JEG HAR MELDT MEG PÅ WOX TRØNDELAG – IGJEN!

Da er det nok en utfordring for denne jenta. Nemlig et krevende, vått, villt, tungt, morsomt, vondt og smertefullt hinderløp.

I fjor var den på 8 km med 40 hinder. I år er det 10 km med over 40 hinder, men det hindrer ikke meg i å tøye mine grenser.

 

Bring it to me!

 

Dere kan lese om hvordan jeg beskrev min opplevelse med WOX for første gang her.

 

 

Når bildet her ble tatt, var det snakk om bare noen få timer til jeg skulle delta på løpet.

 

Nå som jeg har erfaring med løpet, vet jeg hva jeg må øve på og hva som er mine svakheter. Selv om jeg har erfaring med det, vet jeg ikke helt sikkert hva som venter meg. Men en liten anelse har jeg jo.

 

Håper dere vil følge meg på veien på min instagramkonto, @randiae

 

Det gledes. Det er ikke mer å si om det.

 

-Randi Annette-

NÅR LITT ER BEDRE FOR MEG ENN INGENTING

Endelig en liten smak på det jeg har savnet. Nemlig litt trening. Jeg hadde et ønske om å komme meg på en liten løpetur i går, men det ble ikke noe av. Men i dag så fikk jeg meg en treningsøkt, og da på sykkel.

Jeg syklet i totalt 30 minutter og jobbet i sone 5 i 20 minutter, og ja, jeg må si det var litt som en straff til meg selv – kanskje. Det var lite som minnet om det å ha det gøy, men jeg gjennomførte og greide å tyne meg skikkelig.

For dere som ønsker, så kan dere følge meg på min instagram @randiae og på Strava.

 

 

Det har vært en skikkelig dårlig periode med trening, men jeg har ikke stresset noe over det. Blir det sykdom så blir det sykdom. Så blir det ekstra godt å trene når jeg faktisk får meg en liten treningsøkt.

 

Deilig å ha et avslappet og sunt forhold til trening. Det er også noe jeg ønsker å formidle med bloggen min også. At det er ikke så viktig å telle antall treningsøkter, men heller kvaliteten på hver økt. Å at det er ikke noen andre du trenger å konkurrere med, bortsett ifra deg selv.

 

Mine treningsøkter er basert på det. Kun det å konkurrere med meg selv. Jeg kan selvfølgelig ha forbilder, men da på et nivå der jeg ikke sammenligner meg selv med de. Grunnen er enkel. Vi har trent forskjellig, har ulike mål og muligheter. Det er viktig å ikke glemme.

 

Har du noen forbilder og konkrete mål? Legg gjerne igjen en kommentar.

 

-Randi Annette-

 

 

HJEM KJÆRE HJEM

Lite kan sammenlignes med denne følelsen – følelsen av å være hjemme.

 

Det er et fantastisk fint vær. Litt vind, men det tåler vi. Solen skinner og det er så idyllisk. Jeg er svært ofte heldig med været når jeg kommer hjem. Det er ingenting å klage på.

Bildene i dette innlegget er tatt tidligere, men de forteller hvordan været er her og nå.

 

Planen i dag er å få lest en god del og jeg er godt igang. Men nå var det virkelig på tide med en god pause. Senere i dag skal jeg henge litt sammen med pappa. Han inviterte meg med på en båttur, men jeg måtte dessverre si nei og prioritere studiene. Men etter det har jeg masse tid sammen med han.

Så får vi se om jeg greier å lure meg selv til å jogge meg en tur. Jeg har ikke jogget utendørs siden desember, så jeg burde egentlig fått til en løpetur. Jeg er ikke så glad i det å jogge, men det tar jeg som en utfordring.

Jeg skulle egentlig delta i et løp, men jeg solgte min billett som jeg hadde for 10km som arrangeres 1 mars. Men grunnet en løpeskade i kneet, så var det fornuftig av meg å selge den og heller trene opp kneet mitt. Verre enn det er det ikke.

Fine, gode og snille pappan min.

 

Selv går jeg å tror at det er lørdag og har en skikkelig helgefølelse. Noe sier meg at denne uken blir lang. Men det føles helt fantastisk ut, spør dere meg.

Å til helgen skal jeg tilbake til Trondheim for å jobbe., så her må jeg nyte hvert sekund.

Det er noe med det å være hjemme. Ute i havet.
Det er virkelig noe jeg kan anbefale dere. Å for å bare nevne det, så ble min kommune Frøya kåret til NORGES BESTE HOTELL. Tenke på det dere.
Så nå er det bare å besøke Frøya og øyrekka. Det kommer dere ikke til å angre på.

 

Lag dere en god dag. Det skali så fall jeg gjøre.

 

-Randi Annette-

NÅR DET BARE ER EN TING Å SI – UBESKRIVELIG

Ja, det er faktisk ubeskrivelig. Det er nesten to måneder siden jeg var hjemme på Mausund sist gang, så nå er det bare å nyte hvert eneste sekund.

 

Pappa var så snill å lagde fiskemiddag til jeg kom hjem, noe jeg gjerne alltid foretrekker når jeg kommer hjem.

 

Og dessert ble det også. En deilig og søt berlinebolle. Det passet meg utmerket.

 

Nå skal jeg slappe av med en god bok, det vil si studering. Jeg fikk lest litt tidligere i dag også, men det gjenstår fortsatt litt jobb.

Å resten av kvelden? Jo den skal nytes med å slappe av og lade batteri. Det har vært en hektisk dag, men samtidig en veldig fin dag.

Så da er det bare å nyte hvert sekund og la roen senke seg. Men først – lesetid.

 

Og skulle du ha noen ønsker om tema du vil jeg skal skrive om eller om det er andre ting du skulle lure på, så er det bare å legge igjen en kommentar.

 

Lag dere en god kveld.

 

-Randi Annette-

NYT DAGEN – PLUTSELIG ER DEN OVER.

Hei og hopp.

Nå er det bare å nyte siste rest av helgen, før hverdagen er tilbake. Dagene går så utrolig fort, så det er viktig å nyte de små øyeblikkene.
Jeg lever i et konstant jag, som helt sikkert mange av dere også kjenner dere igjen i. Det er rutiner, jobb og forpliktelser som står på planen vår hver eneste dag.

Så mine helger der jeg har fri, ja de er virkelig hellig for min del. Litt studering blir det naturligvis, men det er noe annet å kan komme seg vekk fra bylivet for så å sette seg ned med dette i andre omgivelser.

 

Forandring fryder sies det.

 

Sjølukt, strand, sol og stillhet. Det er helgefølelsen sin det.

 

Med litt annet skotøy så hadde dette bildet sett litt bedre ut. Men det er ikke så lenge til man kan bade og ligge på stranden. I så fall velger jeg å tenke sånn. Tiden går fort nå.

Å til slutt vil jeg takke dere alle som har gitt med så mange fine positive tilbakemeldinger på blogginnlegget mitt som dere kunne lese i går, men også i dag, på Adressa.no og Trdby.no. Linken til innlegget finner dere her.

 

Ønsker dere alle en fortsatt fin søndag. Husk å nyt dagen. Plutselig er den over.

 

-Randi Annette-

VALENTINESDAGEN MIN

I dag er det som de aller fleste av oss har fått med selv, selveste valentinsdagen. Den er for mange en fin og viktig dag, men også en helt vanlig dag. Noen ganger får jeg lyst til å grave litt dypere i dette.

 

Synes enkelte at det er teit å feire fordi man selv er singel eller er sammen med noen som ikke er romantisk? At man helst hadde sett for seg litt ekstra oppmerksomhet midt i uken av sin kjære? Ikke vet jeg. Men det jeg vet er at vi alle er forskjellige.

 

Å jeg? Jeg er romantisk jeg. Jeg er både lur, kreativ og god på en slik dag. Men i år feires den ikke for min del.

Eller stopp litt. Hva er feiring av valentinsdagen?
Kan det være det lille øyeblikket på skolen når en venn fortalte meg at jeg skulle få noe i dag, men det ble glemt igjen hjemme? At den tanken er en måte å føle seg sett på? Ja, for meg er det det.

 

Eller er det glasset med saft som står på bordet, den kjeksposen som ligger ved min side i sofaen med en pakke kremost med smaken av Afrikans paprika fra TINE? Ja, kanskje det kan være så enkelt som det.

Noen ord. En ekstra tanke. Eller rett og slett saft, ost og kjeks.

 

Ja, det kan jeg leve med.

 

-Randi Annette-

ET GLEDELIG GJENSYN – OG 70 KRONER FOR ROMKAKE

I dag får jeg besøk av ei god venninne av meg som jeg ikke har sett på 1 år nå. Vi begge bor i samme by, og vi har avtalt å møtes flere ganger, men det har bare ikke blitt sånn.

Så i dag kommer hun på besøk hos meg, og da er det ekstra digg å ha noe å by på. Å når det gjelder det med å ha noe  by på, så tenkte jeg å fortelle dere at Soknedal Bakeri Ila har i dag romkake til 70 kroner. Så for deg som ikke fikk nok kake i går, så har de noe du kan bite i.

 

Selv fikk jeg ikke spist noe kake i går, så jeg tar igjen kosen i dag istedenfor.

Jeg var hos Sokendal Bakeri Ila her om dagen å tok disse bildene, og i og med at jeg så at de hadde tilbud på kake, så ville jeg være litt snill å reklamere for de selv også. Jeg har god tro på karma, så da vil jeg gjerne være litt snill og behjelpelig når jeg kan.

Åpningstiden er til klokken 17.00 i dag,  og tilbudet gjelder også kun i dag.

Håper dere som feiret i går fikk en fin dag.

-Randi Annette-

LOOK AT ME – A NEW HAIRCOLOR!

Jeg kunne helt klart ha tatt bedre bilder enn dette på en sen lørdagskveld, og da heller med kameraet mitt. Men er man lat så er man lat.

Kanskje jeg får tatt noen bilder senere. Uansett, så sitter jeg ene og alene hjemme og koser meg med serie. Noe annet fristet ikke. Ikke litt heller. Kroppen har vært så sliten de siste to ukene pågrunn av sykdom, så når jeg føler meg trøtt og sliten, så lytter jeg til kroppen.

Dagen har gått med på å jobbe, og rent lite annet.

Selfie, selfie… Selfie. Ja, det ble lite variasjon. Men hey – ville bare vise dere mine nye hårfare som for meg føles veldig mye mørkere. Men hva synes dere?

 

Hva gjør du i kveld? Legg gjerne igjen en kommentar.

 

-Randi Annette-

SJEKK DEG – DU HAR ALT Å VINNE PÅ DET!!

Jeg begynner rett på sak. Lik det eller ikke lik det. Prøv å forstå, eller la vær. Anbefal og oppfordre andre til å lese dette blogginnlegget, eller se vekk ifra det. Mitt poeng er at jeg har fått meg en tankevekker.

 

Det ble ingen forberedelser, men mer som et slag i trynet. Men fra avsenders sin side så forstår jeg at det å være kort og konkret er bedre enn å snakke mye om dette, for det er et vanskelig tema. Setningen lød som følger: Jeg har ikke flere egg igjen. Jeg kan ikke få barn.

Min reaksjon var stillhet. Jeg fikk ikke frem et ord eller noe som kunne minne om noe som var i nærheten av et ord. Det var mer som et blikk som kanskje sa mer enn hva ord kunne beskrive. Vi satt i hver vår ende av sofaen hjemme hos meg.

Jeg ble etterhvert alene da hun skulle dra hjem. Jeg begynte å gråte. Jeg gråt og jeg gråt. Jeg var så lei meg og så utrolig trist på hennes vegne. Tusen tanker strømmet på i hodet mitt.

 

Tenk om det var meg? Tenk om jeg skulle få en slik beskjed i en situasjon der jeg ville få barn? Enn hvis…. Tankene strømmet på. Jeg gråt dagen etter også. Etter å ha tatt meg sammen, tok jeg kontakt med henne. Jeg takket henne for at hun hadde tillit til meg og hadde delt dette med meg. Jeg takket henne for å være sterk nok til å dele. Sterk nok til å selv stå i det. Generelt – sterk.

 

Det å svare på alle de gangene folk spør om hun har barn. Når hun tenker at tiden er der. Høre om alle de fine opplevelsene hennes venner har med barn, å hvor mye kjærlighet barn gir. Ja, alt det som er så fint og positivt med barn.

Det hører til skjeldenhetene å høre om hvor slitsomt det er med barn. Og de mindre gode sidene. For ja, det er faktisk to sider av en og samme sak. Og det hører gjerne med å ha noen mørke dager blant glansdagene.

Jeg er 30 år. Hun er 34 år. Det kunne like så greit ha vært jeg som hadde fått en slik beskjed. Men jeg tok dette på alvor. Jeg sjekket meg og jeg fikk tilbakemelding på hvordan min kropp var med tanke på det å kan få barn. Å bare for å si det, jeg har enda tid igjen.

Om det er så utrolig hyggelig å ta opp et slikt tema, nei det er det slettes ikke. Men ja, det er nødvendig. Damer er nødt til å vite at man kan oppleve dette tidlig i tjueårene også. Så det å ta en sjekk er bedre enn å ikke gjøre det.

Selv om jeg langt ifra tenker på å få barn med det første, så vil jeg vite status. For det er nemlig ingen selvfølge at man kan få barn. Jeg har i så fall lært at jeg skal være føre var.

 

Men vis mer hensyn og ikke bland deg i andres liv og dette med barn. Det er gjerne en grunn til alt. Jeg kjenner flere som hater å få dette spørsmålet. For alt du vet kan de ikke få barn, eller at de rett og slett ikke ønsker å få barn.

Personlig takler jeg å få dette spørsmålet. Men dersom jeg hadde vært min venninne å fått slike spørsmål, hadde det knytet seg i magen. Igjen, og igjen…. Og igjen.

Lik det eller ikke lik det. Prøv å forstå, eller la vær. Anbefal og oppfordre andre til å lese dette blogginnlegget, eller se vekk ifra det. Mitt poeng er at jeg har fått meg en tankevekker.

 

-Randi Annette-

KJIPESTE AV DET KJIPESTE I EN KJIP PERIODE

Den følelsen liksom. Når det bare står på som fullt og ikke vil gi slipp. Det er aldri direkte morsomt å være syk, men nå er det en og en halv uke siden jeg ble i denne formen her. Jeg har vært i flere møter og forelesninger likevel, å har vært nødt til å bite tennene sammen.

Og i timene sitter jeg å fryser og folk nyser fra alle kanter. Kanskje ikke så rart at det tar tid å bli frisk, når alle rundt meg er syk….

Foto: Cassandra CosteMen det går vel over om ikke så alt for lenge. Det som stresser meg oppi det hele er at jeg har meldt meg på et løp på en mil, og jeg fikk jo en liten skade i kneet som jeg ikke har fått trent opp godt, så det blir en pangstart for mitt kne.

Så hvis jeg ikke kommer meg på trening innen en uke, så er det spørs om det løpet ryker.  Ikke på grunn av at det vil bli en dårlig tid og mindre bra prestasjon, for jeg kan alltids fullføre. Det er det minste problemet. Jeg kan gå også, om det skulle bli behov for det.

Men det er skaden i kneet jeg er mest bekymret over. For jeg kan ikke utsette kneet for en mil med løpetur, når det blir vondt etter bare tre km. Da må egoet legges vekk, og sunn fornuft komme frem.Så vi får se da. Om mitt første mål for 2019 ryker. Mitt første løp som er på en mil ryker, ja da blir Enge en smule sur og lei seg. Men, helsen først har jeg hørt….

 

Er du i samme situajson selv der du føler at du aldri blir kvitt forkjølelse og vond hals? Du kan trøste deg med at du ikke er alene om det.

 

-Randi Annette-