Gult er kult. Det er tid for smoothie. Det er varmere i været, snøen er borte og varmen kan bare komme.
Det er ufattelig enkelt å lage smoothie. Du trenger bare frukt. Vanskeligere er det altså ikke.
I min smoothie finner du tre hærligheter.
Utstyr: 1 stk smoothie maskin og to flotte glass. Å gjerne en god venn eller kjæreste om du har det i nærheten. For selskapet sin del vell å merke….
Ingredienser: 1 stk banan, 3 appelsiner og 1 ananas.
Jeg orket ikke å styre med å renske en annans så jeg kjøpte en stor boks med hermetiske ananas biter.
Slik gjør du: Skrell frukten og skjær opp i passe store biter og kjør på.
Så har du en hærlighet du kan kose seg med. Er du ikke så glad i banan, ta kun en halv. Det smaker en del banan, så den kan dominere litt. Men jeg elsker banan så jeg syntes det var kjempe godt.
Det er digg med fremgang. Som dere ser er det noen dager siden sist jeg blogget og det skylles at jeg kun har hengt i den pull upsen da. Neida, har ikke det da.
Det var faktisk en søndag kveld jeg bare hadde lyst til å slå min rekord. Så da tok jeg lik så greit 18 stk da. Det kom skikkelig overrasket på meg. Nesten redd for å fortsette i frykt for å ikke slå 18 stk.
Men, man kan ikke frykte noe man vet man kan klare.
Jeg må fokusere på at jeg startet med å ikke klare 1. Så nå er det bare å fortsette.
Blir dårlig med å bruke skinnjakka mi der den er sykt trang over skuldrene og buksene er trange over lårene. Men, det er godt å hvite det er pga muskler og ikke fett.
Nå skal jeg slappe av. Akkurat vært å trent Jujitsu og grapling.
Jeg husker da jeg skulle prøve pull ups for første gang. Jeg var jo på et senter og har sett mange gjøre dette, også damer. Noen klarte det, andre ikke. Da tenkte jeg at jeg måtte prøve selv også.
Jeg har for det meste tatt chin ups siden det er mye tyngre, oftest.
Men bare på tre dager så har jeg nå gått i fra 8 pull ups til 11.
Det er ikke så enkelt å være positiv eller glad alltid. Å heller ikke enkelt å være det på andres vegne. Det er noe med det å være egoistisk å tenke på seg selv og ikke hvordan den andre part har det i den situasjonen.
I mitt tilfelle har jeg funnet en jeg har det svært godt med og ønsker å fortsette å ha et godt og trygt forhold med han. Jeg har nå vært samboer med min kjæreste i 1 år og 9 mnd. I sommer er det 2 år siden vi møttes og ble samboere. Det som å skjer er at han flytter ut pga studiene. Må flytte i fra byen og være borte alt i fra 1 år eller 2. Å det er ikke i Norge heller.
Det er egoistisk av meg å gjøre alt for å holde han igjen eller bryte ned hans ønsker og mål her i livet. Derfor må jeg være tapper og støtte han i valget han har tatt. Det er ikke enkelt, fordi jeg skulle gjort alt for å holde han igjen, men det blir helt feil. Jeg vil ikke være sånn og er heller ikke sånn.
Avstandsforhold er ikke noe for meg, men jeg kan ikke sette meg ned å si stop før jeg har prøvd. Det er utrolig kjipt, men det kommer nok større utfordringer senere i livet. Får bare lure meg selv med å si det slik. De innerste tankene er ikke noe å skrive om her, jeg er bare utrolig lei meg for at det ble sånn.
Skikkelig kjærlighetssorg følelse, å helt sikkert uten grunn. Håper jeg.
Mange sier at jeg er så ung enda. Det er mange fisker i havet. Det er ikke det som betyr noe for meg. Jeg har funnet han jeg vil være sammen med. Det finnes ingen andre for meg.
Har du vært borti lignende? Hvordan taklet du det?
Jeg synes det er utrolig flott med påske. Nesten enda bedre enn jul. Å det er fordi påske krever ikke at du kjøper gaver, eller stresser med noe som helst. Å så er det ofte finere vær også.
Jeg var jo i Frankrike før påske og da fant jeg noen helt utrolige flotte sjokoladefigurer. Så der tenkte jeg at jeg kunne kjøpe en stor og fin sjokoladefigur til min bedre halvdel, å en stor pose med små sjokoladeegg og figurer. Du vet, belgisk sjokolade, det finnes ingen bedre.
Så fornøyd med innkjøpet. Da det var på tide å kjøre til flyplassen noen dager etter hadde jeg sjokoladen i sekken min at de ikke skulle bli most i kofferten under reisen.
Det jeg ikke tenkte på var at det var varmluft rett ved beina mine. Så når jeg skulle lete etter noe annet, så møtte jeg dette synet.
Bare en klase med smeltet sjokolade. Bare nebbet som var igjen.
Det var den gaven til min bedre halvdel.
Ikke nok med at jeg satt der å var utrolig kvalm, sliten, og små syk. Men den ene gaven skulle også bli ødelagt.
Da var det bare å tenke positivt.
Reiste hjem til pappa der jeg skulle være i påsken. Kjøpte et påskeegg og fylte det opp med de andre sjokoladene jeg kjøpte, la en tyggis pakke og to smultringer i fordi jeg vet han elsker det.
Så måtte jeg vise disse bildene. Så sånn var det.
Selv fikk jeg ikke noe påskeegg, men jeg fikk glede han jeg elsker med ett i så fall 🙂
Som dere flotte lesere vet, jeg gjør ikke noe halvveis. Jeg står på å jobber hardt mot mål og ikke minst er trening noe jeg brenner for og betyr enormt mye for meg.
Jeg trener Jujitsu der jeg også trener grapling og sparring. Der jeg også en gang i uken får mere info om hva som gjelder i konkurranse og små men viktige teknikker som må sitte.
Samtidig er jeg aktiv på treningssenter der jeg tar for meg harde styrke treninger der cardio skal bli et større fokus fremover.
Det jeg har opplevd på trening de siste 2 månedene spesielt, det er fremgang i hva jeg får til og hva jeg klarer å yte på trening.
Der sammenligner jeg meg med kun en person, å det er meg selv.
Jeg forventer ikke at min trener på jujitsu skal se eller legg merke til at jeg har blitt bedre spsielt den siste tiden eller at noen av vennene mine ser at jeg har blitt strammere i fisken, men en ting er sikkert. Jeg merker fremgang selv med at jeg takler bakkekamper bedre og har mye bedre teknikk, jeg yter mere på trening og føler at jeg har noe der å gjøre.
Men, som nevnt tidligere så har jeg nå vært i Frankrike 3 ganger de siste 3 årene og jeg var der sist for 10 mnd siden og siden den gang har det tydeligvis skjedd noe.
Jeg trente det samme i år som jeg gjorde da. Faktisk med to av instruktørene som var der i år også.
Men det som var i år var at jeg ble sett.
Å det jeg mener med at jeg ble sett, det er at han som hadde oss i jujitsu kommenterte at jeg hadde veldig gode teknikker og spurte hvem som var treneren min. Å hvor jeg kom i fra.
Jeg ble skikkelig paff og utrolig glad.
Etter noen timer prøvde jeg kick boksing.
Der skulle vi gjøre mange ulike øvelser, men der fikk jeg nok en gang en positiv oppmerksomhet.
Der var vi ca 10 personer i hver av de 3 bokseringene og der ble jeg bedt m å komme på midten for å vise hvordan jeg slo. Jeg ble testet med hvor fort jeg trakk tilbake mine slag og hvor presise de var. For hvert slag skulle han prøve å slå på armen min, å han var kjapp, men det var jeg også.
Men, det som var det største her er at han kom bort til meg å sa at jeg hadde gode teknikker og hvem som var min trener. Å hvor jeg trente.
Da jeg fortalte at det var kun jujitsu jeg trente, spurte han meg 2 ganger om det var sant. Han tippet flere ulike kampsporter jeg aldri har hørt om, men jeg husker at en av de var karate. Så det at jeg trente Jujitsu, det trodde han ikke. Så, kanskje det var et kall?! Neida, jeg vet ikke.
Men jeg skulle ha spurt han om hvilken eller hvilke kampsporter han tror hadde vært best for min utvikling. I og med at jeg fikk så mye oppmerksomhet.
Det er godt å få skrevet akkurat hva jeg følte før jeg dro til Frankrike og hva jeg sitter igjen med nå. Det at noen som aldri har lagt merke til meg gir meg så god tilbakemelding, tar meg til side for å ta seg tid til å finne ut av hvem jeg er og hva jeg driver med.
Det er stort for meg. Så lite som skal til, men som betyr ubeskrivelig mye for en kampsport jente.
Jeg elsker jujitsu, jeg elsker fight og jeg elsker adrenalin.
Hard trening og bare være sta. Tvinge seg opp av senga, tvinge seg til å fullføre de tunge repitasjonene og ikke jukse med å gjøre ting halvveis.
Jeg sier som mange andre sier. Tren hardt eller gå hjem.
Det første jeg sa da jeg fikk se str på denne var: Oi, den var såpass stor ja. Jeg kan jo bare ta med meg det som blir igjen. Men, alt gikk ned. Så da var det problemet løst.
Vet ikke hva eller hvem dette er, men bilde måtte jeg jo ta.
Hello beautiful
Dette er et relativt kjedelig bildet, men det har en veldig morsom historie.
Jeg satte meg i denne såkalte runde greia med ei venninne som også var med (en av oss 6 stk som reise sammen fra Trondheim), for at ei skulle ta bilde av oss. I det bildet skulle taes, ble vi dyttet av fordi det var vist nok et vindu. Vi hørte noen si masse rart, sikkert på Fransk eller noe lignende som ikke var særlig blide. Jeg skvatt først og trodde det var han som var med oss som hadde løpt på baksiden av denne og skulle skremme oss. Masse tanker på de få sekundene som gikk der. Men, det var vist noen som ikke likte at vi satte oss der:
Så slik var det i Luksenburg de to – tre timene vi var der 🙂