnet og sa at hun var glad i meg. Nå som jeg er voksen så kan jeg lettere sette meg inn i hvordan mamma hadde det. Å det gjør godt. Veldig godt.

 

Men det å bake kake til bursdag har jeg aldri vært vant med. Jeg har riktig nok baket innimellom på bursdager, men jeg har kanskje laget god middag eller invitert ut på middag. Så nå når det var en femåring som skulle feires, ville jeg ta på meg oppgaver som jeg aldri har stått i før. Bonusmamma 2020 er liksom målet. Neida, men jeg vil prestere på alle arenaer. Sånn er det å være et konkurransemenneske. Uansett. Det ble baking av to gulrotkaker. Også skulle jeg pynte med noe fancy greier jeg aldri har vært borti før. Men en gang må være den første, tenkte jeg. Og slik ble resultatet.

 

Med tanke på at jeg bare pyntet ut fra egen fantasi, og at dette var første gang jeg gjorde noe slikt, ble jeg fornøyd. Kakene i seg selv var luftige og gode på smak også, så det var jo toppers. I tillegg lagde jeg taco til 14 personer. Det tok tid, men det gikk veldig bra.

 

Taco og kake til 14 personer. Det er jeg ikke vant med, men det var fint å se at bonusmammen taklet det også.

 

 

En ting er å gå all in med det å få et fint forhold med den man er kjæreste med. Men med barn i bildet, må man også gå inn 100% der også. Alt eller ingenting. Og jeg har valgt å gå 100% inn i dette med alt som hører med. Ikke fordi jeg føler jeg må eller at det er på sin plass. Det er mange forhold som er bygd opp på at man er kjærester, men barna er ikke mine.

 

Og hva er godt med det? Jeg tror man kommer langt med det å være åpen. Åpen for at det kan bli en endring. Åpen for at det i perioder kan være mer krevende enn andre perioder. Ingen eller ingenting er perfekt. Men jeg fokuserer på å gjøre de beste utav en hver situasjon jeg måtte komme opp i. Det å skal prestere på skolen, med tre barn og det å være en god kjæreste, samtidig jobbe for å tjene litt penger. Ja, det er ikke smertefritt når det står på som verst, men jeg vet at jeg kunne hatt det så mye verre.

 

Så er du skeptisk på å gå inn i et forhold med barn i bildet, så kan du heller snu om på det å heller tenk: vil jeg prøve, for så å eventuelt angre på at jeg prøvde? Eller vil jeg ikke satse og prøve, fordi jeg vet…. Nei. Jeg tenker alltid: jeg vil heller angre på noe jeg har gjort og fant ut av, enn noe jeg aldri fikk gjort.

 

 

Så lenge det du gjør er godt for deg og gir deg noe, så er det faktisk bra for deg. For meg er et forhold med barn i bildet bra for meg. Fordi jeg får gi kjærlighet til barn som jeg aldri fikk av mamma etter fylte åtte år. Å det gir meg mye. Uendelig mye.

 

 

-Randi Annette-