God fredag alle sammen. Nå tenkte jeg å dele et innlegg som tar for seg noen øvelser man kan gjøre med en partner. Del 1 finner du her.
Spensthopp med knebøy.
Inneholder sponsede lenker.
Her må man holde fokus. En fin øvelse for to.
Dips. En enklere variant er å gjøre øvelsen med bøyde bein.
God gammeldags situps. For meg som ligger i nedoverbakke, blir den mye tyngre. Velg nivå selv etter hva du foretrekker. Husk at utfordringer er bra og viktig.
Eller rett og slett bare gå en tur.
Alt er straks mye hyggeligere når man er to. Takk til min gode venn June som stilte opp på både bilder og ikke minst treningen. God fredag.
Likte du noen av klærne, så er det bare å trykke her, og husk du får alltid fri frakt, og 20% ved å bruke rabattkode, randiae20. Linken til siden finner du alltid på bloggen min til høyre, der det er bildet av BRAZFIT i en firkant.
I natt har jeg virkelig ikke sovet godt. Jeg hadde det ikke enkelt med å sove, men det skyldes mange tanker. Jeg følte meg urolig. Men når klokken nærmet seg to i natt, da sovnet jeg. Og i og med at jeg har en avtale med å trene med noen i dag klokken 09.00, så var jeg skikkelig stresset over at jeg knapt har fått søvn i natt. Det fristet på en måte å trekke seg, men samtidig så tror jeg det skal gå fint selv med seks timer urolig søvn.
Det føles som jeg har sandpapir på øynene og jeg føler meg både kvalm, rett og slett kjip. Men det vil nok gå seg til etter hvert.
Det står ikke noe spesielt på dagens treningsprogram, så det får vi ta som det kommer. Jeg har et program jeg følger, men når jeg trener med andre, så er jeg åpen for nye ting. Det er så mye å lære av hverandre når det kommer til ulike øvelser. Små justeringer kan gjøre så mye. Og så klart helt nye øvelser.
Nå skal det trenes med Hanne. Ha en kjempefin dag videre, og en god start på uken.
Det var som om noen slo meg i trynet med en knyttneve der jeg ikke var forberedt i det hele tatt. Jeg åpnet kjeften på vidt gap og sperret opp øynene. Shit – tenkte jeg.
Jeg stod opp i dag tidlig klokken 06.07 og var på trening ca en halvtime senere. Jeg trente et program som jeg trente da jeg var på diett (det vil si der det ikke var en dråpe alkohol, bare sunn mat og trening fem ganger i uka. Dette varte i tre måneder..). Jeg vet jeg ikke er like sterk nå, men jeg må si jeg ble overrasket. La meg presentere Bulgarsk Utfall med maualer.
Jeg tok tak i 16 kg i dag og tok en rep. Ja, tenkte jeg. Dette gikk jo absolutt ikke. Med en følelse av å ha fått smake på en knyttneve satt lenge i meg. Jeg måtte gå med halen mellom beina å hente manualer som var 12 kg. Det strakk skikkelig i baken, så det var kanskje i det tyngste laget, men jeg fullførte 3 x 8 ed 12 kg. Og der skal jeg nok være en stund. Men det er kanskje ikke annet å forvente. Jeg har ikke trent denne øvelsen på ett år nå. Så jeg var kanskje litt ivrig og korttenkt.
Jeg har jo trent masse det siste året, men jeg har ikke hatt fokus på ren styrketrening i det hele tatt. Jeg ble så lei etter å ha trent fem ganger i uka og kun styrke, så det har blitt mest gruppetimer. Men nå vil jeg tilbake til den formen jeg en gang hadde. Nå vil jeg bli sterk igjen.
Har du en lignende erfaring? Legg igjen en kommentar om du vil.
Mange har vært der og mange er der. Når treningen stagnerer så tror jeg det handler om flere ting, ikke bare en. Det jeg mener med det er at det er mye som er avhengig av hverandre for å finne den gnisten som skal til for å lykkes. Jeg vet med meg selv at med gode matvaner, så kommer treningslysten og motivasjonen. Har det for eksempel vært en hektisk periode, usunn mat og lignende, da blir treningsmotivasjonen deretter også. Jeg føler i så fall at sunn og frisk mat frister mer når jeg er aktiv og har motivasjon.
Er ikke motivasjonen der og treningen stagnerer, kan der være lurt å ta et pust i bakken. Er du vant med å trene 4 ganger i uken, da kan det kanskje være godt å ta fri fra trening tre dager for eksempel. Trener du mindre, kanskje to ganger i uken eller mindre, da er det kanskje på tide å finne på noe annet? Kanskje er ikke den treningen du gjør noe for deg? Hadde kanskje løping, ballspill eller svømming vært mer motiverende?
Klærne er sponset av Brazfit
Jeg tror mange i dag føler et press om at styrketrening er det som må til. Eller det å løpe. Men er det slik at du ikke trives med det, så er det kanskje ikke riktig for deg å trene på denne måten. Selv vet jeg med meg selv at løping er noe jeg misliker sterkt. Derfor får jeg meg aldri til å løpe heller. For selv om mange løper og det virker befriende å bare knyte på seg et par sko og løpe, så er ikke det noe for meg. En blanding av kondisjon og styrketrening er midt i blinken, men uten tvil så er ren styrketrening noe jeg elsker.
De tunge baseøvelsene som knebøy og markløft har vært noe jeg har slitt med å finne motivasjonen for å gjøre i år. Men, jeg tror på variasjon, pauser og det å ha det gøy. Det er nøkkelen til suksess.
Husk at du også kan bruke min rabattkode for å få treningslyst. Randiae20 gir 20%- Fri frakt. Nettbutikken – her.
Motivasjonen er ikke der til utøvere heller, det nekter jeg å tro. Men det er klart at det er lettere å stå på og jobbe hardt når man har et konkret mål. Jeg for eksempel har ikke noe konkret mål, og da blir treningen så som så. Ja, jeg holder meg i form og jeg trener hver eneste uke. Alt ifra 3-5 ganger, alt etter som hvor mye tid jeg har. Men nå kjenner jeg at jeg begynner å få et nytt giv til å konsentrere meg om å jobbe konkret og trene harde økter med kun styrketreninger, med innslag av Tabata og lignende en til maks to ganger i uka. Nå skal styrketreningen komme i fokus.
Men en plan eller en tanke om å endre på noe for å lykkes med motivasjonen og trening, det tror jeg er nok til å komme igang. Nå er det full fokus på eksamen for min del, men det er viktig å sette av tid til trening også. Det er ren terapi det.
Hva gjør du når din trening stagnerer? Kjente du deg igjen i noe av det jeg formidlet her? Følg meg gjerne på Instagram, @randiae.
Nå er det masse å hente med tanke på motivasjon og ikke minst minner. Jeg har heldigvis vært kjempe flink og holdt meg til rutiner som å trene og følge et greit kosthold. Kostholdet har jeg vært mindre flink til, men det skulle nesten bare mangle. Nå er det liksom ikke noe konkret mål, annet enn å holde meg i form og ha det gøy. Men det er klart det gjør noe med meg når jeg tenker tilbake til den gangen jeg hadde et prosjekt med Hollywoodtreneren, Cornelis Elander. Det var skikkelig morsomt med et spark bak og ikke minst overgå meg selv til tider.
Masse økning med tanke på styrke og ikke minst motivasjon. Nå er det lenge siden jeg har pratet med Elander, men jeg følger han fortsatt. Jeg får jo stadig opp minner på facebook ifra den tiden vi hadde prosjektet, og det er utrolig morsomt å se tilbake på nå. Og ikke minst folk som tar opp tråden for å spørre meg om den tiden, selv ett år senere.
Haha, Jeg vet dette ble så lite bra som det går an. Men det var liksom disse to bildene jeg hadde tilgjengelig her og nå.
#dritkleint – jeg vet. Men det funket på en måte, og på en måte funket det absolutt ikke. Men jeg er jo som dere vet en amatørfotograf og med den lille tiden jeg har på å sette meg ned med photoshop, så ble det dette resultatet.
Jeg er i så fall klar for å stå opp i rett tid i morgen for å trene før det blir studering og jobb. Nå ble jeg motivert nå. Bare ved å se litt tilbake. Har dere gode minner, ta de med deg. Det er slik man skaper endringer og ikke minst opprettholder en motivajson. Både når det gjelder trening, og ellers.
Ha en fantastisk fin kveld videre – her skal det studeres.
Jeg kjenner jeg savner matta og det å slå meg løs. Jeg savner det V I R K E L I G! Så ja, det må bli til høsten, om ikke før.. Jeg synes jeg ser helt syk ut i blikket, så det er ikke så rart at gutta jeg har trent med har kommentert blikket mitt. Hvis blikket kunne drepe… Eller noe i den duren.
Er det ikke alltid slik? At det handler om å bestemme seg for å oppnå det man vil? Jo, men det er jammen meg lettere sagt enn gjort. Jeg sov 10 timer i natt, og det skjer liksom aldri. Men det var helt fantastisk å våkne av seg selv uten noe stress og spesielle gjøremål. Jeg hadde egentlig ett mål for dagen, og det var å trene. Jeg kom meg ikke opp av sofaen med det første i dag, så klokken ble 15:15 før jeg kom meg på trening.
Det var overraskende mange på trening, med tanke på været. Eller, hvem er det jeg prøver å lure. Været er jo fint i 30 minutter, til snøstormen kommer. Så er det sol igjen. Men det har ikke vært så aller verst i dag – faktisk.
Men det å bestemme seg er en kunst. Det kommer an på hvor mye man vil. Hva man er villig til å ofre for å oppnå det man egentlig vil oppnå. Jeg synes det kan være vanskelig til tider, men jeg har ett eller annet inni meg som driver meg.
Nå fortjener ikke jeg noe skryt over hvor flink jeg har vært, fordi jeg har tross alt spist svært usunt så og si hver dag i hele april. Og jeg har trent bare 5 ganger så langt denne måneden på grunn av sykdom som varte i 2 uker.
Det er i så fall mye lettere sagt enn gjort å bestemme seg- spør dere meg.
Jeg skammer meg litt når jeg ser på gode motivator, som da er min kalender. Halvårskalenderen ligger på benken der den alltid ligger. Jeg var litt i tvil på om jeg skulle tørre å se på den, eller om jeg skulle unngå den. Men nysgjerrigheten tok overhånd, så jeg måtte sjekke hvor mye jeg har trent denne måneden. Joda, den viste tallet 2. TO ganger har jeg trent. Men ja, det startet med en uke med sykdom og en uke med påskeferie. Den eneste treningen jeg fikk hjemme i påska var Yoga.
Yoga på verandaen i 30 minutter i solnedgang. Ja, det var magisk.
Foto: Nandita Myre Paulsen
Men jeg må legge vekk stresset rundt trening. Jeg orker ikke å starte på for hardt eller for tidlig, så den får bli når det blir. Starter med å sykle til jobb, for å se hvordan det går. Like før jeg ble syk så var det tungt å sykle på flat mark. Og når jeg var syk var det et helvete å i det hele tatt tråkke på pedalene. Jeg vet ikke når, men en dag er jeg fit for fight. Starter i det små, så er jeg plutselig tilbake med full energi.
Det var et rent helvete (beklager ærligheten…) å stå opp i dag. Alarmen ringte klokken 06.00 og jeg sukket et nei i det den ringte. Ikke en eneste celle i kroppen var klar for å stå opp, men jeg hadde en avtale med meg selv, og avtaler har jeg respekt for. Jeg gikk på badet og stirra i speilet. Øynene var som en uer (dere vet den fisken med de flotte øynene…), men med litt kaldvann i ansiktet og litt maskara på vippene følte jeg meg litt bedre. Ja, noen ganger har jeg på litt maskara før trening for jeg føler meg så himla sliten i trynet.
Jeg svarte på hvor jeg finner motivasjonen ifra i et innlegg her om dagen og det er jo noe med disse rutinene. Jeg har lagt meg til en rutine og en forventning til meg selv, og det er at jeg skal stå opp klokken seks for å være med på Tabata som er halv sju på torsdager. Rist på hodet den som vil, men jeg synes det er godt å ha lagd en forventning til meg selv og ikke minst en avtale. Da er det lettere å gjennomføre også.
Uer-øynene har dratt sin vei, pulsen er normal igjen og jeg er klar for hva denne torsdagen måtte bringe. Ønsker dere alle en kjempe fin dag.
Jeg har blitt litt nysgjerrig på det jeg ikke kan så godt. Nemlig det å utfordre kroppen med nye øvelser og ikke minst nye gruppetimer. Yoga er for eksempel noe jeg har veldig lyst til å bli glad i, men det er vanskelig å få det til når jeg jobber turnus. Men jeg kan så klart prøve litt hjemme også, men jeg tror nok det sitter langt inn å skal finne på å tøye og bøye her hjemmet når jeg har treningssenteret 15 sekunder unna.
Denne øvelsen prøvde jeg for en liten stund tilbake. og jeg kjente at jeg var ikke så myk, for å si det pent. Det er ganske stramt på bakside lår og med en ball så blir det utfordrende med tanke på balansen også. Jeg har jo alltid hatt en drøm om å bli myk, men jeg har aldri funnet tålmodigheten til å begynne. Ikke vet jeg helt sikkert hva som skal til heller. Det er vel noe med antall repetisjoner og hvor lenge man bør tøye. Og ikke minst hvor ofte.
Har du prøvd denne øvelsen? Er du flink til å tøye eller trene Yoga?
