Jeg vet ikke hvor jeg skal starte, men dagen i går var rett og slett helt grusom. Jeg kan ikke huske å ha vært i nærheten av en så forferdelig dag. Da snakker vi opplevelsen på reisen og ikke opplevelsen jeg hadde som hadde med jobben å gjøre. Bare så det er helt klart. Så nå skal dere høre.
Jeg ble hentet med flytaxi klokken 05.45 i går. Når jeg kom til Værnes, skulle jeg betale og jeg fikk helt blackout – jeg kom ikke på koden på bankkortet. Det var krise. Skikkelig krise. Jeg hadde heldigvis tre ulike kort jeg kunne betale med. To av kortene tastet jeg feil kode med og jeg måtte ofre mine husnøkler som pant. Jeg kom heldigvis på koden da jeg sto i sikkerhetskontrollen, men da var det uansett for sent. Jeg traff også på en kunde av meg som jeg slo av en prat med når jeg sto i kø for å kjøpe meg en kaffe . Hun kunne fortelle meg at hun akkurat ble stoppet av en fremmed person som hadde gitt henne komplement for hennes hårfarge. Å så sa hun at det var på grunn av meg. Det skal jeg love dere at jeg satte pris på å høre, og ikke minst akkurat i den ekle situasjonen jeg akkurat hadde vært i. Hun tilba seg å legge ut for meg da jeg sto i kø, men jeg takket høflig nei takk og sa at jeg får prøve å taste koden på et annet kort jeg hadde. Hadde det ikke gått så hadde jeg uansett ikke lånt penger av henne. Det hadde vært surt, selv om hun sa følgende – det er ikke noe problem. Jeg vet jo hvor du jobber.
Det siste taxisjåføren sa var at jeg kunne hente nøklene mine da jeg kom hjem. Jeg ville dobbeltsjekke alt så jeg ringte. Nei, det var ikke mulig å hente nøklene fordi de stengte klokken 16.00 og jeg skulle lande 21.10. Men, etter veldig mye om og men, fram og tilbake, fikk jeg overtalt de til å få kjøre meg til sentralen for å hente nøklene for så å bli hentet av noen der. Så mistet jeg batteriet på telefonen. Jeg fikk ikke ringt den som skulle hente meg. Men, med en super flink og forståelighetsfull taxisjåfør, så ordnet det seg. Han lånte meg sin telefon.
Ja, dagen var en god blanding av fortvilelse, sjokk, glede, motivasjon, inspirasjon, irritasjon og hjelpeløshet. Dagen i dag må bare bli helt fantastisk, tror dere ikke?
Da ble det en tur til Oslo igjen da. Det er jo alltid like hyggelig det. Å som jeg alltid sier når jeg skal til Oslo, JEG SKAL FLY! Jeg elsker å fly.
Denne gang skal jeg på et lite treff igjennom jobb og det blir utrolig gøy, spennende og ikke minst lærerikt. Treningsklærne er lagt til side og nå er det business som gjelder.
Dere må bare følge med på instagram, @Randiae. Det er der det skjer i dag da jeg ikke er hjemme før sent i kveld igjen. Så får vi se da om jeg har noe hyggelig å fortelle fra reisen i Oslo.
Pullups og knebøy var en av de øvelsene jeg kjørte i dag. Det var en tung økt da det var snakk om 8 reps på øvelsene, sett bort ifra pullups, der det var 4 X 4. Pullups kjørte jeg først 4 X 3 med egen vekt og det siste settet med ekstra vekt. Jeg syntes det var utrolig gøy å teste ut med vekter på denne øvelsen. Jeg har rett og slett ikke turt og gjort det før fordi jeg var redd at jeg skulle bare se dum ut med et belte rundt livet og ikke en gang klare å løfte meg opp. Men, nå har jeg bevist det ovenfor meg selv at jeg faktisk klarer det.
Knebøy kjørte jeg med samme vekten 3 sett, men måtte gå ned litt i vekt for å klare å fullføre 8 stykker. Jeg kjenner jeg er litt lei av knebøy så det sitter langt inne å kjøre denne øvelsen. Har blitt mye mer glad i markløft. Men, jeg må gjøre så godt jeg kan.
Skikkelig sliten og lei. Hodet jobbet på spreng med å ikke gi opp. For det var forferdelig. Kjipt å tenke på at jeg har kjørt over 20 kg mer på knebøy enn hva jeg gjør nå, men jeg får se hvor hardt jeg klarer å jobbe med meg selv og knebøy framover.
Er du glad i knebøy, eller sitter den langt inne hos deg også?
Formen min er ikke så enkel å forstå seg på da den er super en dag og slapp den neste. Sistnevnte er da i dag. Groggy og vond hals, men ellers bra. Men, jeg har lovet å bli med en medarbeider på trening og det siste jeg sa til henne var at hun måtte trene fra klokken 09.00 dersom hun ville ha en økt sammen med meg. Hun hadde ønsker om å trene spesifikke muskler og jeg skulle da legge opp en økt til oss etter det. Så det blir både spennende og veldig gøy.
Nå er det bare å få i seg en enkel frokost og en kopp med te for halsen sin del. Så er jeg klar for å gi jernet.
Jeg har jo mitt faste program som jeg skal kjøre, men jeg får slenge inn litt ekstra øvelser om tiden strekker til. Jeg har opplevd veldig stor framgang med tanke på teknikk og deretter økning i vekt på ulike øvelser. Det er utrolig gøy å pirke på teknikken for så å yte mer. Det er ikke så om å gjøre å slenge på de tyngste vektene for å gi signaler om noe, men heller det å få inn teknikker med lettere vekter. Jeg tror det har mye for seg på sikt. Jeg har lyst til å se hva jeg faktisk klarer å løfte i de ulike øvelsene når jeg føler meg trygg nok. Jeg får bare bruke tiden godt. Ingen grunn til hastverk.
Skal du trene i dag?
Ikke glem at du kan følge bloggen på min facebookside. Der er det lettere å følge bloggen, om ønskelig. Link her.
Nå er det ikke lenge igjen til jeg skal slå av en prat og helt sikkert en god dose med latter med min bedre venninne, Connie. Vi har kjent hverandre i all evighet og vi har blitt veldig flink til å sette av tid til hverandre i den travle hverdagen.
Hun er både lur, blid, snill og veldig ærlig. Akkurat sånn jeg liker det. Hun er faktisk fotografen bak de bildene som ble tatt da jeg var i VG i fjor.
Egg er noe av det beste jeg vet når det kommer til en god proteinkilde. Jeg koker stadig to egg som jeg har med meg på jobb. Det er så kjapt å bare hive i seg to egg hvis det er en stund til pause. Eller hvis jeg skal gjøre noe etter jobb som gjør at jeg kommer litt senere hjem til middagen. Det er genialt. Det metter, smaker godt og det er viktig for kroppen. Men, det er heller ikke feil som pålegg på rundstykker.
Alle har en eller annen form for bagasje. Jeg mener ikke å bruke ordet bagasje som noe negativt, men bare for å uttrykke mitt poeng. Alle vil en eller annen gang i løpet av livet gå igjennom vanskelige tider. For livet er ikke bare en dans på roser. Det er ikke alltid lett å være eksisterende. De som virker sterk utad er oftest de som er mest følsomme. Å der kjenner jeg meg selv igjen veldig godt Jeg så litt av en film i går. Det handlet om en person som hadde det stort sett greit. Hadde ikke de største bekymringene i livet. Å en annen som ikke lyktes med stort. Den sistnevnte rakket så enormt mye ned på alt den andre personen gjorde og fikk til, uten noe forståelse på hvorfor. Det viste seg at han hadde det så fælt med seg selv at han brukte energien sin på å rakke ned på han for å selv føle seg bedre.
Dette er jo ikke bare noe man ser på film. Dette er jo harde fakta. Slik er det også i dagens samfunn. Der må jeg også dessverre si at jeg kjenner meg igjen. Jeg har selv blitt rakket ned på fordi jeg er den jeg er. Utad, en sterk, flink og punktlig dame. Men, innerst inne en følsom liten jente.Jeg er glad jeg har fått evnen til å unne andre godt, enn å rakke ned på andre for å føle meg selv bedre. Det er i så fall en kortvarig lykke, tror jeg.
Jeg synes at alle fortjener en sjanse. Å kanskje flere. Men, alle har sin grense. Er grensen min nådd, er det ingen vei tilbake.
Kjenner du deg igjen? Fortell gjerne om din historie ved å legge igjen en kommentar.
Dagen i går har jeg vanskelig med å beskrive. Jeg var på jobb og der kom det ganske mange menn gående forbi. Jeg visste ikke hvem de var eller hva som skulle skje. Helt til jeg fikk vite at de skulle ha et show og at de var strippere. Det var en stemning på jobb som jeg aldri har opplevd før. Det var kvinner fra 20-50 år som plutselig fikk en personlighet som ligner en uskyldig jente på 14 år. De rødmet, kniste og glodde. De snakket varmt om de veltrente kroppene som satt rett utenfor salongen der jeg jobber. Det kom innom flere som vil kjøpe hårprodukter og det var ikke så enkelt å ikke bli flau når hele salongen var fullt av kvinner som glodde som bare det. Jeg hadde mer enn nok med å konsentrere meg om engelsken min, som garantert har vært bedre enn den var i disse omstendighetene.
Å så kom det en innom som ville jeg skulle barbere han og markere skjegget i ansiktet. Utgangspunktet var slik dere ser på bildet over. Jeg fikk god hjelp av han selv til å gjennomføre denne behandlingen. Han visste meget godt hvordan han skulle ha det. Han tok tak i hånden min da jeg holdt maskinen og viste meg hvor hardt jeg måtte ta i når jeg dro maskinen over kinnene hans. Jeg holdt på å dø. Det var så flaut. Ha-ha.
Han var hyggelig og vi lo masse. Han spurte om jeg ville ha billett for å se på showet, men jeg hadde lovet meg bort som barnevakt til mitt kjære fadderbarn, så sa han, “bring the baby”.
Jeg angret så sykt på at jeg ikke spurte når det startet, for det viste seg at jeg har rukket å sett showet for så å dra opp og være barnevakt. Å jeg er fortsatt kjempe sur på meg selv for det. Men, jeg må bare trøste meg med at jeg fikk en fin opplevelse på jobb med masse latter, kleine situasjoner og masse røde kinn.
Når jeg tenker etter så er det mye av det samme som går igjen hos oss jenter, spesielt. Som for eksempel klær og tilbehør, det er noe vi ikke har. Helgen kommer alltid like overraskende på oss og vi har ingenting å ha på oss eller pynte oss med. Er dette tilfelle hos deg også?
Jeg fikk lyst til å ta fram den lille kurven jeg har i skapet mitt. Den med negllakk, armbånd og annet jålerier i, Joda, jeg fant masse fint som bare ligger der og blir støvet ned. Enda har jeg gitt vekk en stor pose også.
Vi har jo masse liggende, men mange av oss er avhengig av å ha noe nytt. Selv kan jeg komme opp i slike situasjoner som at jeg ikke har noe fint å ha på meg. Jeg har kanskje gått lei og jeg føler ikke at tilbehøret er fint mer. Det dere ser på bildene er garantert alt ifra fire til sju år gammelt. Men, kjøper jeg med noe nytt, så blir det flittig brukt, helt til de havner i denne kurven som står i skapet.
Har vi kanskje litt for mye av det gode? Tar vi ting litt mer forgitt?
Når det kommer til trening så er det noe man kan gjøre stort sett over alt. Det er i bunn og grunn fantasien som stopper oss. Er dere ikke enige? Er vi på reise, så kan vi ha den store bagen i armene foran oss og kjøre frontbøy. Eller slenge den på ryggen og ta knebøy. Er vi ute å går tur, ja da kan vi løpe. En trapp kan vi løpe opp, hinke opp eller ta spensthopp i. Jeg er i så fall slik. Jeg elsker å være kreativ når jeg befinner meg utendørs.
Dette er et sponset innlegg.
Dette bildet er ifra trappene i Granåsen i Trondheim. 113 Trappetrinn, om jeg husker riktig.
Men, der jeg trener mest og der jeg trives best må være på et treningssenter og det er 3t som er mitt senter for øyeblikket. Jeg trente mye i midtbyen før, men nå er jeg stort sett i Ilsvika da det er min nærmeste nabo.
Jeg vil også anbefale dere å trene magen når dere trener, men jeg er stor fan av de store muskelgruppene som markløft, knebøy, benkpress og lignende. Mageøvelsene legger jeg inn til slutt på så og si alle øktene mine. På bildene over trener jeg de skrå magemusklene med 15 kg som ekstra vekt. Dersom man ønsker det, kan man bruke vannflasken sin eller en manual. Prøv dere frem. Styrketrening kan være utrolig gøy.
Kjenner jeg blir så motivert av å motivere dere. Håper virkelig dere får inspirasjon igjennom denne bloggen. Det er i så fall mitt ønske. Det kan være at denne linkenhjelper deg med motivasjon. Den er i så fall verdt å sjekke ut.
