Om ikke lenge er jeg klar for å trene og jeg kjenner at det er veldig greit å starte dagen med nettopp det.
Det er veldig forskjellig fra person til person om man liker å stå opp tidlig eller ikke. Det samme er det med trening også. Noen hater å starte dagen med trening, og slik som jeg, jeg elsker det.
Nå er det ikke mange timene igjen til jeg skal besøke treningssenteret og kjøre kroppen med gode styrkeøvelser. Min stil når jeg går er mindre fin da jeg er skikkelig støl etter treningen som jeg hadde på tirsdag. Hva jeg gjorde for å kjøre rumpa og lårene kan du se på linken her.
Jeg husker ikke 100% helt sikkert hva som står på dagens plan, men går ut ifra at det er kun overkropp.
I morgen skal jeg med ei venninne å trene som jeg ikke har sett på over 2 år. Hun gru/gledet seg, men hun sa jeg var flink og skulle få være hennes PT på økta. Så, hun skal få være med på en kombinasjon av over og underkropp som jeg gleder meg til. Ser for meg at det går 2 nye år før vi treffes igjen etter den økta.
Neida, jeg bare tuller.
Hun ber om hjelp og jeg skal gi henne hjelp. Det vil gå i motiverende ord, gi henne inspirajson og mestringsfølelse.
Nyt sola og det fine være dere som har det. Så skal jeg stå inne å ta for meg håret til kundene mine.
Som jeg nevnte tidligere i dag, så har jeg vært på sykehuset å tatt en del tester. Selve øvelsen gikk greit, men jeg var fryktelig spent i forkant. Å undersøkelsen gikk med på nettopp det å få strøm.
Det var kjempe snodig å se fingrene og ikke minst kroppen min ligge med rykninger på grunn av de punktene som fikk strøm.
Jeg ble tegnet på og målt opp med målebånd. Han som utførte undersøkelsen var veldig hyggelig og det å snakke om vær og vind er jo jeg som frisør skikkelig god på. Har vært igjennom den samtalen en god del – ja, jeg har faktisk mistet tellingen etter mine 9 år i faget.
Da er det bare å vente i to uker med å få svarene.
Nå skal jeg koble av med to venner. De skal spise, jeg skal drikke pepsimax og se blid og fornøyd ut.
Ha en fin kveld videre og takk for de hyggelige meldingene dere har gitt meg i dag.
Dagen jeg skal på undersøkelse på sykehuset har nå kommet. Jeg er skikkelig spent og litt nervøs. Undersøkelsen tar opptil 2 timer, så jeg glede meg ikke akkurat. Men, jeg skal vel være glad for at jeg blir sjekket skikkelig.
Karpaltunellsyndrom er noe som forekommer hos 3-4% i den voksne befolkningen. Så det er ikke den store sjansen for å få det, men har nå fått vite at noen i slekten har dette. Så det er vel i genene.
Det er jo helt sikkert ikke farlig,men det er slettes ikke noe gøy å våkne om natten av at du ikke kjenner armen eller fingrene dine nesten hver eneste natt.
Jeg som jobber som frisør er avhengig av armene mine og en operasjon er absolutt den siste utvei for min del. Kan jo ikke være borte ifra jobb over lengre tid. (Jada,jeg vet de sier helsa først).
Det står ikke om liv, så det er jo ikke noe stress sånn sett, men jeg er ikke noe glad i sykehus eller undersøkelser jeg ikke vet noe om. Tror jeg skal få strøm i kroppen. I så fall ble jeg skremt av å høre det.
Jeg har en gang eller to spilt et spill der man skal holde i en kontroll og deretter trykke når musikken stopper. Ellers, får du strøm. Jeg HATER det spillet, men det konkurransemenneske som bor inne i meg gir seg ikke. Men, det å få strøm/støt er noeav det verste jeg vet.
Det var ikke mye annet enn hodet som jobbet og gjorde at jeg fullførte alle reps. Det er så kjedelig når jeg løfter sykt tungt og at jeg må gjøre det så mange ganger som 4 reps og for ikke å snakke om 15(!!!) ganger. Men, jeg dødde jo bare litt inni meg og det var pyton å gå ned trapper, MEN jeg fullførte!!!
Så over til dagens middag.
‘
Eggenudler med grønnsaker og svin.
1 hel gul løk i skiver, 2 gulrøtter og litt brokkoli med litt olivenolje, hvitløkspulver og pepper.
220 grader med varmluft, over og undervarme i ca 16 minutter.
En helt fantastisk dag å se tilbake på. Jeg og pappa satt lenge ute i går der vi tok bilder og snakket om alt mulig. Det er godt å ha minner å se tilbake på. Ja, det var i går, men det er uansett noe jeg kommer til å leve lenge på.
Det som er så fint med bilder er at man kan huske historiene bak bildene mye bedre. Jeg har jo enormt mange bilder av nære og kjære, ja for å ikke snakk om meg selv. Skulle nesten ha printet ut bildene slik at jeg er sikker på å ikke miste de.
Etter dagens fotballkamp som befant seg her hjemme med et tap på 4-0, skinner solen like vel. Det var uansett gøy å hilse på kjentfolk.
Her ute ved havet skinner solen enda.
Kanelsnurrer og kaffe var slettes ikke feil her jeg sitter. Skal sies at jeg har koset meg mer enn nok denne helgen. Kake og sjokolade så og si hele helgen. Sånn luksus er det ikke mye av i Trondheim. Der er det litt strammere rammer. Men, jeg liker å skille i mellom hverdag og “ferie”. Det har slettes ikke hemmet meg i noe. Som et innlegg jeg delte forleden som dere finner på linken her, er jo et bra bevis på nettopp det.
Jeg og pappa satt ute lenge i formiddag og pratet om alt mulig. Han fortale historier om det som har vært rundt her og jeg kunne se for meg alt. Om det er noen som er flink til å fortelle historier, så er det han.
Engasjert, innlevelse og han har alltid en god latter på lur.
