Det var ikke mye annet enn hodet som jobbet og gjorde at jeg fullførte alle reps. Det er så kjedelig når jeg løfter sykt tungt og at jeg må gjøre det så mange ganger som 4 reps og for ikke å snakke om 15(!!!) ganger. Men, jeg dødde jo bare litt inni meg og det var pyton å gå ned trapper, MEN jeg fullførte!!!
Så over til dagens middag.
‘
Eggenudler med grønnsaker og svin.
1 hel gul løk i skiver, 2 gulrøtter og litt brokkoli med litt olivenolje, hvitløkspulver og pepper.
220 grader med varmluft, over og undervarme i ca 16 minutter.
En helt fantastisk dag å se tilbake på. Jeg og pappa satt lenge ute i går der vi tok bilder og snakket om alt mulig. Det er godt å ha minner å se tilbake på. Ja, det var i går, men det er uansett noe jeg kommer til å leve lenge på.
Det som er så fint med bilder er at man kan huske historiene bak bildene mye bedre. Jeg har jo enormt mange bilder av nære og kjære, ja for å ikke snakk om meg selv. Skulle nesten ha printet ut bildene slik at jeg er sikker på å ikke miste de.
Kanelsnurrer og kaffe var slettes ikke feil her jeg sitter. Skal sies at jeg har koset meg mer enn nok denne helgen. Kake og sjokolade så og si hele helgen. Sånn luksus er det ikke mye av i Trondheim. Der er det litt strammere rammer. Men, jeg liker å skille i mellom hverdag og “ferie”. Det har slettes ikke hemmet meg i noe. Som et innlegg jeg delte forleden som dere finner på linken her, er jo et bra bevis på nettopp det.
Jeg og pappa satt ute lenge i formiddag og pratet om alt mulig. Han fortale historier om det som har vært rundt her og jeg kunne se for meg alt. Om det er noen som er flink til å fortelle historier, så er det han.
Engasjert, innlevelse og han har alltid en god latter på lur.
Her ute ved havet er det så idyllisk, så jeg må bare åpne dette innlegget med et fint bildet ifra en båttur fra påsken.
Det er jo så vakkert.
Dette er et sponset innlegg.
Frokosten er klar for å spises og i dag er det NOKA musli, 1 kokt egg og en kopp kaffe som står på menyen.
Her ute har vi huset ganske nærme havet, så jeg sitter å ser ut i mot horisonten med et hav som er blankt og nesten i ro. Det er ren terapi å være her. Jeg kjenner det gjør godt.
Fotoshoot ved havet har blitt en del av min greia her hjemme. Det regnet skikkelig, og min gode pappa måtte knipse noen bilder. Jeg med paraply og han uten. Ikke særlig høflig av meg, men jeg tror han syntes det var gøy. Bildene er ikke redigert og det tok ikke mange minuttene på grunn av at det regnet så enormt mye, men vi hadde det gøy vi.
Etter en god del kake og vaffel var det godt med en gåtur. Det finnes jo ikke dårlig vær, bare dårlig klær.
Jeg har et ønske å etter hvert kan prioritere det å gå turer i Trondheim også. Jeg går jo til jobb noen ganger, men det å bare gå en tur uten å skal rekke noe er noe jeg skal prioritere. Det handler jo stort sett om det å prioritere og det å bruke tiden riktig.
Jeg vet jeg kommer til å savne denne øya når jeg reiser igjen. Det er så fredelig og godt å være her.
Jeg synes det hører hjem hos en blogger, men for alle andre er det kanskje bare merkelig? Vi som blogger deler en god del og noen av oss deler kanskje alt. Hvorfor det er sånn at noen velger å legge ut om alt og ikke har filter er noe jeg kan forstå.
Jeg selv har skrevet om savnet jeg har når det gjelder min avdøde mor, de periodene som er tøffe og de dagene jeg er i skikkelig godt humør. Det er en del av hverdagen og det er faktisk skikkelig godt å skrive det fremfor det å snakke med en venn om det. Ofte føler man seg til bry. Men, jeg synes man skal reflektere litt mer over hva man skriver.
Jeg selv har til tider vært vel ærlig og åpen uten å kanskje tenkt over at familien min må lese det fremfor at jeg ringer, men det er så rart med det å kan skrive det. Da kan hvem som vil lese det og de som ikke har lyst kan la det være.
Men, jeg tror det er viktig for de som leser blogger også å vise en viss respekt ovenfor vi som blogger. Det kan være du har begynt å følge en blogg på det nivået at du besøker bloggen en gang i uka og at du enkelte ganger leser bare overskriften. Så lite skal det til før man blir dømt.
“Hun er sånn. Hun gjør sånn og hun skriver sånn” . Da var den bloggeren dømt.
Tenk over at det er et menneske bak den bloggen. Spør om du er usikker enn å bare dømme. Jeg selv har fått hørt at jeg ER sånn og sånn. Den typen som drikker bare shaker og som trener HVER dag. Det er mer enn hva jeg visste.
Poenget er at bloggere er forskjellige. Jenter er forskjellige. Du er ikke mer spesiell enn meg, og jeg er ikke mer spesiell enn deg.
Jeg må vel starte med å si at det er bare bortkastet da det ser ut til at sommeren er utsatt. All den jobben som de fleste av oss har lagt ned i trening for å få sommerkroppen er nå historie. Det kan i så fall se ut som at sommeren er veldig- la meg understreke, VELDIG forsinket.
Men, hva er egentlig dette med sommerkroppen hvert eneste år? Det er kanskje for sent å begynne å tenke på sommerkroppen 2015 først nå, men hva med å heller fokusere på helårskroppen? Eller slik jeg velger å se på det, helsa generelt?
Jeg har valgt å fremstå ærlig, fokusert, målbevisst og avslappet når det kommer til trening. Med det mener jeg å vise dere som er følgere av denne bloggen at jeg er ikke sunn 24 timer i døgnet. Jeg har fokus og jeg er målbevisst, men samtidig som er jeg også avslappet. Jeg har trent styrketrening i noen år nå og jeg har lært meg selv å kjenne på godt og vondt. Noe jeg regner med at jeg ikke er alene om.
Det jeg tror mange gjør er å fremstille seg selv som noe de ikke er. Eller, hvis man da følger bloggere som er i konkurranse, vil man selv bli påvirket av dette. Å dette sier jeg fordi jeg har vært der selv. Det man da glemmer er at det ikke nødvendigvis er slik for en som er utenfor konkurranse. Jeg trodde at det var viktig å være nøye med alt konstant for å oppnå resultater. Helt til at jeg ville teste ut selv hva jeg kunne oppnå ved å ha et avslappet forhold til kosthold og trening.
Jeg har selv erfaring med å leve etter “alt med måte” og det samme med treningen. Jeg har innsett at min kropp og mitt ego jobber godt sammen på denne måten.
Så sommerkroppen 2015 er for meg en historie. Jeg går heller for sunn livsstil.
Tenkte jeg skulle vise dere så fin jeg er på håret her ute i havet- det blåser nemlig.Håret kommer i siste rekke på denne dagen. Ikke vits i å gjøre noe med det. Det er jo i grunn helt fantastisk for en frisør som meg som ellers må tenke på det, å bare la det være.
Det er godt å endelig ha kommet hjem til pappa. Det er rart hvor kroppen slapper av med en gang. Det er ren terapi å reise hjem der det ikke er noe som helst forpliktelser.
Til og med min data har tatt en liten ferie så jeg må bestille meg ny. Heldigvis er pappa grei å låner bort sin i dette øyeblikk. Dataen min blir flittig brukt så jeg har renset den og gjort det jeg kan, men nå er det på høy tid å bestille seg en ny. Har fått god hjelp til å finne den “rette” for mitt bruk, så jeg må ut med nesten 6000,-. Det er en høy pris synes jeg, men den jeg har nå kostet kanskje 4000,- og den har jeg nå hatt i 4 år. Å da med masse trøbbel på slutten. Så da er det nok verdt det.
Der ser jeg at min data har våknet til livet. Den ville ikke koble seg til Internett heller, men nå spiller den på samme lag som meg.
Hører rykter om at været blir bedre i morgen og da blir det sikkert en fotoshoot og trening ute. Det er sånn det bruker å være når jeg er hjemme det.
Da var jeg plutselig ute ved havet og det er jo bare helt fantastisk å nyte frokosten uten noe som helst stress. Ingen jobb eller trening som venter, bare det å gjøre ingen verdens ting.
