Ja, det er fortsatt enormt mye som skjer i hverdagen min. Jeg rekker ikke å kjede meg noe særlig akkurat. Nå er det dessverre ekstemt lite av alt jeg liker. Jobb, trening, blogging og være med venner. Nå er det bare en ting og det er skole og hard jobbing mot eksamen. Nå har jeg allerede fullført to eksamener som jeg håper og tror gikk veldig bra, men så gjenstår det to tøffe eksamener (etter min mening – de vanskeligste).
Men når mai er over, er det endelig tilbake til luksuslivet igjen. Jobb, ikke noe å lese på og bare kos. Det ser jeg frem til. Å som jeg ser frem til det.
Så som dere skjønner, så er det mye action her for tiden, og få ord som blir publisert her på bloggen. Men det er bare sånn det er det. Kommer sterkere tilbake – hold on.
Jeg lot meg provosere, men også engasjere. I går kveld kom jeg over en dokumentar der det handlet om tungt rusmisbrukere. Jeg har alltid tenkt mitt om dette og ja, jeg har vel en gang sagt at de som er avhenigig av stoff og de som er uten et hjem, ja, de kan for det selv. De har valgt det selv. Hvem har ikke tenkt det eller sagt dette høyt? Jeg tror vi er mange.
Etter jeg så dette programmet, fikk jeg noen andre øyne på dette og det fører da til at jeg velger å blogge om nettopp dette.
Ja, de som ruser seg velger selv å gjøre det. Men det som er mitt syn og min mening når det kommer til akkurat dette, er at jeg tror ikke at de som i dag er så avhenig av stoff, valgte å komme dit de er i dag – svært avhengige. Hadde vi spurt de som ruser seg i dag, om de ville tatt det første skuddet igjen dersom de fikk en ny sjanse. De fleste tror jeg ville sagt NEI.
Hadde de visst at de kom til å være uten et hjem, uten en familie å støtte seg på, da hadde de nok ikke gjort det. For hvem vet hva fremtiden bringer? Ikke jeg. Og ikke du.
Tre skudd og du er avhengig – var det en som sa i dokumentaren. 3 skudd tenker jeg. Det er så lite, men så alvorlig. Så alvorlig at jeg ikke en gang kan tenke meg hvordan det må være. Man har kanskje en jobb, mange venner og kanskje barn. Etter å møtt feil person, havnet på feil fest. Så blir livet snudd på hodet.
Jeg fikk i såfall et annet perspektiv på det. Jeg skal i så fall ikke gå rundt i gatene å se meg over skulderen på de som sitter der uten et hjem, å si med stolthet at de har valgt det selv. De er mennesker – rettere sagt, våre medmennesker. Tabu, sterke meninger, egoisme … Ja, kanskje vi skal tenke oss om før vi dømmer neste gang vi får slike tanker.
Jeg sitter her nå med tidenes hodepine. Kjære vene hvor denne hjernen har fått kjørt seg de siste to dagene. Men så mye jeg har lært (!!!). Jeg har funnet den perfekte studieteknikken for meg, og jeg ser jeg lærer godt og jeg kjenner nesten at jeg gleder meg til eksamen. Det er ikke ofte jeg kan si, men når det gjelder denne eksamen, så gleder jeg mer faktisk mer enn jeg gruer meg.
Men det kommer så klart an på selve oppgaven, men jeg har bestemt meg for å gå inn med et smil og et hevet hodet. Det er vel strengt tatt den eneste eksamen jeg kan gå med hevet hodet tror jeg. Men jeg skal gjøre så godt jeg kan.
Synes dette bildet som Cassandra tok av meg passer godt til en student som skal opp til eksamen……
Nei nå kjenner jeg at hodepinen tar snart knekken på meg. Jeg har sett på en skjerm siden halv ni dag med gode pauser som også innebar skjerm…. Så nå tror jeg at jeg bare må runde av her og gå meg en tur utendørs for å få litt frisk luft.
Hodet har mye å prosessere så det er kanskje ikke så rart.
Nå kjente jeg et sterkt behov for et skikkelig avbrekk i den kjente lesingen. Åh så sliten jeg blir av å pugge. Jeg elsker heldigvis dette faget som tar for seg markedsføring og forbrukeratferd, men jeg må si at jeg er utrolig sliten. På onsdag er den første eksamen, og etter det blir det et helvetes kjør – om jeg kan få si det rett ut.
Det hadde sikkert vært midt i blinken å trene nå, men jeg er rett og slett så tom og sliten her jeg sitter at jeg skal heller bare plante meg i sofaen og ta en god pause før jeg setter igang igjen med litt pugging….
Noen dager må jeg hente frem fighteren i meg. Men i dag må jeg faktisk legge den litt til side. For det er nemlig okei å kjenne på at man er sliten og ikke orker
Foto: Cassandra
Gnisten i meg er her enda, men jeg er ei jente som vil veldig mye. Og vil veldig hele tiden. Jeg må bare lære meg å være litt menneskelig – det jeg mener med det er at jeg ikke trenger å strebe etter det å hele tiden gjøre noe. For hva skjer når jeg ender opp med å ikke ha noe å gjøre? Eller ikke ha en plan, jo da kommer nok alt strømmende på.
Så da kjære Randi Annette – nå skal du puste, se TV, slappe av …. Fordi det er helt OK det også!
Endelig helg. Nå har jeg et skikkelig avbrekk ifra Trondheim, eksamenspress og lignende. Det gjør seg virkelig å komme seg litt vekk ifra virkeligheten kjenner jeg. Bøkene er så klart med, men det gir litt annen giv å sitte en annen plass å studere og pugge midt i denne eksmaensbobla.
Et bildet som ble tatt av meg og min kjære for to uker siden. Da kunne jeg sitte ute å sole meg i bikini. Det er rart å tenke på nå som det regner og er kaldt.
Vi begge er ekstremt glad i mat. Både å spise, og det å lage. På kjøkkenet utfyller vi hverandre utrolig bra. Egentlig generelt sett, så samarbeider vi veldig godt uten å egentlig prate sammen og det å deligere ansvar.
Ting skjer liksom bare av seg selv. Team work – regner jeg med det heter.
Jeg kunne så klart ha ryddet litt og gjort noe mer utav bildene, men i går var vi utrolig klar for å sette oss ned for å spise, så det skader vel ikke å vise hvordan det faktisk ser ut helller.
Nå har vi akkurat spist en bedre frokost, så nå er jeg klar for mer eksmanespugging. Det blir godt når juni kommer…. Det er vel lov til å si det?
Jeg kjenner det er skikkelig kjipt at jeg ikke har like mye tid til overs til å blogge. Det er faktisk utrolig kjipt. Før hadde jeg liksom tid til dere følgere, men nå føler jeg ikke at jeg strekker til, å det er ikke en god følelse å kjenne på. Men jeg håper dere ønker å følge med bloggen min likevel – selv om det kanskje ikke er like spennende som det kanskje en gang var.
Om ikke så er instagramkontoen mer aktiv……@randiae
Men kanskje dere vil bidra litt, dere som leser bloggen min? Hva vil dere lese mer om? Hva synes dere det er kjedelig å lese om? Kom med tilbakemeldinger, så skal jeg love dere at juni (etter de 4 eksamene som er i mai…) at jeg kommer sterkere tilbake.
Det er så kjipt å være meg akkurat nå. Bah – jeg får ikke sagt det nok. Hvor kom det ifra liksom?! Plutselig skulle jeg våkne opp også være syk – skikkelig forkjølet. Nei, det henger ikke på greip. Jeg sitter i skrivende stund på BI i Trondheim. Hodet føles helt tomt. Jeg har vært her i seks timer, å det føles ut som at hode er mer fyllt av bomull enn forbrukerens kjøpsatferd og holdningsteori. Jeg leser nemlig til eksamen i faget forbrukeratferd som jeg har eksamen i om en uke.
Sykkelturen hjemmover nå tror jeg blir magisk. Frisk luft og helt andre tanker. Det tar på når man går såpass dypt inn i ulike teorier som jeg har gjort nå i dag. Men jeg sier meg ikke fornøyd enda, så det blir litt jobbing med skole senere i ettermiddag også. Men, med gode pauser vel og merke.
Åh – snart helg. Ikke at det blir skikkelig helg, men det hjelper å kjenne det litt på kroppen, at det faktisk er helg. Greit å ha noe å se frem til – er det ikke?
Nå er jeg virkelig inne i denne bobla mi, nemlig eksamensperioden. Jeg har vært skikkelig flink de siste ukene, og jeg jobber godt fra morgen til kveld. Men etter en kjempefin prat med noen venner (som jeg ikke studerer med), så har jeg fått opp øynene. Det vil si det å ta seg noen gode pauser inni mellom. Det er superviktig. Ellers lærer man heller ingenting.
Jeg har jo fått tidenes forkjølese og ser mildt sagt ut som et takras (da er det greit å ha noen bilder fra fotoshoot liggende der jeg ser litt mer pigg ut).
Nå på onsdag er det en uke til min første eksamen dette semesteret. Det er en eksamen jeg egentlig gleder meg til. Ja, jeg vil liksom bare få det unna og komme igang kjenner jeg. Det er begrenset hvor morsomt jeg synes det er å pugge og kjenne på disse nervene.
Foto: Cassandra
Inni mellom denne lesningen så måtte jeg ta meg en strekk på puten. Jeg sov i 35 minutter i femtiden i dag. I natt sov jeg i underkant av 6 timer. Helt utslitt av denne forkjølelsen. Det er tørt og slimete, så det er ikke så enkelt å sove på nettene. Så da er det greit å kan gi seg selv litt søvn når kroppen sier ifra. Jeg jobber heller ikke denne uken, så det passet perfket nå som jeg ble syk.
Jeg synes jeg har vært mye syk den siste måneden, men jeg hadde nok bare utrolig flaks når de aller fleste lå utslått med influensa på nyåret. Så nå fårjeg smellen liksom.
Jaja. det går nok fint så lenge jeg lytter til kroppen min. Nå er det masse hvile den ber om, å det skal den få. Dersom du sitter der og har masse gode tips mot sår, sliimete og tør hals – legg igjen en kommentar.
I dag skjedde det som ikke skulle skje. Jeg vånet opp med en sår hals og slapphet. HURRA!!
Fy søren, så irriterende. Greit nok, jeg har fått lest til eksamen i dag og funkert liksom, men jeg håper virkelig dette er bare noe som kom i dag, og som er borte i morgen. Dette kan bare ikke skje nå.
Mange rundt meg er syke og de snufser og nyser. For alt jeg vet kan det ha vært en kunde jeg hadde i går som var syk… Jeg håndhilser på alle nye kunder som setter seg i stolen min, så sjansen for at det var der det skjedde er ganske stor. Men det er ikke snakk om liv akkurat.
Men det henger også kanskje med at jeg er ganske sliten. Det er jo ofte da slike ting kommer. Og jeg har ikke rent lite å tenke på for tiden heller.
Nå har jeg stekt meg fisk og kokt ris som jeg skal ha til middag. Pluss at jeg går å småspiser av tomatene som jeg har i en skål på kjøkkenet. Det er helt klart det smarteste jeg har gjort denne uken. Å legge frem små tomater i en skål altså. Og så klart en bolle med bananer og epler. Jeg elsker epler. Det er så godt!
Nå skal jeg spise middag også skal jeg sette meg ned å studere i 1,5 time i strekk før det blir søndagskveld.
Jeg har vel i grunn ikke så alt for mye tid til overs akkurat nå til å sitte her å taste for å legge ut et lite blogginnlegg, men hva gjør man ikke for å prøve å holde dere litt oppdatert. Jeg er skikkelig travel om dagen, og jeg har i bunn og grunn satt bloggen i siste rekke, og heller fokusere på å holde dere oppdatert via min instagramkonto, @randiae. Men jeg må jo så klart blogge når jeg har tid til det.
De siste dagene har jeg vært på skolen fra morgen til kveld, bokstavelig talt. I går var jeg på skolen fra halv ni til fem. Så det sier meg litt at det er eksamensperiode. Jeg jobber mye alene, men også med andre, så da tilpasser jeg meg litt så jeg får vært med andre medstudenter også. Det å ha noen å sitte med som skjønner akkurat hvordan du har det er utrolig kjekt. Man kommer i en boble, det er det ingen tvil om.
Jeg kan nesten ikke vente til sommeren kommer for fullt. Jeg fikk en liten forsmak på våren forrige helg og noen få dager denne uken, men nå bøtter det ned med regn. Å ja, jeg ser virelig frem til å sykle i dette været….
Jeg sykler enda med vinterdekk. Ikke fordi jeg er redd det kommer masse snø og is, men jeg skal kjøpe meg en ny sykkel til uken. Det er i så fall planen. Så kan jeg ha den sykkelen jeg har nå til vintersykkel, også den nye til vår og sommer. Da slipper jeg å bytte dekk for hver gang, pluss at saltete veier slipper å ødelegge den nye sykkelen min.
Sykkelen jeg har i dag har jeg hatt i 9 år omtrent, og den fungerer kjempe bra. Men den begynner å blitt slitt, så jeg må investere i et nytt fremkomstmiddel nå.
Godt å se at snøen forsvinner og at fuglene synger. Da er det et godt tegn på vår da.
