Da var det bare å innse at jeg ikke kan stille i år på årets største mål og happening – for min del. WOX Trøndelag var mitt største mål for i år. Kjøpte billett i starten av året og var skikkelig klar for å trene meg sterk mot hinderløpet, som nå ikke blir noe av.
Med tanke på formen så er ikke den rustet for et slikt løp. En ting er at jeg har trent utrolig lite de siste tre månedene på grunn av ferie og sykdom. I ferien var jeg rett og slett på ferie, og trente ikke noe som helst. Men da var det fortsatt lenge igjen til løpet, så jeg stresset ikke med det. Men sykdom kommer jo ofte uventet, og formen har vært litt av og på. Og når den ble bra og det var tre uker igjen til hinderløpet, ble jeg frarådet å delta av min kiropraktor – selvfølgelig.
Grunnen til at jeg ikke kan stille er fordi jeg har en del svakheter i føttene som gjør at knærne mine ikke tåler løping så godt. For svake/stramme ankler og lår som må mykes opp betraktelig. Men dette er noe jeg holder på å rydde opp i nå til kiropraktor. Men i og med at løpet er om 1,5 uke, så sier det seg selv at jeg ikke er bra til da. Så billetten er solgt, og jeg skal innrømme at det ikke var lett å legge den ut for salg. Å enda verre når folk faktisk spurte om å få kjøpe den.
Det positive i salget var at hun som kjøpte den hadde lest om WOX på bloggen min helt tilfeldig å av den grunn fått lyst til å prøve. Så jeg kan tydeligvis det å markedsføre og gi et godt omdømme for det jeg brenner for her på bloggen.
Det var ikke noe trøst å få igjen pengene en gang. Men at jeg får tid og mulighet til å få orden på kroppen slik at den kan takle slike utfordringer, det er det beste plasteret på såret. Å enda godt er det at det ikke er snakk om mine organer. Men faktisk noe jeg kan tøye og røske tak i – bokstavelig talt. Det er ikke verre enn det, og det skal jeg være glad over.
Men det er klart det er både trist og leit at jeg ikke kan delta. Jeg kan ikke komme på å ha satt meg et mål også trekke meg eller ikke fullføre. Så dette er jeg ikke vant til. Jeg er vant til å greie det jeg vil. Men denne gangen må jeg bite i det sure eple. Nå høres jeg bra dramatisk ut, jeg vet. Men for meg er det et nederlag å ikke kunne slite meg igjennom dette. Jeg får håpe jeg er mer heldig neste år.
I morgen smeller det, bokstavelig talt. Da skal jeg få sjekket disse knærne som stadig svikter meg. Kroppen tålte ikke å bli 30 år, tydeligvis. Desember i fjor begynte smertene på grunn av joggeturer som jeg absolutt ikke var vant til. Og nå orker jeg ikke å være plaget med det så derfor oppsøker jeg hjelp og skal i slutten av måneden på MR.
For nå er jeg lei.
Operajson er bare helt uaktuelt. Det er kun når jeg jogger (ikke hver gang faktisk..) at jeg har disse smertene så jeg håper og tror t det er mange alternativer før en operasjon er et tema. For det er uaktuelt.
Husk at det fortsatt er tilbud på hele nettbutikken til Brazfit. Dersom du benytter deg av min rabattkode som er randiae20, får du ytterligere 25%avslag på ditt kjøp.
Det var ei rimelig glad og fornøyd frøken som dro hjem ifra jobb i går. Jeg fikk beskjed om at jeg skulle få slippe å sykle hjem og kunne ta med meg gliset dere ser under. Om jeg ble småvett? Ja, det ble jeg. Men utrolig kult å få tillit til å bare kjøre hjem en bil – det er jo bare helt sinnsykt, spør du meg. Det er en spennende bransje og det skjer noe nytt hele tiden. Noe som jeg opplever utrolig spennende.
Etter jobb kjørte jeg og ei venninne ( et søskenbarn av meg) til Granåsen der vi kjørte på med en kombinasjon av trappeløp og løping på en halvtime. Når vi ble ferdige knipset hun noen bilder. Slik er det å være med en blogger.
Her later jeg som at jeg er så sliten at jeg må støtte meg på bilen – da er det godt å ha en Toyota. I så fall syntes jeg det var ren luksus å kjøre bil fra a til b, enn å sykle. Jeg blir svett av å se folk løpe, så det å kunne kjøre bil var utrolig deilig.
For å informere dere litt ekstra:
Tightsen på bildene er sponset, men bilen er ikke sponset på noen måte. Dette er gjort på eget iniativ for å vise dere litt om min hverdag i min internship hos Toyota Bilia.
Følg meg på min instagramkonto for å se mer av min hverdag på Toyota Bilia i Trondheim: @randiae
Vel hjem kom vi og da lagde jeg en deilig middag for meg og Kristin.
Ikke nok med det, men hun lå over. Jeg hadde en plan om å trene før jobb klokken 08.00, så da måtte også hun stå opp 05.45. Greit nok, hun ropte fra rommet sitt at hun ikke ville stå opp og orket ikke (med en små skremt latter), men hun ble med når jeg kunne fortelle henne at frokosten stod klar og det var bare å stå opp.
Dette har vært en kjempe fin dag, selv om jeg utover dagen ble i dårlig form. Har småsvettet, vært kvalm og uvel. Og jeg har enda ikke blitt bedre. Så jeg får håpe det er noe som ikke setter seg så alt for godt.
I morgen skal jeg levere bil på Agdenes. Det blir gøy. En variert hverdag – det passer meg ypperlig.
I dag har jeg virkelig vært i aktivitet og det har vært så utrolig herlig. I og med at jeg startet min internship i dag, (noe dere mildt sagt har fått inn med teskje nå. Ja, jeg har gledet meg skikkelig til denne dagen og nå var den endelig her). I så fall så innebar det over 3 km ekstra på sykkelen per vei, så bare i sykling så har jeg syklet ca 12,5 km i dag.
Selv om det ikke blir en treningsøkt i den grad at jeg fokuserer på å ta meg fullstendig ut, så blir det puls og litt trening likevel. Perfekt for min del som elsker å være aktiv.
Og ikke nok med det, men jeg gikk på topptur i kveld med ei venninne på nesten 8km. Kjempe godt – rett og slett nydelig. På en måte tre økter med trening. Sykkel til og fra også en flott topptur.
Tightsen er sponset av Brazfit.
Meg og Miriam. Alltid masse latter og alltid fine samtaler.
Også overrasket hun meg meg energibar og iskaffe på toppen. Det ble jeg utrolig glad og takknemlig for. Takk <3
I dag har jeg virkelig rørt meg masse og fått opplevd utrolig mye. Masse inntrykk – rett og slett en magisk dag. Jeg sluttet på jobb klokken 16 og middagen var ferdig og spist en time etterpå. Og jeg bare kjente på hvor deilig det var å tenke på at jeg hadde muligheten til å gjøre hva jeg ville. Akkurat det jeg ville. Jeg måtte ingen verdens ting. Ikke måtte jeg lese. Ikke måtte jeg stresse. Dette er en hverdag jeg virkelig ser frem til etter studietiden. Det må jeg bare få lov til å si.
Og hva er vel bedre enn en topptur, frisk luft og godt selskap? Noen legger seg med et smil om munnen – og noen er meg.
Jeg må si jeg har hatt en bra fin sommer. Den følelsen av å kan gjøre det man har lyst til fordi man faktisk kan er noe jeg skjeldent kjenner på. Stort sett er det studiene som bestemmer hverdagen og det er ikke så mye av hva jeg vil, men heller mer hva jeg må. Men heldigvis er jeg veldig motivert til dette semesteret da det skjer veldig mye nytt. Også er det mitt siste år som student. Det er vel lov å si at jeg ikke har noe i mot at jeg snart begynner å se målet……
Men nettopp av den grunn at det er så hektisk ellers i året, så har jeg nok satt ekstra stor pris på denne sommeren. Grilling av både kjøtt og fisk er virkelig på sin plass på fine sommerdager.
BIldene er ifra tidligere i sommer.
Jeg er skikkelig glad i det å lage mat, og ikke minst det å spise god mat. Det skal så lite til for å gjøre en middag litt mer spennende.
I morgen skal jeg på jobb igjen (frisørjobben) og på onsdag skal jeg ha min første arbeidsdag hos Toyota Bilia i Trondheim. Gjett om jeg gleder meg.
Nå begynner sommeren å runde av om ikke så alt for lenge. Og det er greit. Høsten er fin den også.
Jeg er som mine nærmeste venner og bekjente vet, ikke kjent for å være ei fjellgeit eller ei som stadig vekk befinner seg i skog og mark. Men heller mer som ei som er med på gruppetimer eller løfter vekter innendørs…
Kjæresten min og jeg så på ferie til syden. Vi så også på bilferie sørover, men endte rett og slett opp med en ferie i Jotunheimen for å gå på norges høyeste fjell. Jeg lot meg ikke skremme. Ikke søkte jeg opp noe om fjellet heller. Ikke ville jeg vite hvor bratt det var, hvilket terreng jeg kom til å møte på. Hvorfor? Fordi jeg tenker så enkelt som at jeg kan ikke gjøre noe med været eller hvordan veien opp dit er. Jeg må bare gjøre den jobben det kreves for å komme seg opp.
Mange leser seg nervøse. De gir kanskje opp før de har begynt. Kall meg gal eller ulogisk. Jeg bare elsker å utfordre meg, så da blir det som det blir – tenker jeg..
På hotellet fikk vi dette rommet, og vi fikk mulighet til å spise hjemmelagd pizza. Det ble jeg overrasket over, men også veldig glad.
Vi vurderte å utsette gåturen med en dag på grunn av at været var så som så i går når vi skulle gå. Men med litt regn og litt vind så får man kjent på naturen på godt og vondt. Så vi kjørte på.
Ekstra sokker, votter osv tok vi med i tilfelle.
Og masse energi.
Vi tok med oss vin, ost og kjeks. Egen fjøl og kniv som vi tenkte å sette oss ute i marka med på kvelden etter turen. Men dette ble med oss hjem igjen. Så da får vi kose oss en annen helg.
Da var det bare å få med seg sekken og begynne å gå. Jeg var skikkelig spent på mine knær i og med at jeg har slitt litt med de etter at jeg har løpt alt for langt og mye uten å starte forsiktig. Og jeg hadde alltid den fjellvettregelen i hodet : det er ingen skam å snu….
Slik så det ut der vi skulle starte å gå.
Før dere skroller videre:
– Galdhøpiggen er Fastlands-Norges, Skandinavias og Nord-Europas høyeste fjell.
– Det har en høyde på 2 468,8 meter over havet.
– Fjellet ligger i Jotunheimen i Lom kommune i Oppland fylke, på Jotunheimplatået på ca. 2 000 moh., og selve piggen stikker 420 meter over.
Etter en km ca. Bare resten igjen. Det regnet litt, men det var så godt. Fjeset var så svett at dette var bare himmelsk.
Det var noen partier med snø. 4 partier totalt som jeg husker. Det var bratt. Skikkelig bratt. Sleipt og det var fort å skli. Det ble raskt høy puls, men det var ingen poeng i å ta det rolig. Vi jobbet godt og konkret i disse bakkene, og tok heller en pause når vi hadde passert snøen.
Gjett om jeg er glad for at jeg og kjæresten min tenker likt. Vi begge elsker å kjenne på at det er et slit og et ork. Det å være i kjelleren er noe vi begge elsker, på en eller annen merkelig måte.
Da kunne vi sette oss litt. Sjokolade, polarbrød med markell og vann. Vi hadde så mange fine og gode samtaler på veien. Det var tungt, men vi lo masse. Koset oss skikkelig, rett og slett.
Det å gå på snøen var en ting. Men å gå på steiner som var i variert størrelse var utfordrende. Jeg fikk stein over venstrefoten 3 ganger. Og tærne. Det var så vondt, men jeg bare lagde en brølelyd (haha – det er helt sant) for å få ut aggresjonen på den måten så var jeg ferdig med den følelsen. Smerte er bare en følelse….
Og når vi fikk øye på dette synet ble det jubel. Det var så fint. Noe annet enn stein liksom. Dette er høyt oppe, men det synes ikke så godt på bildet.
Til slutt var vi på toppen. Det var en utrolig følelse. Helt til jeg brøt ut i latter og sa: “men vi må jo gå ned igjen å!!”
Der kjøpte vi oss hver vår tskjorte som et minne, drakk en kopp kaffe og spiste litt mat. En bedre turvenn kunne jeg ikke hatt med. Vi passer så utrolig godt sammen. Ikke bare som kjærester, men vi har så mye til felles med tanke på at vi begge elsker å utfordre oss. Trening er vår hobby og det er kult å kan gjøre slike ting sammen.
Etterhvert begynte skyene å forsvinne. Vi fikk se så mye vakkert at jeg slet med å finne ord. Når jeg blir stille, da er det fint da.
Det er stygt å si det, men når jeg så meg tilbake å så personen som var på vei opp med snø som underlag, tenkte jeg for meg selv at jeg var glad vi var ferdig med å gå oppover. Jeg satt meg på baken å akte nedover for å spare tid, men også for å få meg en god latter. Jeg stod for mye underholdning for folk som skulle gå oppover. Og jeg tror de satte pris på å dette. Man trenger oppturer og slike øyeblikk når man går i fjellet – erfarte jeg.
Der er toppen som vi gikk ifra.
Og knærne mine sviktet meg omtrentlig halvveis ned. Det ble stopp flere ganger med inntak av smertestillende. Tårene presset på. Smerten økte. Smertestillende funket ikke litt heller. Mulig det gjorde det, men smerten ble bare større og større. Ned måtte jeg. Å det alene. Kjæresten min tilbydde seg å bære meg, men det var ikke snakk om.
Jeg fant min egen teknikk etter litt. Jeg holdte hendene mine på knærne og gikk. Det så idiotisk ut, men det var det siste jeg brydde meg om. Jeg regner med folk forsto hvorfor.
Men steiner som vrikket på seg var det utfordrende å gå. 3 ganger fikk jeg steiner over ene foten og tærne. På vei ned ramlet jeg en gang da steiner rullet ned. Men kampsporten har satt sine spor etter 9 år. Jeg landet rett i fallteknikk men nakke og hodet opp og lå rett ut med den ene armen og foten. Så jeg lå der å lo litt og syntes det var ganske kult. Så var det bare å gå videre…
Ned kom vi med et smil om munnen. Rumpen min kjente jeg ikke noe av. Kanskje ikke noe rart etter å ha aket nedover fjellet enkelte steder.
De fine luene kjøpte vi oss dagen før turen. Vi måtte ha den samme selvfølgelig.
(Resten av bildene fra nå av ble tatt med mobilen).
Så tilbake til hotellet der vi hadde en treretters og vinpakke foran oss. Vi satt der med store smil. Vi var slitne. Trette. Stolte – det var så mange følelser på en og samme tid.
Forrett
Hovedrett
Dessert
Anbefaler ikke denne turen til dere med små barn. Har du barn over 10 år som elsker fjellet, kjør på. Ellers anbefaler jeg det ikke.
Turen tok 9 timer med stopp på toppen på 1 time og 45 minutter. De har brevandring også der turen er mye enklere enn denne vi gikk på egenhånd. Der går man med tau med flere og med guide (dette er noe folk har sagt som har gått begge turene). Der var det noen barn med så jeg. Men denne turen er tøff, så du må gjerne teste den ut.
Kroppen i dag er støl i lår og legger. Knærne verker. Pulsklokken viser at jeg trenger hvile i over 8 dager, så det er ikke rart jeg føler meg litt sliten. Men overraskende bra også, så kroppen er ikke så verst.
Dette ble et langt innlegg, men det var en såpass heftig opplevelse at det bare ble sånn.
Avslutter med å takke den fantastiske kjæresten min for en magisk ferie på 3 uker, og ikke minst denne turen som ble et minne for livet. Takk for at du er du.
Jeg har tenkt en del på denne ferien nå som jeg har feire. Er det mulig å ha det så bra på ferie? Er det virkelig så fint som jeg har det? Ja, jeg har tenkt mye på dette. Det er alltid noen ulemper med ting, men jeg skal være helt ærlig å si at jeg har ikke hatt en så fin ferie i voksen alder noen sinne.
Den andre ferieuken var jeg på Røros i 22 varmegrader og sol. God mat, drikke og en stor dersj kjærlighet. Ja, jeg svever på en rosa sky, og det føles som om det aldri vil ta slutt. Så jeg må si jeg føler me heldig.
Jeg er så utrolig takknemlig for det jeg har opplevd nå i sommer. Enda har jeg denne uken igjen av ferien og på torsdag skal jeg gjøre noe crazy. Mer om det kommer. Selv synes jeg det er utrolig kult at jeg skal gjøre dette. Aldri skjedd før, så det kan være det gir mersmak, eller at det bare blir med den ene gangen. Tiden vil vise.
Det er så utrolig godt med ferie. Som fulltidsstudent så er jeg utrolig glad for at jeg har prestert å utrolig bra med kjempe gode karakterer i tillegg til at jeg jobbet en del. Dette gjorde at jeg tok valget om å unne meg tre uker ferie. 100% ferie fra både jobb og skole. Det er ikke mange studenter som gjør det, men jeg er glad for at jeg har jobbet såpass mye tidligere så jeg kunne unne meg en skikkelig god ferie.
I morgen reiser jeg vekk på nok en liten reise og ferden går til Røros. Det blir utrolig koselig med overnatting på hotell. Det begynner å bli en stund siden sist. Åh som jeg gleder meg. Som en liten unge faktisk. Så mye spennende å se frem til og ikke minst mye fint å se.
Jeg håper du har det bra og at du har fått tatt deg litt ferie du også. Regner med de aller fleste har behov for det inni mellom.
Snakk om å ha ferie. En skulle kanskje tro jeg hadde tid og mulighet til å sette meg ned for å blogge, men det har vært mer enn nok å holdt på med. Ferien startet med en god del regn de første dagene, men så ble det oppholds og sol.
Jeg må si jeg koser meg utrolig mye nå i ferien. Jeg legger meg ikke så alt for sent, jeg sover lenge (til kanskje ni…) og har ikke noe å stresse med. Nå er jeg på Hitra og her skal jeg kose meg litt noen dager til før jeg og kjæresten min reiser videre.
Bildene er ifra en annen kveld vi koset oss, men jeg må nesten ta bilder av kveldens utvalg av ost og kjeks, da det er ekstra fint nå i kveld. Så skal dere få se…
Nå skal jeg og kjæresten min kose oss skikkelig med ost, kjeks, pølse, vin med mere.
Nå skal jeg og verdens beste kose oss. Nyte tiden og ferien. Dette kaller jeg livet.
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er utrolig lei av dette regnet, men det er bare å se tilbake på bilder, så ser jeg at det har faktisk vært litt fint vær også. Selv om hudfargen sier at det ikke har vært sol, så har jeg i så fall fine bilder å se tilbake på med fint vær.
For litt siden fikk jeg tilsendt en ny sportstopp fra Brazfit som jeg tenkte jeg kunne vise dere.
Bildene ble tatt for en uke tilbake når jeg og kjæresten min var ute å gikk en lang tur på hele to timer. Det var en utrolig flott og fin tur.
Jeg elsker virkelig denne tightsen. Den er en av mine favoritter – uten tvil.
Treningsklær har jeg også pakket meg nå som jeg skal ha tre uker med ferie. Litt aktivitet må jeg få til. Selv om jeg synes det er utfordrende å finne treningsgleden når jeg er vekk ifra rutinene mine. Da blir det litt mer tiltak må jeg innrømme.
Husk at dere får 20% rabatt på Brazfit sine sider ved å benytte dere av min rabattkode: randiae20
