Etter en times gåtur ble det tid for middag. Dette er noe jeg synes en typisk søndag passer til.
Ingredienser for 2 personer:
2 Koteletter, 5 store poteter, 2 store gulrøtter, 1 hel rødløk, noen buketter brokkoli og fetaost. Krydder kan du velge selv.
Slik gjør du:
Sett stekeovnen på 220 grader. Del potetene i båter og legg de på et stekebrett med litt olivenolje, salt og pepper. La de stå i 30 minutter. Stek kotelettene i en stekepanne i ca 4 minutter på hver side. Krydre med salt og pepper. Skjær opp gulrøttene og løken i skiver og legg over potetene sammen med kotelettene. Det gir en god smak fra kjøttet over på grønnsakene. Etter ca 15 minutter kan du slå av ovnen og legg brokkoli over grønnsakene og la det stå der i ca 10 minutter i ovnen. Grunnen til at jeg velger å ikke ha på varme når jeg har brokkolien i ovnen er fordi den fort blir brent, å jeg synes ikke brent brokkoli er noe godt.
Server med deilig fetaost. Dersom du er redd det blir for tørt så kan du bruke kesam eller pesto som tilbehør. Selv likte jeg det uten, for det ble utrolig digg og saftig.
Det er søndag formidag, å jeg hadde ikke trodd at dagen skulle starte med hodepine og en følelse av tomrom. Jeg leste om en person som akkurat hadde mistet sin mor i en tragisk ulykke, like ved der jeg kommer fra. Å det var da alt kokte sammen i hodet mitt, å jeg brøt sammen. Jeg gråt og gråt og følte meg så liten og sårbar, som jeg ikke har gjort på lenge. Da var det i gang, igjen.
Jeg føler at jeg ikke forstår eller klarer å innse det jeg har vært igjennom. Jeg kjenner svært skjeldent på denne følelsen, av det tapet jeg hadde som åtteåring. Jeg var jo bare et barn. Selv var mamma bare 38 år gammel da hun måtte forlate meg og min familie. Det er tragisk å tenke på. Det er helt forferdelig. Det er ubeskrivelig vont. Det er ikke ord som kan beskrive dette. Man må ha opplevd det selv for å forstå. Der og da når jeg gråter er det så lite her i livet som betyr noe. Jeg kjenner kun på en følelse som er ubeskrivelig vond, sår, trist og uforståelig. Utenkelig. Å jeg er en som har gått igjennom livet med denne smerten. Jeg, som mange andre har blitt tvunget litt å legge dette til side for å fungere i det offentlige. Men, når man blir minnet på dette ved å lese at andre går igjennom det samme, er det utrolig vanskelig.
Det er en smerte som alltid vil være der. Den kommer frem når jeg ser på bilder eller når jeg tar meg tid til å tenke på henne. Å ikke minst slik som nå, når jeg leser om andre som desverre må gå igjennom det samme. Det er så trist. Så urettferdig.
Hvordan takle det? Det handler om å respektere det. Respektere at det ble slik. Se på de positive hendelsene som har vært i ettertid. Det er lett å si, det er det. Å grunnen til at jeg sier det er kun av en grunn. Jeg har ikke noe valg annet enn å akseptere det. Jeg må leve med det resten av mitt liv. Å da må jeg gjøre det som gir meg mening her i livet. Det som gjør det verdt å leve og takle disse periodene som vil være her resten av mitt liv. Man må våge å være svak, vise sårbarhet. Å ikke minst, være seg selv.
Man må bare gjøre det beste utav det. Det finnes alltid gode og onde dager. Man må bare lære å takle det.
I går tok jeg nye formbilder. Det var utrolig spennende. Jeg har tatt mål av kroppen for 2,5 uke siden å jeg føler jeg har forandret meg mye, men jeg tror nok det sitter veldig i hodet. Selv om målene jeg tok i går viste at jeg har gått inn en cm rundt magen og på lårene. Så ja, 2,5 uke med hard trening og et behagelig kosthold har gjort susen. Man føler seg jo så mye bedre etter å ha trent en stund. Men, man ser slike forandringer mye bedre enn andre.
Det blir spennende å se hvordan det blir fremover. Jeg tenker det skal skje mye frem til jul i så fall. Jeg gleder meg til å se forandringer i form av styrkeløft, utseendemessig og selvfølelse. Det er nå det begynner å skje ting. Kan nesten ikke vente.
Selv for meg som elsker det å trene kan synes det er tungt noen dager å komme seg av gårde. Det kan være fordi jeg har hatt en hektisk dag på jobb eller at jeg føler meg lat uten noe spesiell grunn. Jeg bruker ofte å trene fra morgenen å det er mye bedre. Da får jeg energi fra morgenen og har kvelden fri. Slipper å være utslitt etter jobb for så å slite meg ut mer på trening. Men, det er koselig å få trent sammen med min samboer også, så da sparer jeg ofte treningen til kvelden.
I går var det bare å få på seg treningstøyet å det var i grunn det som skulle til. Hestehalen kom etterhvert på plass og jeg fikk en ny energi og var klar for å løfte litt vekter.
Hoppet av glede og var klar for å løfte litt. Jeg varmet opp med litt cardio. Å det var LITT, (dere vet jo hvor lite glad jeg er i å løpe) og tok tre ulike øvelser med Ketlebells. Øvelsene jeg fokuserte på var knebøy og militærpress. En skikkelig knall hard økt. Jeg skal klare å komme meg i god form igjen. Skal løfte 80 kg i knebøy igjen om litt håper jeg. Håper og tror at det vil skje fort.
Her er min herlige samboer som har bursdag i dag, å som betyr masse for meg. Vi har vært sammen i litt over 3 år og flere år skal det bli. Han er den beste.
Vi har vært på veldig mange reiser sammen og jeg gleder meg til den tiden fremover. Deilig å være så forelsket etter tre år. Da er det vel ekte kjærlighet. Uansett, nyt dagen, den er din <3
Jeg er en morgenfugl og har ikke de store problemene med å starte dagen med hverken det å vaske kopper eller å trene. Men, mest av alt liker jeg å starte dagen med en treningsøkt som består av styrke trening. Men, det er ikke alle dager det lar seg gjøre, så da blir det noen ganger at jeg somler ut tiden med å sjekke ut min instagram, (Randiae). Eller det å bare somle innebærer å gjøre alt det man ikke skal gjøre, eller trenger å gjøre. Så i dette tilfelle så tok jeg bilder som jeg egentlig ikke hadde tid til, å da var det ingen tvil om hva frokosten den dagen skulle være. Nemlig noe kjapt. Så da ble det en kombinasjon der og da med litt foto og frokost.
Noka sjokolade milkshake. Har en stund brukt vanilje, men det var godt med litt sjokolade også. Spesielt med god samvittighet. Denne pakken er sånn at den må klippes opp å da er det greit å bruke en slik klipe som gjør at den holder seg tett. Det fungerer også med en teip, men det er sikrere med en klipe. Den holder seg i så fall bedre da.
Her har jeg 2 dl Ekstra lettmelk, underkant av 0.5 dl vann og 3 måleskjeer med Noka milkshake. Da er det bare å shake i ca 10 sekunder å der har du frokosten klar. Det er helt sant. Det smaker ikke pulver, kunstig, eller ekkelt. Det er også sånn at den gjør deg mett så du slipper å små spise unødvendig.
Så det så. Her har jeg beviset i hendene mine. I 6 år har jeg nå vært utdannet som frisør. Jeg har med læretiden vært i yrket og i samme salong i over 8 år. Dette føles veldig bra, å det måtte jo feires med en shoot før leggetid. Jeg kom nemlig på dette da jeg satt på bussen på vei hjem. Å plutselig slo det meg, at dagen her hadde jo en spesiell dato.
Så dette måtte jeg jo skryte litt av. Å som dere kan se så har jeg også enda ett svennebrev på veggen. Det er herrefrisørfaget. Nå er begge brevene slått sammen til ett svennebrev. Men, det er jo stas å ha to. Å ikke for å skryte, men jeg fikk MEGET GODT BESTÅTT på herre-svennebrevet mitt som jeg tok for tre år siden.
Nå skal jeg sove godt og nyte denne feiringen i form av å pusse tenner og sove. Stikk gjerne innom min instagram for å like bildet jeg la ut der. Randiae er meg.
Da tenkte jeg å vise dere min enkle, men sunne middag for dagen som består av svin og grønnsaker. Veldig enkelt og det tar ikke lengre enn ca tjue minutter. Ja, du leste riktig.
Ingredienser:
Svin, paprika, brokkoli, rødløk, soyasaus, uncle bens langkokt ris og litt olivenolje.
Slik gjør du:
Kok opp vann i en liten kasserolle og skru ned varmen. Hell i risen og ha på lokk. (Oppskriften finner du på pakken). Hell ca en halv ts olivenolje i en stekepanne. Stek kjøttet i strimler og hell i oppskåret rødløk når kjøttet er nesten helt ferdig. Skjær opp resten av ingrediensene og hell over bortsett fra brokkoli. La det steke på svak varme i ca 5 minutter. Slå av varmen og legg over noen fine buketter med brokkoli og la de få dampe i noen få minutter til de har blitt myke. Legg godsakene på et fat og server med ris. Om ønskelig kan du bruke litt soyasaus over risen.
Etter en lang dag på jobb i går var jeg og min samboer bedt på middag til mine bestevenner og selvfølgelig mitt fadderbarn, Mikael. Her var det taco med kylling som sto på menyen. Å det smakte utrolig godt.
Lille Mikael var utrolig rolig og han sov det meste av tiden vi var der. Han sov og sov. Jeg klarte ikke å holde fingrene unna han etter å bare sett på han i noen timer. Så da måtte jeg etter hvert spørre om å få holde han, å det gikk fint. Tenk det, lille prinsen er bare 13 dager.
Litt dårlig bildet her siden vi satt i mørket, men her sov han som en stein i over to timer. Vi lo masse av han der han lå. Plutselig begynte han å smile. Så strekte han seg. Å det som tok virkelig kaka var da han lå med begge hendene over hodet, som om han strammet musklene. Da lo vi alle sammen. De sa at han begynner å ta etter meg og lære etter meg. Jeg som trener så masse så for meg lille Mikael stramme å vise frem sine flott muskler. Et flott øyeblikk var det da jeg fikk gi han flaske. Jeg er så glad i han. Han er noe av det beste som har hendt meg. Å ja, jeg vet det høres merkelig ut. Men, det å være fadder var større enn jeg kunne drømme om. Gleder meg til jeg får en større leilighet da jeg kanskje kan passe på han over en natt eller bare for noen timer. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med han. Den lille, men sterke ungen har kapret hjertet mitt. Så utrolig skjønn.
I helgen hadde jeg en stor oppgave, men den var også veldig hyggelig. Her har jeg laget en flott velkomst for bruden og forloveren. Bruden som skulle gifte seg var utrolig avslappet, å det var heldigvis jeg også. Hun skulle feire sin dag med sin fremtidige mann i en flott hage. Så i dette tilfelle skulle det være et hagebryllup. Da var det bare å prøve seg frem på oppsett som hun følte seg vell i og som passet godt til settingen som festen skulle være.
Her har vi fått satt det opp og fått den fine kransen på hodet som er laget av ekte blomster. Å de bringer også hell og lykke. Jeg fikk se henne i brudekjolen å hele inntrykket ble utrolig vakkert. Det er synd vi glemte å ta bildet av det, for da så man virkelig hvor godt håret passet. Det var utrolig vakkert og en stor glede å ha en slik flott brud i salongen. Enn å være så avslappet for en sånn dag. Hun er noe for seg selv. Håper hun får en fin fremtid og at dagen ble hennes ble som hun ville.
Å hun ville ta bilder av meg og det ble tatt selfie av oss to sammen. Stemningen var utrolig flott. Masse latter og mye humor. Jeg fikk den ære å legge ut noen av bildene på bloggen min også. Selv kjente jeg at dette vil jeg også oppleve. Det å gifte meg. Men, det er alt for tidlig for min del enda. Jeg er jo bare ungjenta enda.
