Det er både kjipt og godt på en og samme tid. I dag har jeg faktisk vært innendørs 100%. Ikke en eneste luftetur. Men tiden har fløyet avgårdet, så plutselig var det kveld. Jeg har nesten konstant jobbet med marketsrett i hele dag, og jeg har tydeligvis vært i en god flyt i og med at jeg knapt har sett på klokken.
Og nå er jeg i en vurderingsprosess der jeg enten velger å slenge meg på sofaen til jeg skal legge meg, eller om jeg skal ta på meg skoene for en kveldstur.
Det oppleves sikkert veldig rart for mange av dere at jeg har vært innendørs i hele dag og studert, noe jeg godt kan forstå. Men dagene mine er ellers så hektiske, og i dag når jeg kunne være hjemme, så var det utrolig godt å kunne være ene og alene. Og nødvendig, med tanke på å få jobbet godt med studiet.
Men om det blir riktig å kalle meg selv for lat, er jeg ikke så sikker på. Men i lys av at jeg har vært innendørs i hele dag, ja, så kanskje jeg er litt lat.
Nå er jeg redd sofaen vinner i kveld. Men kvelden er vel enda ung – kanskje.
Det er rart å tenke på alle årene som bare flyger av gårde. Plutselig er jeg selv mye eldre. Det er vanskelig å fatte hvor årene har blitt av. Jeg er nå 31 år og det er rart å tenke på at mamma ville vært 62 år i dag. Det er kjempe rart for meg å se for meg det, men det gjør skikkelig godt å skrive her om akkurat dette. Mamma dukker opp i tankene mine veldig ofte. Det er godt, men samtidig veldig vondt. Spesielt nå som jeg er hjemme til pappa. Jeg kommer liksom ikke nærmere følelsen av den dagen hun gikk bort eller mamma generelt. Det var her jeg så henne sist, for over tjue år siden.
Jeg må innrømme ovenfor meg selv at dagen føles litt tom. Eller, dagen er fin på en måte, men jeg kjenner på meg at jeg ikke er 100% sprudlende. Men det er også greit. Men jeg begynner å kjenne på hvor mye som har skjedd på disse årene, som hun ikke har vært en del av. Folk kan si at hun er med meg og ser meg, men jeg må innrømme at jeg sliter med å forstå eller tenke sånn. Det er selvfølgelig en trøst, og det er klart jeg aller helst skulle ønske at det er akkurat sånn det er. At hun hjelper meg med å dytte meg i riktige retninger og ser hvor flink jeg er. Og det sier jeg med stolthet, fordi jeg har oppnådd utrolig mye fordi jeg har satset og gått for det jeg vil.
Jeg husker jeg alltid var flink med å lage bursdagskort til mamma da hun hadde bursdag. Jeg lagde også kaffe og frokost på sengen når hun hadde bursdag, og spesielt på morsdagen. Da var jeg rask med å stå opp for å få noen bonuspoeng for å være en flink jente som satte pris på henne. Jeg sitter i skrivende stund å smiler når jeg tenker på det. Jeg ser for meg den lille jenta jeg var med blonde lokker i håret. Knapt en halv meter over bakken med et oppspilt ansikt, som få kunne unngå å smile til. Det å banke forsiktig på soveromsdøren for så å servere frokost med pålegget jeg visste ville falle i smak.
Og en klem og noen ord om hvor glad jeg var i henne.
Selv om jeg ikke har mamma ved meg lengre, så lever jeg på minnene. Jeg har kanskje et hav av ord jeg ikke fikk sagt og mange opplevelser hun ikke fikk være en del av. Men, jeg kan ikke gjøre noe med det som har skjedd. Eller, jeg kan velge å grave såret dypere, eller snu perspektivet mot det positive i livet. For det er slik som vi alle vet innerst inne. At livet må gå videre.
Og det er kun opp til oss selv hvordan vi vil leve det. Hodet og tankene kan vi styre selv, så godt som. Gjør det beste utav det. Det vil ingen av oss angre på. For jeg vet jeg ikke er den eneste som har mistet noen så nær, så dette budskapet er til dere som kjenner på noe lignende <3
Selv om du ikke er her mamma, gratulerer med dagen.
Det var jammen meg på tide. I dag fikk jeg byttet en bryter til en dimmer, og det skulle jeg ha gjort noen år nå. Det har liksom bare blitt utsatt fordi det var en liten detalje jeg kunne leve med, for så si det på den måten. Men ja, det er utrolig godt å ha en lampe som ikke står på full guffe til en hver tid.
Og nå som det er gjort, så kommer jeg stadig på flere ting som jeg gjerne skulle ha gjort. Som å vaske vindu, vaske kjøkken, rydde i klesskap og skuffer. Jeg har så lite lyst til å bruke tid på det, og jeg er redd det vil bli utsatt en stund til. Det er stort sett bare jeg selv som både ser og vet om disse gjøremålene, men det er noe med den følelsen å bare få ting gjort.
Jeg har de siste årene tatt en skikkelig opprydning og vasking etter hvert semester. Da har jeg en trang til å rydde i papirer som har en tendens til å samle seg opp (skjønner ikke hvor alt kommer fra. En skulle tro jeg har studert). Uansett så er det deilig å kaste. Jeg elsker å kaste. Og da snakker jeg om løse ark som ligger i skuffer og den slags, så det å rydde er kanskje et passende ord til det jeg prøver å formidle.
Nå sitter jeg med prosjektoppgave som handler om kommunikasjon for ledere og organisasjoner. Et skikkelig spennende og givende fag. Kjenner igjen en del fra da jeg selv var leder, samt de lederne jeg har jobbet sammen med igjennom mange år. Man blir aldri ferdig utlært. Det er helt sikkert.
Planen min er å jobbe litt til, så får jeg se om jeg går over til bacheloroppgaven eller om jeg blir såpass at jeg rydder i noen skap eller skuffer. Kvelden får vise, rett og slett.
Jeg kjenner at jeg blir så utrolig inspirert av programmer som “Luksus fellen” og “I lomma på Silje”. Hvis det er noe jeg kan med stolthet si at jeg er god på, så er det personlig økonomi. Det har jeg vært helt ifra da jeg flyttet hjemmefra, altså i en alder av 15,5 år. Det var ikke snakk om å mase om penger til ting og tang. Jeg måtte lære meg å leve av det jeg hadde. Og de vanene jeg fikk den gangen har fulgt meg i årene som har gått.
Uansett hvor godt jeg har tjent, hvor billig jeg har bodd, så har jeg alltid tenkt to ganger før jeg har kjøpt meg noe. Selvsagt har jeg mistet hodet i en god flyt på shopping jeg også, men jeg har aldri sløset eller hatt dårlig råd. Ikke som fulltidsstudent heller.
Mange venner spør meg hvordan jeg greier å planlegge middag fra dag til dag. Hvordan jeg kommer på å ta opp mat fra fryseren og bruke det jeg har, og ikke handle flere ganger i uken. Hvordan greie å leve på en bestemt sum per måned når det kommer til mat. Det er en ting som skiller seg kraftig ut etter min mening, og det er vaner.
Har du en vane med å sjekke fryseren hver uke og ikke minst ta opp middag før du legger deg, eller før du går ut døren om morgenen, da er du på god vei. Jeg kjenner det kribler inne i hele meg når disse programmene ruller over tv skjermen. Jeg kjenner en indre motivasjon, en drivkraft om at jeg vil så veldig gjerne inspirere andre og hjelpe andre til å få opp øynene sine, og da faktisk se hvor enkelt det er hvis man bare ser summene med egne øyne. Det er i prinsippet enkelt, men man må orke å jobbe inn gode vaner.
Jeg snakket om mitt engasjement om dette med en venn, og det endte opp med at vedkomemnde ønsket hjelp av meg. Å jeg ble selvsagt i 100 med en gang. Hvis jeg med min personlige erfaring med å leve etter budsjett hver måned, og da aldri gå i minus, kan bidra til at andre får det bedre økonomisk, da er det verdt det. Nå er ikke økonomifag de fagene jeg elsker på studie, men jeg har en forståelse. Og kanskje er jeg mer praktisk anlagt enn det å sette opp budsjett etter direkte eller indirekte metode.
Uansett så er poenget mitt at jeg kjenner på at jeg sitter med så mye gode tips og råd, som jeg ikke har tenkt over kan hjelpe andre, men som viser seg at andre faktisk blir veldig inspirert av. Det er nesten så jeg tenker at det er for dumt å ikke gjøre noe med det, når det viser seg at andre blir inspirert. Men hvordan gå frem, tenker jeg. Kanskje du vet?
Bloggen min er en plattform som egner seg for nettopp dette. Så kanskje noen innelgg innimellom som tar for seg tips til matbudsjett, fond, BSU, regningskonto og lignene av min personlige erfaring, kan være med å inspirere andre, om det er av interesse med tanke på mine følgere. Jeg vet ikke, så er du en fast leser så må du nesten legge igjen en kommentar så jeg vet at det er noe jeg kan vurdere å gjøre.
Jeg har jo mer eller mindre ti baller i luften samtidig, men dette er faktisk noe som trigger meg og gjør noe med meg. Jeg blir veldig engasjert, noe som kan ha noe med at jeg er et konkurransemenneske, og alt som tilsier at det ikke skal gå, det skal gå. Jeg vet ikke. Jeg vet en ting, og det er at jeg har inspirert flere av vennene mine, og kanskje jeg kan inspirere flere. Hvem vet?!
Jeg kjenner jeg begynner å bli rimerlig klar for syrefest, svette og progresjon. En uke med forkjølelse er mer enn nok for min min del. Det er noe med det å være skikkelig klar for noe, uansett hva det er, for så å møte motgang. Nå går jeg litt frem og tilbake i tankene, om jeg skal trene i morgen eller gi det en dag til. Jeg tror formen i det alarmen ringer i morgen får avgjøre det.
Ellers har jeg mer eller mindre svevd på en rosa sky siden fredag. Kjent på en enorm stolthet og mestringsfølelse. Det er godt med slike opplevelser i en ellers hektisk hverdag. Det gir en ny giv samtidig som jeg har noe å se tilbake på.
Nå er januar snart over, og våren nærmer seg sakte men sikkert. I disse dager ser jeg etter sydentur, og jeg skal sørge for å få hoppet på det flyet rimelig kjapt etter bachelorfesten som er helt i starten på juni. Det er fire år siden jeg var i syden sist, og det er på høy tid at min blå/hvite kropp får skikkelig sol på kroppen. Og den turen håper jeg blir spikret innen denne uken, så jeg har noe å se frem til. For det trenger jeg kjenner jeg. Noe fint å se frem til har vel aldri skadet.
Har du en favoritt når det kommer til sydentur? Legg gjerne igjen en kommentar.
I morgen tidlig skal jeg ut i en utfordring, igjen. Sist gang jeg gjorde noe lignende var når jeg var daglig leder. Da ble jeg intervjuet på en felles ledersamling. På en scene foran omtrent 300 stykker som var økonomer, frisører, direktører og lignende.
Tema den gangen var å formidle hva jeg gjorde for å lykkes med min salong (som jeg drev igjennom firmaet) og som daglig leder. Det var skummelt på mange måter, men det som gjorde at det ikke ble så skummelt var nok belysningen. Da var det mye lys på meg og scenen, så 300 mennesker ble så og si ikke synlig, pluss at jeg hadde en dialog med en som intervjuet meg, så publikum så jeg ikke på så veldig mye. Men i morgen dere. I morgen….
Nå er det litt over en måned siden jeg avsluttet min siste eksamen, som var i henhold til mitt internship som jeg hadde hos Toyota Bilia i Trondheim. Da skulle jeg ha en muntlig eksamen og snakke foran to sensorer. Og jeg presterte veldig bra i det faget og da får man som fortjent. Eller hva jeg skal si.
Poenget er at BI ønsket at jeg skulle snakke om min opplevelse av å være internship. Så i morgen skal jeg snakke om dette til omtrent hundre stykker. Og da er det i et auditorium, full belysning og de ser ned på meg og jeg opp på de. Men jeg skal ikke gjøre det noe større enn hva det er, for da blir jeg nervøs. Det er ikke mange minuttene heller, men jeg har en tendens til å prate. Jeg elsker å prate. Så jeg får håper jeg ikke blir for engasjert. Det hadde blitt flaut.
Jeg vil prestere best mulig, og jeg vet at uansett hvor mye jeg øver, så sier jeg aldri helt det jeg hadde tenkt. Så jeg tenker at jeg får en utfordring, jeg griper den og jeg får noe utav det. Det er bare å vinne på å gjøre dette, rett og slett. Så får jeg tenke at jeg har gjort dette før, og jeg kommer til å må gjøre det igjen senere i livet. Jeg skal jo i bunn og grunn bare være stolt over å blitt valgt til å gjøre dette. Så det er bare å kjøre på.
Strengt tatt så er det ikke slik at dette er så viktig, eller så stort eller hva jeg skal si. Men det går mye i det samme i min hverdag som student. Så når det faktisk skjer noe annet enn det vanlige, så er det gøy å fortelle dere det. At det skjer noe annet enn at jeg bare løfter vekter.
Hvis du vil se på min internship, og du er nysgjerrig på hva det innebærer, så har jeg mange flotte øyeblikk som ligger på storyen på instagramkontoen min (@randiae), som heter “studietiden”. Jeg ser på den hver eneste uke. Drømmer meg bort til de fine øyeblikkene. Og det skal være mit budskap i morgen. Grip muligheten og nyt tiden. Plutselig er den over.
Det er utrolig kjipt vær i Trondheim om dagen, og det ser ut til at det kommer til å vare en stund fremover. Heldigvis er jeg ikke så værsyk av meg, så jeg tåler at det er kjipt vær. Men for min del som er syklist 365 dager i året, så er det kjipt å sykle i et vær som dette over flere dager.
Det å sminke seg, ha på seg noe fine klær og fikse håret, det utgår bare. Det er mer eller mindre 100% garati for å bli både våt, litt svett og komme frem med en særdelses fin sykkelsveis. Så da blir det enkel bekledning og hestehale.
Nå har jeg vært frisør i 14 år, og jeg har jo vært veldig bortskjemt med tanke på at jeg kunne ha stylet den såkalte sykkelsveisen før jeg har startet på jobb. Nå som jeg er fulltidsstudent, blir det naturligvis ikke at jeg har den muligheten. Men nå føler jeg ikke at jeg må fikse meg for å gå på skolen. Det er noe helt annet i jobbsammeng, for all del.
Nå er jeg heldigvis veldig avslappet til eget utseende, så jeg stresser ikke over det. Men det er klart jeg blir lei av å ha på regnklær når jeg skal ut døren og drasse med den ryggsekken full av bøker.
Ha-ha. Så negativ da. Det er ikke det jeg mener å være. Jeg kunne jo selvfølgelig tatt bussen også, men da går det dobbelt så mye tid, pluss at jeg må ut med noen kroner jeg nå sparer meg. Med sykkel får jeg lett mosjon, får en følelse av å leve der jeg tråkker som bare det – og jeg sparer penger.
Sykkelsveisen, svetten og naturlig look in my face – velkommen skal dere være.
Lag dere en humoristisk dag. Selv er jeg i det humoristiske hjørnet.
Ny dag – nye muligheter. Jeg elsker mandager og det er av den enkle grunn at jeg forbinder det med en ny start. Selv om jeg så for meg at jeg skulle starte uken med trening, så ble det ikke helt slik.
Men jeg har fått jobbet bra med studiene i dag og lest ut en hel pensumbok nå etter bare to uker på skolen, så det ser bra ut for det faget så langt. Og i tillegg har jeg jobbet med en presentasjon jeg skal ha på BI på fredag for studenter og folk fra ulike bedrifter. En ære å få spørsmål om å gjøre nettopp dette, selv om det er skikkelig skummelt på mange måter også. Men det er en fin mulighet å få vist seg frem på, så jeg måtte bare si ja til det.
Ellers har jeg ikke stort på planen og det er i grunn veldig greit. Jeg tror jeg skal ligge å slappe av på sofaen resten av kvelden med god samvittighet. Jeg har vært på skolen å jobbet over fem timer, og fortsatte hjemme tre timer til. Så det er i og for seg en full arbeidsdag, så det får være nok for i dag tenker jeg.
Hva tenker du om mandager? Er det en god dag? Legg gjerne igjen en kommentar.
Det er utrolig deilig å kan være frisk og rask, samtidig fortsatt ha muligheten til å holde på med hobbyen som har vært min aller største i mange år – nemlig styrketrening.
Det er enkelte øvelser som er pyton i form av at de er tunge, det tar gjerne litt tid og dagsformen kan påvirke utrolig mye.
Men ingenting slår den følelsen av å ha greid å jobbet seg igjennom en tung og langvarig øvelse. Enig?
Oppvarming er lurt. Jeg starter alltid med mobilitetsøvelser og tøyeøvelser. Jeg burde ha utført dette nærmere 30 minutter, men det blir oftest mellom 15 og 17 minutter. Må starte litt og litt. Jeg kjenner at jeg blir fort lei etter å ha vært på trening i en times tid. Så jeg vil på en måte fort over til det jeg er der for, nemlig det å løfte jern og bygge muskler.
Men, det finnes ingen snarveier, så det må gjøres skikkelig i forkant også for å unngå skader og lignende. Det er min dyrebare lærdom etter mange år med trening, både innen kampsport men også styrketrening.
Etter å ha trent mange av mine x antall styrkeprogrammer de siste årene, fikk jeg et styrkeprogram av ei venninne. Kjekt å kunne få slikt. Selv om jeg har god innsikt i hvordan jeg responderer best med styrke, og enkelt kan sette opp noe selv, men det blir en annen drive ved å få noe helt nytt.
(Takk Therese).
Jeg har et mål om å trene fem dager i uken, og der har jeg vært tidligere også. Fast fem dager i uken var det i 2016. Nå har jeg blitt fire år eldre siden den gang, men jeg vet jo jeg kan. Samtidig så vet jeg at jo nærmere våren kommer, jo mindre prioritert blir treningen. Så jeg får nyte det nå mens jeg enda kan.
Jeg har mine personlige mål, og jeg gleder meg skikkelig til mars for da skal jeg være bra sterk. Også må jeg fokusere mer på sykling utendørs i og med at jeg skal konkurrere i ritt i mai. Jada, det skal da skje no hele tiden. Men det er min drivkraft. Desto mer som skjer og desto mer som krever innsats, desto mer motivert blir jeg.
Og en ting som jeg kjenner er deilig og utrolig morsomt, er at bloggen begynner sakte men sikkert å våkne til live igjen. Det er kjempe morsomt. Det har lenge vært instagram som har vært den plattformen jeg har publisert innhold på, men nå blir det litt andre boller her på bloggen også. Håper dere synes det er hyggelig å følge med, og kanskje dere får litt motivasjon av å følge meg.
Dere må gjerne legge igjen en kommentar dersom dere ønsker at jeg skal fortelle noe eller formidle min erfaring fra noe spesifikt innen trening, så skal jeg svare så godt jeg kan.
Instagram, @randiae
Lag dere en god kveld. Det er tross alt snart helg.
Ikke nok med at det ble en utrolig god start på semesteret når jeg hadde lest 1/3 av en bok før semesteret startet. Og nå har lest åtte av tolv kaptitler som gjør at jeg får god tid til andre fag og det som måtte prioriteres. Men jeg har også startet på et nytt treningsprogram på et nytt treningssenter.
Det å generelt trene på andre treningssenter enn det jeg er vant til er alltid veldig rart og uvant for min del. Så jeg trenger ofte å trene noen dager for å komme inn i hvor utstyr og apparater befinner seg, og det å finne trivselen med det å være der. Men etter bare tre økter på det nye senteret er jeg i full gang og trives kjempe godt.
Kanskje du også kjenner deg igjen i det med det å trene på andre steder enn der du vanligvis trener?
Jeg liker å trene variert fordi jeg opplever at jeg da blir generelt sterk på flere områder. De som fokuserer bare på kondisjon blir ekstremt gode der, men sliter kanskje med styrkedelen. Mitt mål nå er det å bygge, bli sterkere og samtidig smidigere. Jeg er nødt til å komme inn i den gode rutinen jeg var i før jul med det å tøye og utføre mine mobilitetsøvelser for å unngå skade, spesielt når det gjelder knær.
Jeg har noen konkurranser jeg skal delta på i år, så for å oppnå de målene som kreves der, er jeg nødt til å starte nå. Men ikke for hardt. Men heller trene smart og legge stein på stein for å unngå skader og frustrasjon. Skader tar ofte lang tid og jeg har allerede kjent på den følelsen å måtte unngå å stille til start i en konkurranse i fjor, og den følelsen vil jeg unngå i år. Så får vi se om hodet og kroppen spiller på lag. Noen ganger vil hodet mer enn kroppen, og da gjelder det å lytte og ikke bare ta noen få kilo ekstra eller ekstra sett.
Jeg har lagt ut en del videoer, og vil fortsette med det, på min instagramprofil. Følg med på @randiae om du ønsker det.
For motivasjonen sin del, så har jeg tatt kroppsmåling i form av målebånd på ulike steder på kroppen. Som midje, rumpe, lår, legger og lignende. Dette er noe jeg har gjort 2-3 ganger i året for min egen del. For å se progresjon eller rett og slett for å ha en oversikt over hvordan jeg ligger an. Jeg har et ekstremt avslappet forhold til kroppen min og hva jeg spiser.
Jeg spiser sjokolade og jeg drikker noen øl i helgen. Smågodt i helgene (selv om det virkelig er søppel, for å være ærlig), og det jeg måtte ha lyst på. Så mitt budskap er ikke å oppfordre til å måle kroppen og gjør alt etter boken. Jeg har funnet min motivasjon til det å trene, å det er å følge med på progresjonen både i treningsboken, men også hvordan kroppen faktisk endrer seg. Med oversikt så slipper jeg å bli både for tynn og for stor. Så jeg sier ikke at dette må til for å bli fit. Nei. Jeg sier det jeg har gjort og hva jeg gjør for å ha kontroll. Enkelt og greit.
Med mindre man skal stille til konkurranse i en eller annen form så bruk hodet og sunn fornuft. Ikke sammenligne deg med andre. Tvert jeg begynner å gå i den fellen der, så føler jeg meg mindre bra. Og jeg vet jeg er bra nok som jeg er. Og vet du hva? Det er du også.
