Reklame | Brazfit

 

 

Det er jo veldig typisk meg å legge merke til uvaner, kroppsspråk og måten folk snakker på. Så da ble det til at jeg skrev et innlegg om nettopp det, som også ble publisert på nettavsien Adressa.no. Innlegget i sin helhet kan dere lese her.

 

Så delte jeg en rabattkode på treningsklær med dere, fra min sponsor Brazfit.

 

 

 

 

 

 

Så bakte jeg noe jeg gjør ganske ofte, nemlig proteinrundstykker, men denne gangen en liten vri. Jeg formet de som hjerter.

 

 

Og oppskriften finner du her.

 

 

 

Utkledningsfest der vi skulle pynte oss/kle oss ut som noe vi ønsket å bli når vi ble voksne. Og mitt ønske var det å bli frisør og kokk, men samtidig popstjerne. Og slik var min look for kvelden – popstjerne.

 

 

 

 

 

 

Det ble litt lite fokus på egenpleie og den slags i eksamenstiden. Og en kveld bestemte jeg meg for å prioritere nettopp det. Med en sort maske som jeg i utgangspunktet var svært skeptisk til, med tanke på smerter når det skulles tas av, men det gikk heldigvis smertefritt.

 

 

 

 

 

 

Også den beste dagen i året, nesten. Nemlig min bursdag. Jeg  e l s k e r  bursdagen min.
Den dagen hadde jeg prøveeksamen i min internship, og dagen startet med at klassen og forelesere sang bursdagssang til meg. Å jeg ble så utrolig glad og rørt over det. Nå skal det sies at jeg blir rørt av det aller meste, men akkurat det var hyggelig. I år når jeg har bursdag er jeg ferdig med studie, så dette var et minne for livet.

 

Vel hjem kom jeg til kake og middag. Gulrotkake som jeg også  e l s k e r .

 

 

Så fikk jeg tidenes hodepine. Spenningshodepine der jeg sov på dagtid innimellom, og ikke på natten. Lyset var avslått i leiligheten hele tiden. Greide ikke lys. Og jeg hadde to eksamener igjen. Helgen før eksamen var jeg mye bedre, og dro på et julebord der jeg spiste god mat og koset meg, men tok det veldig rolig.

 

 

 

Alle fem eksamene ble gjennomført, og jeg presterte ekstremt godt. Noe jeg er stolt over, og ikke minst glad for.

 

Også ble jeg litt rørt og glad – igjen. Og jeg skrev følgende:

 

Tenk at lille meg snart har en bachelorgrad. Jeg håper at neste semester blir et fint semester, slik at jeg kan si meg ferdig i juni 2020. Så langt har jeg stått i alle fag og prestert veldig bra på de aller fleste. Selv om jeg ikke skal legge opp til noe press der, da jeg synes det står respekt av folk som i det hele tatt greier å stå i det som kreves når man studerer på BI. Det er ikke barneskirenn, for å si det mildt.

Det er bedre å gi 100% når man først har gått inn i dette, enn å bruke lengre tid på det som kan være gjort på tre år. Folk har naturligvis sine grunner til at det tar lengre tid, jeg sier ikke noe på det. Alt kan ikke planlegges før man står i det.

 

Så var siste eksamen fullført. Det var en muntlig eksamen på ti minutter der jeg fremførte min flotte internshipperiode som jeg hadde hos Toyota Bilia i Trondheim. Det var en uforglemmelig periode der jeg lærte veldig mye og ble kjent med snille og flotte personer. Og selve eksamen kunne ikke gått bedre.

 

 

Også var jeg i full jobb. Ingen flere eksamener, og da var det masse tid til overs. Jeg kunne tatt fem uker med ferie, men nøyet meg med tre. Full jobb i to uker.

 

Etter noen dager med jobb, dro jeg på spa. En 2,5 time med spa. Og det var ingen tvil om at jeg har hatt spenningshodepine, for nakken og ryggen var ekstremt stram. Og en plutsleig avslappende opplevelse på spa førte til sykdom dagen etter – influensa.

 

Link

 

 

 

 

 

 

Lille julaften var det kjæresten min og pappa som var sammen, og da var det med glede å tape, fordi jeg ikke likte premien. Okei, det var surt å tape. Men jeg trøstet meg med at jeg likte premien. Haha.

Link

 

 

 

 

 

Det ble ikke noe blogging i jula eller så dette var det siste fra året 2019. Et veldig fint år på alle områder. Rett og slett – fantastisk.

 

-Randi Annette-

Jeg må si jeg får virkelig prøvd meg som bonusmamma. Å det er en tilværelse jeg elsker. Folk som kjenner meg og som har kjent meg i mange år, vet hvor utrolig glad jeg er i barn. Jeg elsker det å kan være barnslig, danse, synge, gi masse kos og kjærlighet.

 

Det kan sies my forskjellig om barn. Men for meg som mistet mamma i en alder av åtte år, får ekstremt mye kjærlighet av å være med barn generelt. Det blir på mange måter å se meg selv som barn, også nå ta en rolle som en bonusmor. Det er uendelig mye kjærlighet som jeg har lyst til å gi til barna som jeg selv ikke fikk oppleve å få av mamma. Masse kjærlighet når hun levde, men etter hun brått gikk bort, var det et tomrom som enda er et hull. Men som sakte men sikkert blir tettere av nettopp disse skjønne barna.

Det er så ekstremt mye kos, latter og nussing. Hehe. De er så skjønne. Og jeg er så uendelig takknemlig for at jeg får lov til å gi så mye av meg selv til dem. Kjærlighet kommer man langt med. Og det kan faktisk aldri bli nok av det.

 

Det er viktig for meg å faktisk vise andre bonusmødre/fedre at man kan lære seg å sette pris på så uendelig mye med barn som ikke av kjøtt og blod er dine. Samtidig for dere som har mistet deres mamma eller pappa i ung alder. For meg har jeg det utrolig godt inne i meg etter å fått blitt bonusmamma. Det blir på en måte slik at jeg føler jeg kommer nærmere mamma på en måte, hvordan hun hadde det når jeg var liten. At hun lo mye av meg, ga meg nuss på kinnet og sa at hun var glad i meg. Nå som jeg er voksen så kan jeg lettere sette meg inn i hvordan mamma hadde det. Å det gjør godt. Veldig godt.

 

Men det å bake kake til bursdag har jeg aldri vært vant med. Jeg har riktig nok baket innimellom på bursdager, men jeg har kanskje laget god middag eller invitert ut på middag. Så nå når det var en femåring som skulle feires, ville jeg ta på meg oppgaver som jeg aldri har stått i før. Bonusmamma 2020 er liksom målet. Neida, men jeg vil prestere på alle arenaer. Sånn er det å være et konkurransemenneske. Uansett. Det ble baking av to gulrotkaker. Også skulle jeg pynte med noe fancy greier jeg aldri har vært borti før. Men en gang må være den første, tenkte jeg. Og slik ble resultatet.

 

Med tanke på at jeg bare pyntet ut fra egen fantasi, og at dette var første gang jeg gjorde noe slikt, ble jeg fornøyd. Kakene i seg selv var luftige og gode på smak også, så det var jo toppers. I tillegg lagde jeg taco til 14 personer. Det tok tid, men det gikk veldig bra.

 

Taco og kake til 14 personer. Det er jeg ikke vant med, men det var fint å se at bonusmammen taklet det også.

 

 

En ting er å gå all in med det å få et fint forhold med den man er kjæreste med. Men med barn i bildet, må man også gå inn 100% der også. Alt eller ingenting. Og jeg har valgt å gå 100% inn i dette med alt som hører med. Ikke fordi jeg føler jeg må eller at det er på sin plass. Det er mange forhold som er bygd opp på at man er kjærester, men barna er ikke mine.

 

Og hva er godt med det? Jeg tror man kommer langt med det å være åpen. Åpen for at det kan bli en endring. Åpen for at det i perioder kan være mer krevende enn andre perioder. Ingen eller ingenting er perfekt. Men jeg fokuserer på å gjøre de beste utav en hver situasjon jeg måtte komme opp i. Det å skal prestere på skolen, med tre barn og det å være en god kjæreste, samtidig jobbe for å tjene litt penger. Ja, det er ikke smertefritt når det står på som verst, men jeg vet at jeg kunne hatt det så mye verre.

 

Så er du skeptisk på å gå inn i et forhold med barn i bildet, så kan du heller snu om på det å heller tenk: vil jeg prøve, for så å eventuelt angre på at jeg prøvde? Eller vil jeg ikke satse og prøve, fordi jeg vet…. Nei. Jeg tenker alltid: jeg vil heller angre på noe jeg har gjort og fant ut av, enn noe jeg aldri fikk gjort.

 

 

Så lenge det du gjør er godt for deg og gir deg noe, så er det faktisk bra for deg. For meg er et forhold med barn i bildet bra for meg. Fordi jeg får gi kjærlighet til barn som jeg aldri fikk av mamma etter fylte åtte år. Å det gir meg mye. Uendelig mye.

 

 

-Randi Annette-

Reklame | Brazfit

Fra studentliv til å jobbe 100%, også til tre uker med ferie. Det er alltid godt med sommerferie. Og tre uker i strekk har jeg nesten ikke hatt, så dette så jeg frem til, husker jeg.

 

Ferien 2019 startet i juli, og da med ost, kjeks og vin.

 

 

 

 

 

 

 

 

Deilig med ferie med min kjære og hans barn. Tre uker sammenhengende. Den første uken var det mye dårlig vær, men det var uansett godt å være sammen hver dag. Dette skrev jeg når jeg  oppsummerte ferien:

Jeg har tenkt en del på denne ferien nå som jeg har feire. Er det mulig å ha det så bra på ferie? Er det virkelig så fint som jeg har det? Ja, jeg har tenkt mye på dette. Det er alltid noen ulemper med ting, men jeg skal være helt ærlig å si at jeg har ikke hatt en så fin ferie i voksen alder noen sinne.

 

Den andre ferieuken var jeg på Røros i 22 varmegrader og sol. God mat, drikke og en stor dersj kjærlighet. Ja, jeg svever på en rosa sky, og det føles som om det aldri vil ta slutt. Så jeg må si jeg føler me heldig.

 

 

 

 

 

Også skulle jeg på slutten av ferien bestige Norges høyeste fjell. Jeg som aldri er på tur, eller aldri gått i fjell startet sterkt, må jeg si. Jada, det klarer jeg sikkert, tenkte jeg.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvis dere vil lese hele innlegget, så kan dere lese det her. Der står det mine anbefalinger til denne turen, samt om dere vurderer å ta med barn.

 

 

 

Og når vi kom tilbake til hotelle igjen, møtte vi dette.

 

 

 

 

 

Noen fine helger med grilling ble det også.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så var hverdagen tilbake.

 

 

 

Startet med en koselig tur i marka med min gode venn, Miriam

 

 

 

 

Tightsen er sponset av Brazfit.

 

 

Så tok jeg permisjon (delvis) fra frisørjobben og gikk inn i en helt ny bransje. Nemlig bilbransjen. Jeg jobbet hos Toyota Bilia i Trondheim som intern (det vil si som en slags trainee), i to måneder. Jeg kunne ikke noe om bil, hadde ikke noe interesse av bil, men det skulle vise seg å snu drastisk.

 

 

 

Jeg kan jobbe med hva som helst har jeg funnet ut. Om jeg selger sjampo eller bil, om jeg reklamerer for treningsklær eller laks, det har faktisk ikke noe å si.

 

Så var internship igang, hos Toyota Bilia. Og jeg fikk ofte prøvekjøre biler. Det var deilig å slippe å sykle innimellom.

 

 

 

Og jeg benyttet meg av å kjøre til Granåsen der jeg løp i trappene. Digg å bare sette seg i en bil å kjøre.

 

 

 

 

 

 

 

 

Så var jeg med å leverte en Lexus. Det var den største utfordringen jeg fikk husker jeg. Jeg hadde selv kjørt bil helt alene (ikke hatt pasasjerer på) kun i 30 minutter til sammen når jeg startet jobben hos de. Og jeg kjørte opp i 2011.

 

Jeg kjørte mye sommeren før jeg skulle starte når vi skulle på reiser eller besøk, så jeg skulle bli litt vant med trafikk og det å i det hele tatt kjøre bil. Hvor flaut hadde det ikke vært å startet en slik jobb med å si at jeg ikke vil kjøre?! Så ja, jeg måtte bare hoppe i det.

 

 

 

 

 

 

 

 

Så var det et stort øyeblikk jeg så frem til, nemlig WOX Trøndelag. 8 km langt hinderløp.

 

 

 

 

 

Og en enkel og god middag med kvernet elgkjøtt ble det i slutten av august.

 

 

Også skrev jeg dette innlegget. Årets største treningsmål som gikk rett i dass. Kjenner på samme irritasjonen nå når jeg leser det. Irritert? Om jeg var.

 

Treningsklærne er sponset av Brazfit.

 

Så etter den triste beskjeden var det bare å sette søkelys på det å tøye masse.

 

 

 

En ting er sikkert, og det er at ting kan endre seg. Ting kan skje. Formen kan være fantastisk bra, og det kan snu utrolig fort. Jeg har lært mye treningsmessig året 2019. Måtte 2020 bli et langt bedre år treningsmessig.

 

 

Tvi – tvi.

 

 

-Randi Annette-

Reklame | Brazfit

Dette er en tradisjon på bloggen, så her komme del 1 av 4.

 

For ett år siden delte jeg fem gode mageøvelser med dere. Klærne er sponset av Brazfit.

 

 

 

Innlegget i sin helhet kan dere lese her.

 

 

 

Jeg trente også kampsporten Ju Jitsu januar 2019 etter tre år uten trening. Det var en digg følelse å kjenne at kroppen spilte på lag og at jeg hadde mye triks i ermet på tross av mange år frafall. Dette er noe jeg skal tilbake til etter endt studie. Det er helt sikkert.

 

 

 

 

Jeg fikk også denne kule tightsen fra Brazfit (reklame).

 

 

 

 

 

 

 

 

Også fikk jeg meg kjæreste i februar. Riktig nok 15 februar. Og det fine er at vi fortsatt er skikkelig forelsket. Og vi har det så ufattelig bra, på tross av et avstandsforhold.

 

 

Jeg bruker ofte å se det positive i ting, sett vekk ifra at jeg naturligvis i enkelte tilfeller ser litt mørkt på ting. Livet mitt er langt ifra rosenrødt, men i dette tilfelle der jeg er fulltidsstudent, og i grunn ikke har så mye fritid, så er et avstandsforhold helt greit. Slipper denne dårlige samvittigheten over å ikke ha tid til han, men også studiene. Så jeg er nødt til å stå på skikkelig i ukedagene slik at jeg ikke er nødt til å sitte med studiene når vi møtes i helgene.

 

Jeg må gi 100% på mange fronter, og det koster jo naturligvis noe. Som tid med venner, muligheten til å jobbe mye og tjene penger – ja, studentlivet har sine fordeler og ulemper.

 

 

Også feiret jeg min 30-årsdag. Jeg har bursdag 22 november, men det betyr også masse eksamenslesning, så den måtte flyttes til februar. Noe den også vil bli denne gang.

 

 

 

Og mars måned var bare kjip. Mye sykdom. Jeg kom på det når jeg leste igjennom janaur til mars på bloggen. Det var det å bli 30 år som tok meg, tydeligvis. Ha-ha. Får håpe det å ha blitt 31 tar mindre på helsen.

 

Det var del 1 av 4.

 

-Randi Annette-

Jeg tenkte å stikke innom for å vise dere noen bilder fra min nyttårsfeiring. Personlig så har jeg ingen fast tradisjon når det gjelder nyttårsaften, og jeg tar den alltid litt som den kommer. Mange har sin faste gjeng og sine tradisjoner, men jeg trives godt i små selskap som store. Så den blir bare slik som den blir.

 

I år ble vi invitert til min svoger med familie, og det var utrolig hyggelig. Jeg ville aldri dra hjem og ble nærmest jaget ut døren. Ha-ha. Det var å ta i da, men ja, det ble sent.

 

 

 

 

Stjerneskudd er liksom min greie. Jeg har aldri fyrt avgårde en rakett eller tent på noe batteri før. Men stjerneskudd derimot – det er morsomt.

 

 

 

 

Min svigerinne gjør aldri noe halvveis. Jeg har ikke kjent henne så lenge, men lenge nok til å forstå at hun gjør ikke noe tilfeldig eller halvveis. Hun er skikkelig flink når det kommer til pynt og interiør, generelt.

 

 

 

 

Hun hadde også bursdag på nyttårsaften, og det var jo veldig fint. En å feire, samt mye digg å bite i.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Håper dere hadde en fin feiring, eller en fin dag om ikke annet. Nyttårsaften er for mange oppskrytt, og jeg kan kjenne litt på den selv. Mange har sin gjeng og sine tradisjoner. Andre, slik som jeg har ikke den tradisjonen. Så det er lett å bli skuffet eller trist på denne dagen. Da er det ekstra hyggelig å få en invitasjon. Håper også du fikk det <3

 

 

Godt nytt år alle sammen.

 

-Randi Annette-

En fast tradisjon med grøt lille julaften har det ikke vært, men det har variert. På lik linje som selve middagen på selve julaften. Jeg er ikke så nøye på hva jeg spiser hvilken dag. Av den enkle grunn at jeg vet jeg får spist julemiddag i julen generelt sett.

 

For første gang skal jeg feire julaften sammen med kjæresten min, og denne julen blir feiret hjem til han. Pappa er også med noe jeg er utrolig takknemlig og glad for.

 

Jeg stod for grøtkoking i dag og var sånn middels engasjert i det å vinne, i og med at premien var en gris av typen julemarsipan. Jeg prøvde å forhandle meg frem til en annen premie, men jeg vet at mange har tradisjon med marsipangris, så jeg ga meg fort på den.

 

 

 

Jeg hadde grøt i tre skåler, og satte de på en rekke. Pappa fikk i oppgave å servere oss tre, slik at jeg ikke kunne påvirke hvem som skulle få hvilken skål.

 

 

 

 

 

 

Vinneren ble ikke meg, men min kjæreste. Om han var glad, og passet på at vi fikk dette med oss kan dere være sikre på. Jeg trøstet meg selv med at mennene i huset hadde fått premien uansett dersom jeg hadde vunnet.

 

Sånn passe fornøyd tok jeg med meg en øl, julekjeks og after eight i sofaen.

 

Hvem fikk mandelen hos deg i kveld?

 

Det er kanskje bare de siste fem årene jeg har kjent på at julen kan være en fin tid. Det er ingen tvil på at jeg savner mamma og kunne tenkt meg å skru tilbake tiden. Men jeg finner glede i det å kose meg med de jeg har og det jeg har.

 

Jeg har alltid som ung vært misunnelig på de med store familier, store selskap og den salgs. Men etter å ha fått litt innskt i slike sammenkomster har jeg innsett at de har sine ting som de er misfornøyd med de også. Det er alltid noe med de aller fleste. Enten den fulle onkelen, den som aldri bidrar til oppvask eller mat, og de som bare klager og syter. Så med dette er jeg rimelig fornøyd med å ha få og gode personer rundt meg, enn å ha mange som jeg irriterer meg over.

 

Så med dette ønsker jeg alle en god jul.

 

-Randi Annette-

I tradisjonens tro ble det i år en tur til min godeste fadder i Stjørdal. Pynting av pepperkakehus og baking. Vanligvis er det jeg og sønnen hennes som konkurrerer mot hverandre ved at vi setter sammen ett pepperkakehus, setter oss ved et bord og pynter en side hver. Melisen blir blandet av min fadder slik at vi stiller likt der.

 

Men i år hadde vi begge med oss kjæresten vår, og vi måtte sette sammen huset hver for oss, samt pynte huset. Denne gangen ble det par mot par.

 

Kampmodus

 

 

…les tøysemodus

 

Det ble selvsagt smakt litt på pynten underveis. Kunne naturligvis ikke risikere lavt blodsukker, så det var bare å holde energien oppe.

 

 

 

 

Vi stilte med samme pynt.

 

 

Meget konsentrert her.

 

 

Jeg greier aldri å være seriøs. I fjor hørte jeg min fadder si ordet særr. Og da holdt jeg på å ramle av stolen. Ha-ha. Så jeg skrev “særr” på huset. I år spilte jeg på samme humor, og skrev jeg: “God jul. Særr ass”.

 

 

Men min bedre halvdel var litt flinkere med selve pynten, spør dere meg. Jeg satte seigmenn utenfor, inni og på huset. Noen måtte sørge for den lekne biten, tenkte jeg.

 

 

Kjæresten hans var i fra Røros, så jeg så på henne som en stor konkurrent med en gang. Hun var sikkert bra vant med dette tenkte jeg. Det de fikk som vi gikk glipp av var melis og bomull som de pyntet med. Det løftet huset veldig mye utseende messig synes jeg. Jeg spilte selvsagt på at det var urettferdig, men da ble det sagt at vi også hadde muligheten, men at vi fulgte ikke med. Haha – jeg tullet det vekk å latet som jeg surmulte.

 

Jeg er vel både en dårlig vinner, men også en dårlig taper.

 

 

Deres hus ble veldig fint. Selvfølgelig med melis og bomull…….

 

Greit, jeg skal la det gå. Uansett så vant vi begge. Min fadder er jo så glad i meg, så hun sier aldri at jeg ikke leverer 100%. “Begge husene var kjempe fine. Begge lag vinner”, kunne hun formidle.

 

 

 

 

Vi spilte på lek, farger og moro.

 

 

Ved å trykke her kan dere se hvordan huset ble i fjor, og det første året. Det første året ble tragisk. Bare se selv.

 

 

 

Dagen etter bakte jeg og min fadder sjokoladekjeks som var utrolig gode. Huset skal vi knuse på nyåret. Det er også tradisjon.

 

Nå er det jammen meg ikke lenge til julaften er her. Dagene som kommer nå skal jeg nyte. Natt til i går sov jeg 9 timer. I natt sov jeg10 timer. Det er godt å sove ut. Slappe av og roe ned.

 

Håper dere greier å slappe av. Innse hva som er viktig å bruke tiden og energien på. Det som en ikke får gjort er ikke noe å tenke på. Prøv å fokusere på det som er viktig. Nemlig deg selv. Alle andre må ta litt ansvar de også. Ikke glem det.

 

 

-Randi Annette-

Nå har jeg tatt skikkelig juleferie, og det er lite tvil om at det trengs.

 

Det ble utført fem eksamener dette semesteret, og så langt har jeg fått tilbake fire. Jeg har aldri prestert så godt i et semester før, så dette har vært utrolig morsomt. Godt å se at jeg får igjen for den tiden og innsatsen jeg legger i studie mitt. Og ikke minst at karakterene tydeligvis bare blir bedre og bedre.

 

 

Jeg hadde min siste eksamen 5 desember og jeg startet i full jobb mandag 9 desember. Stappfulle lister fra start til slutt har virkelig tatt på, men jeg elsker å jobbe under press, så det var noe som ga meg energi også på en måte. Men nå når jeg har tatt juleferie og ikke skal på jobb, tar jeg meg fortsatt i det at jeg må lese til eksamen. Plutselig oppstår det et indre stress om at jeg ikke kan dra på besøk, ikke være lenge ute på ærend, fordi jeg må hjem å lese.

 

Nå når jeg innså at jeg tenker at jeg må lese i det jeg ikke skal på jobb, så innså jeg at jeg må koble helt av. Jeg er ganske ivrig nå i og med at jeg har bare fem måneder til jeg er ferdig utdannet, men jeg kjenner at jeg kan ikke tenke skole nå. Jeg må koble av – helt av.

 

 

 

Neste semester kommer til å bli krevende på mange måter. En bacheloroppgave skal skrives, en gruppeeksamen skal i tillegg til dette utføres, samt to skoleeksamener. Så det er mye i vente, så jeg må bare koble av nå og ta neste semester neste år.

 

I dag skal jeg reise hjem til pappa, til hjemplassen min. Der vet jeg at jeg får koblet av. Og det trengs.

 

Å du, husk at du ikke må stresse. Julen kommer likevel. Og de du sliter med å tilfredstille, få fornøyd eller noe lignende, de må du bare ikke bruke energien din på. Tenk på hva du vil. Det er en gang i året at det er jul, grip den. Hverken jeg eller du vet hvordan julen 2020 vil bli.

 

 

Ønsker dere alle en fin dag og god helg.

 

-Randi Annette-

I går hadde jeg tidenes opplevelse. 2,5 time med spa, ene og alene. Jeg skal innrømme at tanken på at det kom til å bli kjedelig å sitte i badstuen og boblebadet alene slo meg. Men om jeg trengte det, var det ingen tvil om. Jeg holdt riktig nok på å sovne i badstuen, og jeg var veldig glad for at jeg var alene så jeg fikk slappet av. Det å prate gjør jeg hele dagen på jobb, så det var godt å ha det stille rundt meg.

 

Deretter ble det fotpleie og etter det nakke og rygg massasje. Nå sitter jeg med babyføtter, en nakke som føles ut som den kan snurres helt rundt. Helt fantastisk. Nå tenker jeg hvor kjekt det er å ønske seg gavekort på spa. Det kommer jeg aldri på. Kanskje jeg ser et større behov for noe annet enn det å bli dullet med. Ikke vet jeg.

 

 

 

 

Grunnen til at jeg ikke kommer på å gjøre det i Trondheim er nok fordi det koster en god del. Også blir det bare ikke prioritert. I utlandet er jeg flinkere til å komme på å gjøre slike ting. Men nå har jeg riktig nok vært student i snart seks år også. Før det var jeg kjempeflink. Da var det ansiktspleie og fotpleie 3-4 ganger i året.

Jeg tenker som så at man kan spare mye på en måned ved å droppe å dra på byen, unngå unødvenige kjøp. Da er det jo plutsleig penger til overs. Det er bare å bli mer bevisst.

 

Dette var noe jeg virkelig trengte nå. Etter hvert semester burde studenter unne seg slike ting.

 

Liker du spa og det å ta vare på din egen velvære i en hektisk hverdag? Jeg anbefaler det virkelig. Ikke sett deg selv sist, men heller først når du ser en gylden mulighet. Du kommer ikke til å angre.

 

.Randi Annette-

Nå er det ubeskrivelig godt å være ferdig med studiene for i år. Det er som om en ny verden åpner seg etter endt eksamensperiode. Min femte og siste eksamen hadde jeg for en uke siden, der jeg hadde muntlig eksamen i internship der jeg snakket om min arbeidsperiode hos Toyota Bilia her i Trondheim. 10 minutter presentasjon med powerpoint der jeg viste noen av bildene jeg brukte til annonseringer når jeg jobbet der, en konkurranse jeg lagde for Toyota Norge, samt en video for Lexus. Det var spennende og veldig skummelt på mange måter. Ordet eksamen i seg selv er skummelt.

 

Det gikk kjempe bra, og det kunne ikke gått bedre. Så det var veldig deilig å forlate skolen med et stort smil.

 

Nesten en uke siden, men bedre sent enn aldri…..

 

Turen gikk til Røros noen timer etter det der jeg skulle besøke min tante og onkel som bor der. Julemarked med skikkelig julestemning var virkelig flott. Jeg hadde med meg kameraet mitt, men jeg orket ikke å ta det med. Det er skikkelig synd med tanke på bloggen min, som fortjener gode og fine bilder. Nå angrer jeg selvfølgelig, men der og da var fokuset mer på det å nyte og se det som var, enn hvordan bildene eventuelt skulle bli på bloggen.

 

 

Etter denne turen dro jeg til Stjørdal, men det kommer et eget blogginnlegg om den turen litt senere.

 

Nå om dagen er det litt sår hals, høyt tempo på jobb og masse godt humør. Det å være frisør 100% er virkelig morsomt. Men jeg har glemt hvor tøft det er å stå og jobbe så mye. Jeg har hatt skikkelig store utfordringer med tanke på kunder som skal ha store forandringer. Det er skikkelig morsomt å få prøvd seg litt. Bilder legger jeg ut på min hårkonto, @hair_randiae (dere må gjerne følge min ordinære konto også, @randiae).

 

Nå skal jeg lade opp til en ny arbeidsdag. Føttene er ømme og da passer det bra med 2,5t med spa i morgen. Massasje av rygg, nakke og føtter. Om jeg gleder meg!

 

Lag dere en magisk kveld.

 

-Randi Annette-